Jeg har vært litt opphengt i tapeter den siste tiden. Jeg har hatt masse planer, og har derfor også skaffet meg masse tapet. Mest små og rare tapetprøver, men også et par ruller av ulike favoritter. Men har jeg fått disse tapetene klint på veggen? Nei. I hvertfall ikke i like storstilt og omfattende grad som jeg hadde sett for meg...
Stuen har riktignok fått tapet på de vegger hvor jeg ønsker tapet, og jeg var små-euforisk da den saken var i boks, rett skal være rett. Men noe av gleden over dette har liksom bleknet nå. Visst er veggene fine, og jeg er fortsatt meget fornøyd med tapetvalget:
 |
Jo, jeg liker denne tapeten fortsatt.. (Ser du den? Der bak
tulipanene.. Dette er ment å være et bloggebilde, nemlig,
og da følte jeg at det måtte mer til enn bare tapet..) |
Men jeg visste jo at jeg safet med den tapeten vi valgte å henge opp i stuen, sånn fargemessig. Og årsaken til det trygge valget var at jeg allerede hadde bestilt meg en tapet til kjøkkenet, en fin, gul tapet som etter mitt syn ville være sprek nok til å holde liv i både kjøkken, stue og tapetbesettelsen min i overskuelig fremtid. Jeg bestilte denne tapeten for leeenge siden, og da den endelig kom hjem til meg ble jeg kjempeglad. Men siden vi da var midt i oppussingen av stuen lot jeg pakken ligge noen dager, etter en meget kort titt på herligheten. Big mistake. For da jeg endelig pakket tapeten helt ut fikk jeg se at den hadde fått en noe hard medfart på sin ferd fra Danmark. Midt på rullen var det kommet et "kakk", og dette forplantet seg dessverre gjennom rullen, slik at det for hver omgang jeg rullet ut åpenbarte seg et lite hull. Denne sirlige hullraden fortsetter så gjennomgående de første 5 meterene, minst, av min 10 meter lange rull. SUKK.
Optimist som jeg later som jeg er, tenkte jeg at dette fikses vel lett. Jeg tok kontakt med tapetselgerstedet, og fikk i tale en forsåvidt hyggelig dame. Men jeg fikk vite at dette var Posten sitt ansvar, og at jeg burde ha nektet å ta imot en ødelagt forsendelse (Jammen, jammen- det var jo ikke synlig for det blotte øye, jo!). På Posten, derimot, sa de at dette helt klart er avsenders ansvar, og de påpekte den noe skrale innpakningen av tapetrullen. Den var bare pakket inn i et tynt lag med gråpapir. Sånn står altså saken; Ingen tar ansvar for den hullete tapeten min, som samlet sett, med toll, porto og utsalgspris, har kostet meg omtrent en tusenlapp. Kjeeedeliiiig!!! Urettferdig!!!! Aaarghhh!
 |
Min, opprinnelig, ufattelig vakre tapet. Nå med hull og
dårlig fargegjengivelse. Alt blir jo feil med denne.. Buhu |
 |
Min gule kjøkkenstol savner fargeglad venn for gjensidig
vennskap og hygge.. og tur i skog og mark? |
Men, hurra, hurra, hurra, for et vakkert menneske jeg er/holder på å bli. Jeg har nemlig funnet ut at det eneste riktige er å legge hele denne sørgelige tapet-affæren bak meg. Jeg har valgt å være tapper og forsøke å ignorere det faktum at store deler av tapeten var, er og forblir ødelagt, og heller omfavne lykken over at ikke hele rullen er kaputt. Det er storsinnet av meg. Det er en uhørt positiv innstilling fra min side, og ikke minst er det hårreisende the secret-aktig. Men jeg har vært villig til å gi denne tilnærmingen en solid sjanse. Første ledd i healingprosessen min bestod av massive inntak av rødvin, og det var langt på vei en vellykket metode. Kong Alkohol trakk vennlig og bestemt et behagelig glemselens slør over tapetmassakren, og vi hadde gode stunder sammen, han og jeg. Men dessverre har det vist seg at det ikke er en metode man bør benytte seg av over lengre tidsrom. Det er plutselig så mangt og meget som glemmes i langvarig selskap med Hans Høyhet, slikt som vanlig folkeskikk og personlig hygiene.
