lørdag 30. oktober 2010

Beruset på Kirsebær!

Jeg har fått en fiin Award av greie, gode Namaste.  Den ser slik ut:


                                              -Estetikk på høyt plan
(Note to self: Husk å ta tak og pønt litt på bloggen din. Motivasjonen er her!! )
Først ble jeg så glad at jeg rett og slett ble litt handlingslammet... (skrev først feil: handle lammet og så dermed umiddelbart for meg et lite lam med en stor handlevogn på vei inn i digert kjøpesenter... Stakkars lille lammet, det så litt fortapt ut.. ). For å få i gang skrivekavorkaen startet jeg med å google namaste. Da fikk jeg lære mye. Jeg visste at namaste er en hilsen- man har da snust litt på yoga i sine unge år- men den fulle betydningen var ukjent for meg. Namaste kan, i kortversjon, bety noe i nærheten av dette,:  the  belief that there is a Divine spark within each of us that is located in the heart chakra. Vakkert! 
Jeg har sett at mange fine blogger har fått denne awarden, velfortjent, og de skriver lekende og lett om det - slik virker det i hvertfall. Jeg føler at jeg må slite med ordene i dag. Til tross for det informative googlesøket mitt og oppmuntringen fra Namaste ser det ikke ut til at jeg klarer å tenne min indre gudommelige gnist (men det var kanskje å skru forventningene vel høyt opp?)
Det jeg har lyst å skrive er simpelthen: JUUUUUHUUU!!! For jeg mistenker at dette kirsebæret har gått meg fullstendig til hodet!! Jeg føler meg som Griseknoen, grisen til Emil fra Lønneberget, da Emil ved et uhell lot ham spise så mange gjærede kirsebær den gode grisen bare orket. For her sitter jeg plutselig, ikke bare med et kirsebær, nei- vidunderlige Pafrika har gitt meg enda et og godeste Kariannes verden har også gitt meg bær. Hmm- søte bær som fyller en med den herligste gladfølelse!! Jippi!!
Men, som de fleste kanskje husker, kirsebærfesten på Katthult endte med et salig kaos; et stk full gris, en gal hane og en flokk med uskyldige og livredde høns. Sistnevnte falt tilslutt livløs om på gårdsplassen!! Kirsebær kan være forræderiske slik; søte og gode og tilsynelatende uskyldig- men plutselig ligger du der i en floke og utbryter jubelgrynt for deg selv mens alt du viser dine omgivelser er en arrogant likegyldighet! Farlig!
Denne teksten føles nå litt som en flokk med skrekkslagne høns- for det er ingen av ordene som vil gå i den retningen jeg ønsker. Jeg er beruset og lykkelig over kirsebærene mine- og evner ikke annet enn å føle meg som en lykkelig liten gris... og siden griser ikke befatter seg nevneverdig med tekstanalyse og selvkritikk lar jeg det bare stå til! Men før jeg sette endelig punktum må jeg selvsagt følge opp "betingelsene" som kom med Awarden: Jeg vil fortelle om tre ting jeg brenner for og vise et bilde jeg setter stor pris på!
1. Late dager i gjørmen
2. Epler, kirsebær og skyller
3. Boikott av kjøttindustrien
Da jeg opplagt fortsatt føler meg som en lykkelig liten (og samfunnsbevisst ) gris ble min "jeg -brenner for- liste" seendes slik ut :-) En annen dag ville den nok sett helt annerledes ut!!
Dette bildet elsker jeg!




Det er av min bestefar og det sier så mye fint både om han og om livet, synes jeg. Han var en superfiin bestefar som alltid tullet og tøyset med barnebarna sine. Han fortsatte å være nysgjerrig og reiselysten gjennom hele livet sitt- og det er en viktig kvalitet, synes jeg.  Det, og at man ikke slutter å leke! Vi bør alle vedkjenne oss vår indre røver!!

Og tilsist betyr det mye for meg at jeg bor i hans leilighet nå, med min familie. Min bygårdsleilighet innehar så mange fine minner om 17.mai feiringer og hverdager fra min barndom og fra nåtiden. Jeg og mine søsken var ofte her da vi var små, og vi ble godt kjent i gatene omkring her- slik våre unger blir det nå. Mine barn er 5. generasjon som bor her og jeg har søsken i begge etasjene under meg. 
Hurra for familie og gode minner!! Og kirsebær!!

tirsdag 26. oktober 2010

Dæven så gøy det er å blogge!!!

Jeg har fått så mye påfyll i det siste her i GULLgode blogglandia at det nesten ikke er til å tro!!

