Jordbær

Nå er det jordbærtid. Jordbær er ensbetydende med smak av sommer. En løfterik og søt smak av deilige, late feriedager som venter.

Jay- der fikk jeg brukt skrytebildet mitt fra 17. mai-frokosten. (Check!)

Så i anledning sommerens ankomst antar jeg at det vil fremstå som aldeles normalt å vise hvordan man kan lage falske pynte-jordbær av valnøtter. Ja?

Eller, i mangel av steg-for-steg bilder, er det ikke så mye vising av hvordan, men mer forklaring av hvordan... Hvordan man kan trylle kjedelige valnøtter om til sommerens vakreste pønt.

Pkt. 1: Anskaff valnøtt.
Pkt. 2: Mal nøtt rød.
Pkt. 3: Sleng på hvite prikker.
Pkt. 4: Klipp grønn filt i jordbærblad-fasong.
Pkt. 5: Fest fin tråd i den grønne filtdingsen.
Pkt. 6: Lim de to delene sammen.

Tro det eller ei: Men nå skal resultatet være et ganske fint og relativt naturtro jordbær. Jepp.

Ord blir fattig nå...

Enjoy!

Kvalitet i alle ledd

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Men det er nok fordi jeg er veldig opptatt av at innleggene mine skal bære preg av kvalitet og mening. Her er jeg veldig bestemt- heller kvalitet enn kvantitet.

Karusellkanin

Kald brannhydrant

Valnøtt

Oppslag over printer

 

Marsipan (!)

Skilt

T- skjorte jeg bør kjøpe

Ubekvem katt

 

 

Jeg synes det er viktig med et budskap!

Månedens faktapille - Ig-Nobelpris

12. september 2013 går den årlige Ig Nobelsprisutdelingen av stabelen. Siden 1991 har det årlig blitt delt ut priser i ti kategorier, i et forsøk på å hedre forskning som tilsynelatende kun stimulerer latteren, men som kanskje også kan mane til ettertanke. Kanskje...

I 2012 gikk prisen i litteraturkategorien til The US Government General Accountability Office for deres  "report about reports about reports that recommends the preparation of a report about the report about reports about reports" (kilde).

Fysikkprisen gikk det samme året til et spennende prosjektet; nemlig  calculating the balance of forces that shape and move the hair in a human ponytail, mens en annen viktig vinner heldigvis tok på seg ansvaret for å finne ut hva som skjer når en person går mens han /hun bærer en kopp med kaffi. For mer inngående detaljer, les gjerne artikkelen med den besnærende tittelen Walking with coffee: Why does it spill?

Nå føler jeg plutselig at det ikke er så bortkastet tid å ta bilder av tekopper og maten min.

Men, på den andre siden, så fører det neppe til at jeg vinner noen priser...

For flere Ig Nobelvinnere, sjekk ut oversikt.

Uterom

Nå begynner våren så smått å komme, og i forlengelsen av dette kommer også planer og drømmer for den lille uteromsflekken vår.

Altanen vår er liten, men på planleggingsstadiet er det ingen grenser for hvilke utskeielser man kan tillate seg der, i form av møbler, planter, baldakiner, lyslenker og putebefengte soner..

I vinterhalvåret finnes ikke altanen. Den opphører å eksistere på magisk vis, i overgangen september/oktober, og dukker ikke opp igjen før omkring april...

I påsken hadde jeg plutselig behov for å ta noen bilder i dagslys, men jeg orker ikke å bevege meg særlig langt. Det jeg ville ta bilde av var et vakkert gipsegg/ gipsskål som eldstemann kom hjem med fra skolen- og som fortjente bloggeskryt.

Dermed tok jeg turen ut på altanen, som likevel var der!! Hvem visste vel det? Der ville jeg ta bilde av nevnte hjembrakte skatt. Dette synet møtte meg:

 Lekkert! Etter en kjapp rekogniseringstur i husken, kunne jeg på eminent vis dedusere meg frem til at dette måtte være resultatet av runde nummer to med lyslyktlaging. (Et så kalt ufo-prosjekt?)

Runde 1 var heldigvis litt mer vellykket:

Tydeligvis gadd jeg ikke gå langt i vinter heller! Altanen fremstår på sett og vis som et noget mislykket Room of Requirement... Den er der når jeg trenger den, men resultatet blir sjeldent slik jeg håper eller forventer.