Andre ledd i min bearbeiding av tapetperforeringen oppstod plutselig og helt av seg selv; prangende forbruk. Alle hemninger ble kastet på båten. Kjøp, kjøp, kjøp. Ingen gunn til å gnite på grunkene når du allerede har betalt 1000 kroner for en litt rar konfetti-rull, sant? Pengene mistet en stund sin verdi, sett i kontrast med tapetbomkjøpet. Dermed ble flere par sko kjøpt inn. Intet fyller et følelsesmessig hull like effektivt som et par nye sko! Men også dette måtte ta slutt. For selv om det var gøy så lenge det varte, var det ingen mulighet for at det kunne vare evig. Slutten kom idet bankkortet mitt, i et anfall av misunnelsesverdig selvinnsikt, selv-antente og deretter nektet å gi fra seg flere livstegn.
Tredje, og foreløpig siste, trinn har bestått av å fokusere på min indre og skapende kreativitet. Manisk skapertrang, uten mål og mening, oppstod i denne fasen. Jeg har heklet leke til katten. Jeg har tatt utallige "bloggebilder" ( som dette innlegget nå nyter fruktene av..) og jeg har bakt mye og ofte.
 |
| Kanelknuter. Trøstespising forkledd som kreativ utfoldelse. |
 |
| Oreokake. Lykke forkledd som sølekake. |
Jeg har heklet heklerier til å feste på kleshengere og jeg har klippet opp T-skjorter for å lage tråd/garn/avfall av dem. Jeg har heklet fine kanter på gammelt innpakningspapir og jeg har sydd en kjole.
 |
Dette fiine papiret har jeg brukt til å blandt annet kle inn esker og
lime på papp for så å hekle fin rosa kant rundt... vet ikke helt hvorfor? |
JEG HAR SYDD EN KJOLE!!! Fikk alle med seg den? Damn woman, tenker jeg om meg selv nå:
 |
Jeg har sydd en kjole til Epleblomst. Eller, redesignet en
kjole. Jeg brukte en gammel T-skjorte og litt rødt stoff. Hurra |
 |
| Det er nesten reint for mye for meg... *Stolt* |
All denne skapingen tok nesten knekken på meg... Men da jeg sydde var jeg fullkomment fornøyd. Det var virkelig gøy å sy- jeg tror det skal bli min nye ting. Nå har jeg jo kalt meg selv strikker i nesten to uker, så da er det vel på tide å gå videre!? Syerske. Jeg liker klangen av det ordet! Og på toppen av det hele, Åh store glede, så ble den virkelige og endelige spikeren i kisten aka tapetfrustrasjon-situasjonen slått inn i dag. Overraskende nok kom nådestøtet med posten: De herligste, deiligste, nydeligste retrostoffer!! Jeg er nemlig den heldige vinner av en Give Away trøstepremie. Og denne gaven var jo akkurat det en nyfrelst sydame hungrer etter! For hva i all verden skal jeg med mange meter veggpapir når jeg kan boltre meg med ville sy-planer for slike lykkebringende godbiter? Tuuusen hjertelig takk, Randi!! Din Give Away-trøstepremie trøster meg mer enn du aner!! Hurra! Bare se på dette, folkens:
 |
| De er så fine disse stoffene. Så utrolig fiine!! |
 |
| *Dån* |
 |
| *Besvim* |
 |
| *Gisp* |
Det er virkelig ikke små ting som kommer fra ditt hjerte og sinn, Randi! Tusen hjertelig takk :)
Ja, nu skinner atter solen, og jeg er så glad, så glad! Juuuhuuu!!
