Vanity Card og GiBort påminnelse

Jeg liker sit-coms. Jepp. Enkel og grei underholdning for en enkel og grei frukt.

For tiden liker jeg godt å henge ut med Leonard, Sheldon, Penny, Howard, Rajesh, Amy og Bernadette. Aka The Big Bang Theory. Til tross for at jeg føler at jeg kjenner karakterene personlig, og dermed må nevne dem hver og en ved navn, er det ikke selve serien jeg vil løfte frem her, men en annen snodig, liten sak. Nemlig Vanity Card`ene som presenteres helt til slutt i programmet.

Alle produksjonsselskaper har Vanity Card, eller det man kan kalle en produksjonslogo. På fjernsynsserier kommer disse som oftest helt tilsist, mens de på film gjerne vises innledningsvis, slik som den berømte løven til MGM og den stiliserte fjelltoppen til Paramount Pictures.

Big Bang Theory er produsert av Chuck Lorre Productions, og deres vanity card er min ultimate favoritt. Det er her ikke snakk om en logo i vanlig forstand, men en liten godbit som krever at man pauser visningen for å få fullt utbytte. Det er nemlig god gammeldags tekst som presenteres, en tekstsnutt som variere fra uke til uke. Ja, det er faktisk som et lite blogginnlegg fra en sær, men velartikulert blogger. Jeg gleder meg alltid over muligheten til å lese vanity card fra Chuck Lorre. Og i tillegg føler jeg meg mindre lavpannet, jeg ser ikke bare på tv, må vite, jeg leser da også....

Her kommer et eksempel på et Vanity Card, helt vilkårlig valgt:

CHUCK LORRE PRODUCTIONS, #300

300. An auspicious card. To me. At the very least it represents my having had a hand in writing and producing three hundred episodes of television. Some of which were pretty good. Some of which were... in color. Additionally, it means that on three hundred separate occasions I tried to turn my one second of network time into a form of entertainment. Or, if you prefer, a form of inflammation. Some of the vanity cards were, like the TV shows preceding them, pretty good. Others were... grammatically correct. But still. 300. That has to count for something, right? That's gotta be worth some kind of attaboy. I'm certainly not being paid to write these things. In fact, there are several people at CBS and Warners who'd probably pay me to not write them. (Mental note: Look into setting up a blind auction predicated on the idea that, for the right price, I would permanently change my written vanity card to a cute picture. Maybe a photo from my most recent colonoscopy. Let's see what the market fetches.) Anyway, this is my three hundredth vanity card. I really wanted to write something that was as important as the number seemed to imply. I'm pretty sure I've failed. Attaboy!
 

Det var kanskje ikke helt vilkårlig valgt, da det tar opp temaet runde tall. Jeg mener bestemt at tallet 2 er et rundt tall. Jeg benytter derfor anledningen til å minne om min GiBort i anledning min 2 årsdag som blogger. Gode vinnersjanser, så sleng deg med :)

Dette praktverket kan ikke vises for ofte. Dette bildet kan kanskje bli mitt eget Vanity Card?
Premien er altså en Tove Jansson bok, sjokolade og en robot te-sil. Høstpakke :)

Fin, ny uke!

Vår og høst

...eller da og nå. Jeg mimrer allerede om årets vår. 


Det var jo så deilig og velkomment når vårsolen tittet inn gjennom vinduet. Solstreifet ga løfter om mange late dager.

Dager med tid til å lukte på blomstene.

Det spede og gryende livet..

Den tørre asfalten og følelsen av å endelig kunne gå med småsko.

Picnic i storslåtte omgivelser.

Jepp, det er virkelig mye fint med våren. Kanskje det er derfor min datter tviholder på den fortsatt..


Her går det nemlig fortsatt i paradishopping og picnic´ing.  Om enn med en liten justering..

Jepp. Innendørsparadis. 

Jepp. Innendørspicnic. Men ingengrunn til å bli dumdristig. Det er høst..

..så paraplyen er selvsagt med.


-Gode høstdager, alle sammen. Gjør det beste ut av dem..

Naturens mangfold

Vakker norsk natur. Sensommer. Klukkende bekker og buldrende fosser. Klar, frisk luft og høy, blå himmel. Fottur i Stølsheimen.