Så, siden nødvendighetsrommet mitt opplagt ikke fungerte som et snasent fotostudio, trakk jeg ut på gaten på leit etter bedre kulisser og skikkelig med dagslys.



Jepp, jeg drar med meg hund og barn når gaten og bloggefotograferingen  kaller...

Men se så fin den var da!!?

Jada du! Det ble ikke lange turen. Vi fant nemlig ut at naboens hekk var det perfekte stedet for et gipsegg. Og siden vi først var på tur, føltes det naturlig og riktig å unne seg litt godis på ferden..

Påskesnop i påskeskål på påsketur - i vårbloggeinnlegg.

Her kommer poenget med dette innlegget:
Om du ønsker å lage et slikt vakkert gipsegg kan du se fremgangsmåten hos Billa Blå. For denne gipssaken funker gjennom hele året, selv andre steder enn i hekken til nabo`n!!

Tidløs design

Disse "pyntehusene" er laget med ca 4500 års mellomrom:

(Bilde stjålet fra Kählerdesign.com)



 Øverste bildet er av Kählers Urbania lyshus, som ifølge nettsiden til Kähler Design er  "an interpretation of our modern society and one looks like a modernistic block of flats, another calls forth associations of the interior of a church, while a third one is a classic Danish town house"

Det nederste bildet har jeg tatt på Pergamon Museum i Berlin, og viser keramikkhus fra Ishtar tempelet i Ashur ved den vestlige bredden av elven Tigris. Her prøver jeg med største selvfølgelighet å lyve på meg både historisk, geografisk, religionsvitenskaplig og arkeologisk kunnskap. Sannheten er at jeg ikke aner hva jeg snakker om, men at jeg simpelthen måtte le litt da jeg så disse husene. På 4500 år har vi ikke forandret smak og design nevneverdig- selv om funksjon og bruksområde har endret seg.

Hvis du har sterk interesse, samt godt syn, kan du lese mer om keramikkhusene fra Ashur, ca 2400 f.kr, fra det fremragende fotografiet under:

Fin ny uke der ute!

Forbrukerstøtte

Trøtt og sliten gikk jeg målløs rundt i den lokal matbutikken. Noen meter bak meg gikk to utsultede unger, og jeg visste av erfaring at tiden var knapp...Innen rimlig kort tid ville nemlig en av oss mest sannsynlig knekke sammen og lage bråk. I mitt daværende humør var sjansen stor for at jeg kom til å bli den første til å bryte sammen. SULTEN!!! En middagsplan var påkrevd. Øyeblikkelig.

Men hva i all verden lager man til middag? Hva er egentlig middag? Hodet mitt virket overhodet ikke, og de eneste middagsalternativene jeg kom på var chips, sjokoladekake, karamellpudding eller kokosboller. Og jeg var sekunder unna å gå for en av disse utsøkte rettene. Eller samtlige -og kalle det for koldtbord..

Men i slike håpløse "Hva-skal-vi-ha-til-middag-tilfeller" er det en løsning som alltid er fin å ty til: Suppe! Det er så godt, enkelt og kjapt. Jeg begynte derfor, lysere til sinns, å hente ingredienser til en kyllingsuppe jeg ofte lager. Jeg hentet kyllingfilet. Men så stoppet det opp. Jeg husket  faktisk ikke hva mer som skulle i suppen. Jeg prøvde å involvere ungene, men det var en tapt sak. De hadde allerede oppdaget hyllen med kjeks og denslags.

Fløte! Plutselig kom jeg på at det i hvertfall skulle være fløte i suppen. Et skritt nærmere...

Og hei og hurra - hva åpenbarte seg ikke på fløtekartongen? Den selvsamme suppeoppskriften jeg prøvde å mane frem fra mitt sultutmagrede og svekkede sinn:

Dæven så glad jeg ble da!!

På en, to, tre var de få nødvendige varene slengt i kurv, kjøpt og betalt og jeg var lykkelig på vei hjem. Suppen lages nemlig på rekordtid og sultens endelikt var derfor innen umiddelbar rekkevidde. Hurra!!