Jeg har fått en utfordring fra den godeste Pafrika og selv om det nesten er en uke siden jeg fikk den (okai da- det er allerede en hel uke siden) så er den ikke glemt. Jeg er bare litt treg. Men ikke utakknemlig. Jeg setter veldig stor pris på at supergode Pafrika har fått meg til å føle meg så hjertelig velkommen her. Smask! (Synes du at jeg er litt greiere på blogg enn i virkeligheten? Litt varmere liksom? He-he-he)


Jeg har også fått den samme utfordringen fra Et lekent sinn og det synes jeg er spesielt hyggelig - for da kan jeg slå to fluer i en smekk... Neida!! "Med et lekent sinn" er en blogg jeg synes er veldig fin, med mange utrolig flotte bilder. Tusen takk for oppmerksomheten. Virkelig!

Sist, men overhodet og absolutt ikke minst: jeg har fått en Award av Namaste som jeg er kjempetakknemlig for. Tusen takk- du er bare kuler og krutt!! Jeg digger deg og din rause og herlige stil- du gjør at jeg setter mer og mer pris på å blogge og spionere her i blogglandia.

Jeg begynner med utfordringen fra Pafrika, for her er jenten som kan ta en utfordring- om ikke akkurat på strak arm så  hvertfall sakte og nølende:

(Først skal jeg bare  klippe og lime litt,  deretter må jeg tenke og filosofere litt før jeg kaster meg spontant ut i det og SÅH kan jeg impusivt svarer på alle spørsmål..)

1. What is your favorite word?
Hm? Synes dette begynte veldig så vanskelig (kanskje derfor det heter utfordring?) Jeg har egentlig ingen favorittord og er generellt veldig glad i ord. Kankje jeg kan skrive et ord jeg liker å si? Selv om jeg ikke er så interessert i betydningen av det.. Jeg liker veldig godt å si Autentisitet. Aner ikke hvorfor - og det er heller sjeldent jeg fletter det inn i en samtale. Men jeg kan godt gå å smånynne på det for meg selv..


Hm? Føler jeg allerede er på tynn is her..! Neste spørsmål, takk!


2. What is your least favorite word?
Har heller ingen direkte hatord, heller. Dette begynner dårlig. Jeg har jo lyst å ta utfordringen og ønsker derfor å dele litt her... Spurte derfor Eplekjekk om litt drahjelp ved å spørre han om han hadde noen ord han liker dårlig. Svaret kom urovekkende kjapt og kontant: "BLOGG!"


Jeg ler meg i hel!- Dette er er altså reaksjonen etter en knapp måned med blogging!


3. What turns you on creatively, spiritually or emotionally?
Jeg vet ihvertfall hvem som ikke "turner meg on" akkurat nå!! DusteEplekjekken!!


4. What turns you off?
Okai, ser at svaret over kanskje burde kommet her.. men skal prøve å være litt seriøs. 


Det verste jeg vet er urettferdighet og nedlatende holdinger ovenfor andre. Jeg håper virkelig at jeg ikke synder mye i forhold til dette.


5. What is your favorite curse word?
Her er det bare å velge- og ikke vrake. Jeg setter stor pris på litt solid bannskap og ser helst at det avleveres med innbitt følelse, snert og tydelig diksjon! Jeg innrømmer gjerne at Faen er hyppigst i bruk. En god gammel klassiker!


6. What sound or noise do you love? 
Her er det slike  "kiler- meg- i -sjelen- lyder" som får førsteplassen; Gullungene som har latterkrampe eller deres små gledeslyder som gjerne kommer i kjølvannet av en julegave eller lignende. Eller når de er så ivrig etter å fortelle noe at ordene hopper og danser i fortellingen deres. Sukk.


Ellers er jeg veldig glad i musikk, og i den forbindelsen er blant annet Mr Leonard Cohen flink til å smyge seg inn i hjertet mitt!


7. What sound or noise do you hate?
Lett. Tannleggborr. *Frysninger*


8. What profession other than your own would you like to attempt?
Denne blir ikke lett. Jeg aner ikke hva jeg skal kalle den profession jeg allerede har engang. 


Men hvis jeg kan velge utifra en Narnia/Utopia verden tankegang  - der alt kan skje- så vil jeg veldig gjerne ha en forlags/forfatter/sjokoladefabrikkeier stilling. Kan jeg? Pliiis! 