Mange, gode og fine samtaler mens ferden stadig går fremover. Noen ganger fort og lystig, andre ganger sakte og prøvende.

Glade barn som nyter alt det spennende fjellheimen har å by på.

Og mor som nyter alt det vakre..

Selv menneskets beste venn kjenner på lykkefølelsen som naturen byr på.

Ja, det er nesten som om det blir rent for mye for en byhund.

 

 

HVA!?

Hva skjedde her nå? Bilder lyver jo ikke?!
-For å si det slik; Jeg sover ikke like godt om natten lenger...

GiBort og åpne armer

Nå har jeg snart blogget i 2 år. Riktignok med meeget variabel frekvens. Men det er ingen grunn til å henge seg opp i detaljer når man har anledning til å feire noe. I min bok er et 2-årsjubileum vel verdt en markering, og dermed er det nå duket for en liten GiBort. En liten høstGiBort.

Hahaha- er dette laget av en som har blogget i 2 år!!? Meget slakk læringskurve...

Viktige ingredienser for en god høst er bøker, sjokolade og te, og det er enkelt og greit tanken bak denne lille GiBorten. Jeg var litt i tvil om hvilken bok jeg skulle kjøpe, men fant ut at en Tove Jansson bok var tingen. Da kan man jo krype opp i sofaen med et lite menneske eller to, og lese bok sammen. Om det scenarioet ikke frister eller lar seg realisere, så er jo bildene i seg selv verdt et studium:

Forsiden lover godt, synes jeg...



Digger streken til Jansson!

Såh! La oss snakk forretninger. Hva skal til for at denne godbiten skal bli din? Det du må gjøre er å legge igjen en kommentar hos Fruktfattet. Hun er en forholdsvis ny blogger, som sier at det ikke er så lett å komme i gang med bloggingsen. Siden jeg gjerne vil at hun skal fortsette å blogge, håper jeg at så mange som mulig legger igjen en kommentar hos henne med et lite bloggetips. Alle tips, råd, anbefalinger og innspill mottas med takk - og et lodd. Men for at jeg skal holde oversikten er det lurt å legge en kommentar her også. Veldig fint om  det linkes til GiBorten også.

Nei fader, nå ble det komplisert... Jeg prøver å samle tankene mine. Man kan altså få to lodd:
1 lodd for kommentar her + hos Fruktfattet
1 lodd for link til GiBorten.(Bruk gjerne den estetiske åpenbaringen av et bilde som ligger øverst i innlegget).

Trekningen blir 29.september.

Hvis noen lurer på hvorfor Fruktfattet blir tatt imot med åpne armer i Blogglandia av meg, så kan jeg forklare. Hun tror det er fordi jeg digger henne, men den viktigste årsaken er at hun (gir uttrykk for at hun) digger meg ved å dedikere sitt første innlegg til meg. Hurra. Sånt forblir jeg ikke uberørt av, må vite...

Håper mange slenger seg med!!

Helgens loppefunn

*Sukk*
Jævla drittmann...

Om biler og garasjer. Billedlig. Selvsagt.

Jeg har lært mye i det siste. Kanskje jeg til og med har modnet. Noe. Jeg har nemlig lært at man ikke blir bil av å stå i en garasje. Det er fin kunnskap, som lett kan overføres til mange og ulike felt i livet. Jeg nevner i fleng:

* man blir ikke varm av ullgarn og strikkepinner per se. 
Nei, disse elementene må settes sammen, og gjennom en tidkrevende og intrikat prosess av mytisk karakter kan de, etter sigende, omformes til noe varmegivende og klesplaggaktig. 
Konklusjon: Innkjøp av de enkelte bestanddeler er sørgelig lite tilstrekkelig.

* å stirre på dataskjerm frembringer ikke litterære storverk. Minimum innsatsnivå er å la fingre, eventuelt andre kroppsdeler- om man vil være alternativ eller egenrådig- berøre tastatur, for deretter å bevege disse etter et mer eller mindre gjennomtenkt system. I følge folketroen, og sannsynlighetskalkuleringer, vil man ved tilfeldig knasting tilslutt kunne frembringe Shakespears samlede verker eller tilsvarende. Likevel anbefales denne fremgangsmåten ikke. Til det er den alt for tidkrevende og fordrer dessuten at man har med seg en sjimpanse eller tre på laget. Visstnok. 
Konklusjon: Skjermstirring er underholdende, men gir akk så få konkrete og håndfaste resultater.

