Tradisjonen med å ønske hverandre god jul går langt tilbake i tid, men opprinnelig ble lykkeønskninger fremført muntlig, ved personlig fremmøte. Skikken med å sende julekort ble først vanlig i Norge omkring 1880. Det første julekortet som ble trykket, det såkalte Cole-Horsley kortet, ble laget allerede i 1843 i et opplag på 1000 stykker. Det første norske julekortet ble trykket i 1870, i Bergen ved Beier trykkeri.
Motivene på norske julekort var tradisjonelt knyttet opp mot det religiøse eller det nasjonalromantiske. Typiske gjengangere var kirker, engler, nisser og vakre vinterlandskap. Jeg antar at dette er motiv som var klassisk også i andre land, men her kommer noen julekort som med all mulig tydelighet viser at verdens julekort-kunstnere ikke har latt seg kneble eller begrense av tradisjonens standard A4 julemotiv:
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
![]() |
Kilde |
Nå merker jeg at julestemningen kommer snikene... det er få ting som sier jul i samme grad som rabiat apeangrep på Yeti. Det noe med det lidende blikket til Yetien som jeg gjenkjenner!?
Å ja, nå husker jeg. Det er slik jeg føler meg når jeg på lille juleaften oppdager bunken med uadresserte, uskrevne julekort. Dagen der jeg helhjertet vier meg til julekortskrivning kommer nemlig aldri...selv om jeg lengter etter den. Jeg klarer riktignok stort sett å få sendt ut kortene i siste liten, men da begrenses budskapet til et helt enkelt "god jul". Men pokker heller- det får duge! Det er jo i grunnen essensen i budskapet. Yihaaa!