9. What profession would you not like to do?
Jeg vil i hvertfall aldri jobbe på "Sotra Betong og Video"- en oppdiktet bedrift som jeg har brukt når jeg har savnet faktiske steder til å eksemplifisere eksistensen av corporate crime og usannsynlig kjedelige arbeidsoppgaver. (Åh, jada, jeg ligger hakk i hæl på Michael Moore når det gjelder bekjempelsen av kapitalistisk maktbruk og utnytting av abeideren!)


Hvor ofte trenger jeg egentlig å eksemplifiserer dette? Lurer på om det er et høyt nok antall ganger til å legitimere behovet for en oppdiktet bedrift. Blir kjent med mange nye og skremmende sider av meg selv i denne utfordringen...


Siste spørmål (Hører jeg et lettelsens sukk nå?)


10. If Heaven exists, what would you like to hear God say when you arrive at the Pearly Gates?
Her må jeg bare innrømme at jeg forventer at et eventuelt utsagn fra Gud skal kunne overgå alt hva jeg enn kunne funnet på her. Jeg forventer en gedigen bakoversveis og håper samtidig at Gud ser gjennom fingrene på min avslappede holding til hans eksistens. 


Jeg vet at regelen er slik at jeg skal sende denne utfordringen videre, men jeg påberoper meg spesialbehandling siden jeg er nybegynner: Jeg må bli litt bedre kjent med omgivelsene slik at jeg ikke bare sender utfordringen tilbake de flinkingene som jeg mistenker allerede har mottatt denne... 


Nå hadde jeg tenkt å hive meg rundt å ta fatt på Namaste sin Award, der jeg er bedt om å skrive enten 3 ting jeg liker å gjøre eller 3 ting jeg brenner for. Men jeg er redd for at om jeg tok tak i dette med engang så ville det fremstå for en eventuell leser (er det noen som fortsatt henger med?) at det eneste Eple er opptatt av er Eple og at det eneste Eple liker er å skrive om Eple. Og det blir jo ikke riktig. Ikke helt ihvertfall..


Og for å yte Awarden rettferdighet så fortjener jo den (og Namaste) at jeg lager et eget innlegg dedikert til den. Sant? Ja- beslutningen er tatt og innlegg kommer snart!


Ha en fin dag alle sammen!!

fredag 22. oktober 2010

Bambi på isen

Jeg føler meg tidvis som Bambi på isen, både her i Blogglandia og i det virkelige liv. Og nå når det plutselig kom et- tydeligvis for mange- uventet snøfall ble denne Bambi metaforen levendegjort til det fulle... Ja, etter mindre enn et døgn med snø har jeg allerede hatt min første trynings. Og det så til de grader!!


Jeg var på tur med hunden vår, Bella, i går kveld og ble med ett litt bråkjekt og tenkte; "Ja! Vi løper alt vi kan ned denne bratte og glatte bakken midt på mørke natten!! Sikkert kjempe gøy!" Jada du, så fornøyd jeg var med den tanken 17 sekunder senere, der jeg lå med trynet godt plantet ned i en sluddpytt! Herre! 

Mens jeg lå der og bannet innbitt, og deretter mens jeg kavet med å få meg, hund, veske og det forb... hundebåndet fri fra hverandre og bakken, tuslet mange festkledde folk forbi meg på sin vei til en hyggelig bytur ( De fremstod i hvertfall veldig innstilt på at kvelden skulle bli hyggelig, for makan til glade mennesker er det lenge siden jeg har støtt på... De lo så hjertelig atte, alle som en..)

Vel vel, denne lille smakebiten fra mitt liv tilbys egentlig bare for å gi meg en mulighet til å lage et blogginnlegg om, ja- nettopp - genier fra vår egen tidsalder!! Tada!!

Neida.. Om Bambier, selvsagt!!  De er jo så fiiine!! Men jeg har ingen nipse- Bambier og det føles ikke riktig. Derfor har jeg snudd litt om på min blogglandia persona og min reallife karakter og innført spionering og lusking på ekte. I dag har jeg lusket meg inn i leiligheten til min storesøster (og nabo) og tatt bilder av hennes fiine Bambisamling. He-he-he! Jeg blogger altså om andres hjem- uten at de vet det. Og se så fiiiin:




Men, mens jeg hang i vajer fra taket i spisestuen til min søster, iført svart finnlandsshette og nattbriller og nynnet på Mission Impossible kjenningsmelodien,  smøg en nagende tvil seg over meg: Er det riktig å blogge om andres hjem, uten deres godkjenning? Det er jo ikke vondt ment, sa den lille djevelen på høyre skulder, så kjør på!! Og forsyn deg nå gjerne med litt av konfekten hennes også mens du nå første er her.."