* eksistensielle spørsmål og en pensel gir ikke vegg ny farge. 
Om man får det for seg at man skal male for eksempel kjøkkenet, så kan det være en ide å kjøre en allerede godt oppmerket rute, se følgende grovskisse:
Trinn 1: maling, pensel, maskeringstape - sistnevnte riktignok kun for den ambisiøse. 
Trinn 2: Klin maling på ønsket overflate. 
Trinn 3: La tørke. 
Trinn 4: Fortsett med livet. I forhåpentligvis oppgraderte omgivelser.

Ikke la tanker, hjernespinn og små hendelser distrahere deg. Hold blikket på målet. Så dersom en liten, liiten flue skulle være så uheldig, og dum- la oss plassere litt ansvar her- at den setter seg på nylig malte overflate, ikke la følelsene ta overhånd. 
Ikke bli stående, med blødende, empatisk hjerte og inaktiv pensel i hånd, og stirre på dødskampen den utkjemper. 
Ikke bli dypt skuffet over at du, etter dyp sjelsgransking, velger å forlate situasjonen, uten å gripe inn - som en feiging. 
Ikke ta det som en bekreftelse på at du utelukkende er en overfladisk og ond, ond, ond person som bruker tid og penger på maling når verden er så grovt urettferdig som den jo faktisk er. Tanker og selvkritikk hjelper ingen. 
Ikke utsett malerjobben pga emosjonell utmattelse. Den vil da aldri, aldri bli ferdig.
Konklusjon: Husk hvem du er, og at du er villig til å bruke et hvilket som helst påskudd for å slippe unna kjedelige oppgaver.

Illustrasjonsfoto: Dette er ikke det samme insekt som figurerer i historien. For den lille,
dumme fluen overlevde og fløy sin vei. Hurra.

* Sminkefjerner fjerner ikke bare overfladisk pynt.
Plutselig virketrang gir ikke alltid de beste resultater. Det kan derfor være lurt å unngå plutselige innfall av driftig karakter. Dette kan illustreres med et helt tilfeldig eksempel: Hvis blikket ved vanvare faller på tastaturet ditt, og dette med ett oppleves som usedvanlig skittent og lite tiltalende, ikke grip begjærlig etter pakken med sminkefjerner-servietter som skjødesløst er slengt i din umiddelbare nærhet. De er ikke ment for det formålet du har planer om å benytte dem til nå. Ikke vask tastaturet med sminkefjerner. Riktignok vil det skinne som solen på sin første skoledag, men hysterisk skinning og renhet er ikke førstepri når det gjelder tastaturets mange oppgaver og funksjoner. Å kunne fremskaffe utropstegn, spørsmålstegn eller paranteser er kanskje ikke øverst på listen det heller, men herre så man savner dem når man oppdager at man har sminkefjernet dem vekk.

For det er det som har skjedd. Jeg har ikke alle ønskede tegn tilgjengelig lenger. Alle bokstaver er fortsatt på plass og til rådighet, takk og pris, men en hel drøss med tall og tegnsett er vasket bort. Eller, de er jo fysisk tilstede, men de nekter å manifestere seg på skjerm. Selv etter intens, brutal og gjentatt tasting på korrekt knast. En vederstyggelighet.
Konklusjon: Det er vanskelig å innta en spørrende og entusiastisk holdning til verden uten å ha spørsmålstegn og utropstegn tilgjengelig. 

Jepp, her er det sannelig mye lærdom og modning å spore. Og om jeg har hjulpet et eneste menneske med dette innlegget så har det vært verdt alt sammen... 

Heim

Nå er sommerfeiren over. Virkelig over. Hverdagen er allerede hverdagskost, og ferieturene minner. Fine minner. Likevel var det godt å komme Heim. For hverdagen er vittig. Og enda morsommere blir den om man legger et bra kommentarspor til. Slik som Heim gjør:

Mitt tips til de som synes hverdagen er litt kjedelig; Sjekk ut facebooksiden til Heim og bli underholdt.

Fine dager til den som titter innom.. og spesielt til min kjære kollega som jeg nå vant over. Hurra.