Og hadde det ikke vært for at jeg glemte ungene på butikken hadde denne historien hatt en lykkelig slutt.  Neida. De fant veien hjem selv - da butikkpersonalet kastet dem ut ved stengetid. Og suppen er nesten like god kaldt som varm, så de led ingen nød...

Anyhow. Jeg anbefaler herved denne oppskriften på det varmeste. Og jeg regner med at alle skjønner humoren min, og vet at jeg bare tuller. Selvsagt er ikke denne suppen særlig god kald. Seriøst!

Påsken 2013

Jeg er ikke en planlegger. Jeg er mer en håper. Eller en forventer. Ja, det er det jeg er. En forventer. Det vil si at jeg har mange forventninger. Men det skal jeg slutte med. For er det en ting påsken 2013 har lært meg, så er det at forventninger ikke blir innfridd. Uansett.

Men det verste er kanskje at jeg ikke er sikker på hva jeg egentlig forventet meg!?

Jeg forventet meg sikkert egg, sol og litt gul pynt.

Jeg håpte nok også på noen turer ut i det fri...



..krydret med spenning og håp om å finne påskeharens rede .



Forventninger om litt påskepynting og hobbyaktiviteter i heimen har nok også vært tilstede...
(Ansvarlig barn blåser ut av eggeskall, og klargjør til pyntings) 

Og dette fikk jeg! Og enda mer til; Jeg fikk sjokolade, jeg leste to knallgode bøker og jeg fikk sett 3 episoder med Poirot. Jeg mener, er ikke det omtrent optimal unyttelse av en påske? Hvorfor føler jeg meg likevel snytt? Har jeg fullstendig utopiske forventninger til livet?

Jeg burde jo være tilfreds! Jeg har jo spist egg...

..fylt med den nydeligste sjokolade!! Herlighet, hva er det mer jeg forventer?

Ok, så kom influensa på besøk. Men den ubudte gjesten var mest interessert i Eplekjekk (Ja, jeg er kjip nok til at det teller som en positiv ting..). Og ja, dette uanmeldte besøket medførte noen uvelkomne endringer i noen av planene våre. Men burde jeg ikke være voksen nok til å takle det? Burde jeg ikke brettet opp ermene og laget tidenes høytid for ungene?

Nei. Jeg valgte visst den andre veien. Jeg ble blant annet ufattelig oppgitt(les: pissesur) da jeg skulle blåse ut eggeskall til pyntings. Der skulle vi ha en hyggelig familiestund, men så holdt det på å klikke for meg når blåsingen min ikke ga noen effekt. Riktignok mistenker jeg at jeg blåste på meg en betydelig hjerneskade, men likevel..

Det endte med at jeg tømte eggene på denne måten:

Bare til å bruke fargesterk og munter maling, så blir resultatet likevel bra.? Nope! Veeldig hyggelig å leke med mor.



Jeg er tydeligvis en ufordragelig og bortskjemt person. Om ikke alt forløper som om jeg var i eventyrland, så gir jeg opp - og sturer.

 

 

Eples sanne ansikt, påsken 2013. Høytiden markerte hun  med en streng diett
bestående av rødvin, palmeolje og bitter selvmedlidenhet. (Kunstner: Rodolfo Loaizas)

Men akkurat i tide forstod jeg at jeg var på en selvdestruktiv sti, og at det var på tide å ta tak. På tide å omfavne familielykken, kreativiteten og optimismen. Og ikke tillate at litt dårlig form og et noget lavt energinivå nappet påskeidyllen rett ut av hendende. Nei, hold fast ved alt som er fint og godt.

Kort sagt: På tide å slå på stortrommen og pynte tidens påske-egg. Tatada!!

Se!! Se hva man kan få til med bare litt positiv tenkning. De vakreste frokostegg!

Jovisst tok det litt tid- og en viss sykdomsherjet mann ble kanhende noget utålmodig i sin lengsel etter å innta mat. Men som jeg med fast stemme sa: "Ta det med ro. Dette herremåltidet er det vel verdt å vente på. Snart er maten servert!"

Og bare 213 bilder senere kom den vakre maten på bordet, hvorpå den glade kokk kunne deklamerte høyt, tydelig og stolt: Vel bekommen!

Hm? Ikke lovende...

Æsj! Det var det jeg visste!!! Forventinger imøtekommes ikke!!!

Nå er det tilbake til å trøstedrikke palmeolje!! Drittpåske!