"HEY? Det er ikke vondt ment? Parerte engelen på venstre side: "Det er i grunnen tidenes dårligste unnskyldning! En handling blir ikke bedre av at man slenger på en "det var ikke vondt ment" - på samme måte som en dårlig vits ikke blir reddet av man kaster på et  "Sa kjerringa" til slutt!!  (Med mindre det er Linn Skåber som sier det, prøvde djevelen seg spakt, for da blir det morsommere...)

Engelen vant tilsist, så med en diger konfektbit i munnen ringte jeg min søster og spurte om tillatelse. Den fikk jeg. Men jeg tilbød henne også å være gjesteblogger hos meg- for hun har veldig mye bra å vise frem. Dermed viser jeg ikke flere Bambi effekter fra hennes hjem nå, men håper det kommer noen snart- og da fra eieren selv.  Men jeg har noen Bambier i ramme som jeg synes er fine og de kan  jeg vise nå:


                                    - dette bildet kjøpte jeg på loppis forrige helg.






                      - dette fiine bildet kjøpte jeg på Fretex for mange år siden. Veldig fornøyd!





- dette er fra lokket på en metallmatboks- og det kom jeg på  litt sent at jeg hadde- men fint er det!







                          -Og denne, den fiiineste, lagde Epleblomst til meg nettopp :-)





God helg, alle sammen!

lørdag 9. oktober 2010

Overeksponering!

Jeg befinner meg i en bisarr fase, fastlåst mellom kreativ virkelyst og fullstendig tiltaksløshet. Jeg mistenker at dette kan ha noen med den siste tidens opphold i Blogglandia å gjøre. Jeg har lest så utrolig mye vitti og bra, sett så mange fantastiske bilder og latt fantasien min løpe løpsk etter å ha sett resultater av andres virketrang. Det er nesten uvirkelig hvor mye som skjer rundt om i de tusen hjem. I dette hjemmet, derimot, er det stillstand... Det er i og for seg ikke noe problem, men det er bare det at jeg klør i fingrene etter å ta fatt på et prosjekt.

Med prosjekt mener jeg ikke et slik nytte-prosjekt som faktisk kunne ha medført seg en reell forbedring eller oppgradering av hjemmet. Kunne selvsagt ha malt noen lister -og kanskje til og med  fått dem på plass? Nei, det er kjedelig og lite kreativt. Det er så uorginalt med lister oppe og nede på veggen, da passer det bedre å uttrykke sin personlighet gjennom slike installasjoner:



(Er redd for at dette faktisk sier mye om min personlighet- for slik har disse listene stått siden mars.. selv om stigen er klar for å tas i bruk... hrm!?)

Jeg kunne helt klart ha jobbet av meg virketrangen gjennom husarbeid eller støvtørking, sortering av fotografier i album eller planting av løk i blomsterkassene- men det lokker overhode ikke. Jeg har altså trang til å gjøre noe, lage noe, fikse på noe- så lenge det ikke er nyttig. Jeg har lyst å gjøre noe gøy. Jeg vil skape gull av gråstein. Hvordan går man da frem?

Første steg er selvsagt en tur på Fretex. Er man heldig er det eneste steget også - for der kan det allerede ligge klar en liten gullklump eller to som bare venter på et nytt hjem. Og selv om man ikke direkte har vært involvert i en forvandlingsprosess så føles det likevel som om man har bidratt på en skapende måte. Den følelsen henger kanskje sammen med selvbedraget man utsetter seg selv for; et innkjøp på Fretex kan ofte innebære ganske oppfinnsomme forklaringer på hvorfor man absolutt  kjøpe med seg akkurat denne skålen eller dette søte fatet..

Fretex fremstod i dag i et nytt lys. Jeg er vanligvis innom denne avdelingen en 2-3 ganger i uken da den ligger på veien mellom hjem og jobb (Se så god forklaring på mine hyppige besøk!! De har altså  ingenting med min hang og trang til skattejakt blandt gamle "lopper" å gjøre) så dette er et sted jeg kjenner rimelig godt. Men i dag var det som om komme til et helt nytt mulighetenes land. Jeg ble nesten litt sjokkert over det uendelige potensialet som lå fremfor meg. "Hvis jeg bare klipper og syr litt her", tenkte jeg, før blikket gikk fra den gamle frakken til det slitne bordet: "oy, hvis jeg bare sliper her og maler der... Eller kanskje sprayer litt!?" "Nei, vent - hvis jeg lakker dette og limer på disse gamle blondene så kan jeg.. " Jeg avbryter min egen tankerekke og beynner på en ny: "Den lysestaken kan jeg snu oppned og så feste på en skjerm... Perler!! Jeg limer på perler her og fester litt glitter..." "De gamle bladene kan jeg lage flotte postkort av.." "Ojojoj- hvorfor har ingen kuppet denne flotte rammen? Riktignok er den ødelagt, men det fikser jeg... Jeg bare filer til en list- de har jeg jo mange av strødd omkring- og så trekker jeg om et lerret med en gammel gardin og så.... "

