Nå har jeg tuslet rundt i nabolaget her en god stund, men har til nå holdt meg i det skjulte... Adressen hit fant jeg frem for mange uker siden, men jeg har liksom ikke helt kvinnet meg opp til å banke på og invitere meg selv inn. Det har for såvidt vært en fin spiontilværelse -for jeg har fått sett så masse fint og lest så mye bra samtidig som jeg har sluppet å bidra selv.
Men de siste dagene har likevel lysten til å delta blitt sterkere.. Jeg har oftere og oftere hatt lyst til å legge igjen spor etter meg, og nå lar jeg det stå til: Jeg er ferdig med å vandre usynlig rundt i dette universet og prøver meg nå nølende som blogger...
Jeg gleder meg!