Hjernen min kokte!! Det var plutselig ikke måte på hva jeg skulle klare å kreere- jeg følte meg som interiørkunstens og håndarbeidets MacGyver. "Gi meg litt rek-ved, en sløyfe og noen gamle Norgesglass så skal jeg møblere et rom!!"

Tilslutt skjærte fornuftens stemme igjennom. Den tilhørte Eplekjekk, overraskende nok. Vanligvis en stemme jeg velger å overhøre når jeg er på Fretex, men denne gangen var det fornuftig det som ble sagt. Han begynte pent og forsiktig med dempet stemme: "Rolig Eple, legg fra deg akvariepumpen og den ødelagte bærplukkeren.." Deretter fulgte han opp med et mer insisterende: "Kan vi vær så snill gå nå? Personalet har stirret nervøst på deg en god stund nå..." Instinktivt tenkte jeg at han bare var ute etter disse uvurdelige skattene selv, men sakte og sikkert gikk det opp for meg at jeg kanskje, muligens, overdrev min egne skapelsesevner og at jeg burde revurdere fangsten jeg holdt i mine armer.

Jeg forlot Fretex kort tid etter- uten noe nytt i vesken..

Men til tross for at jeg kanskje har utsatt meg selv for overeksponering av blogger de siste dagene vil jeg på det hjerteligste gi en takk til alle bloggere der ute som er slik en umåtelig inspirasjon! Når jeg etterhvert har klart å bearbeide alle inntrykkene skal jeg besøke Fretex igjen - med nytt pågangsmot og nye ideer! Men det blir gjerne en annen avdeling som får gleden av mitt besøk da...

mandag 4. oktober 2010

Åtti-tallet er tilbake..

Det er helt merkelig hvordan tiden beveger seg i sykluser. Nå er det 80-tallet som regjerer: Arne Treholdt saken er i avisen hver dag, Karate kid og Wall Street vises på kino og A-ha er på verdensturnè. Min umiddelbare reaksjon når jeg tenker på 80 tallet er alltid et ufrivillig og instinktivt grøss.

Estetikken fra 50-tallet er en inspirasjon, 60-tallet en glede og 70-tallet pur lykke. Men det glade (?) 80-tall gjør lite for meg. Det jeg tenker på da, når jeg er ferdiggrøsset, er selvsagt permanenten i håret, Ball genseren og haremsbuksene. Jeg vet at dette neppe er en rettferdig oppsummering av et ti-år, men det er likevel slike assosiasjoner jeg får.

Men så plutselig befinner jeg meg i en overraskende situasjon; Et bord er dekket til med plast og aviser, et utall tuber fylt av ville og flytende neonfarger står strødd utover. Midt på samme bord ligger det en haug med hvite klær..og øverst en kortfattet instruksjon for batikkfarging!! Batikk!? I neon farger!? Hva skal skje her?

Rundt bordet står vi alle sammen, iført forkle og gummihansker. Eplekjekk leser grundig instruksene og informere oss alle om den kommende prosedyren. Først må de hvite plaggene vætes før vi kan snurre, vri og vrenge dem samt kline på noen gummistrikk og tilslutt; endelig påføre ønsket (?) hysterisk farge. Skal vi virkelig utsette disse uskyldsrene hvite plaggene for  psykedeliske mønstre og farger som svir i øynene? Selv ikke i batikkens storhetstid kan disse fargene har vært sosialt aksepterte! (Man kan sikkert diskutere når batikkens storhetsstid egentlig var. Jeg vet at 70-tallet var en periode som tok imot psykedeliske mønstre med fordomsfrihet og åpne armer, men siden jeg synes batikk er stygt velger jeg å tro at det må ha vært 80-tallet!)

Både Epleblomst og Eplekart har gledet seg lenge til prosjektet. Faktisk er det Eplekart sine remedier som ligger foran oss. Alt sammen er kommet i hus i form av en bursdagsgave til Eplekart sin 9 årsdag. Gutten er nå 10 år og det er altså vanskelig å utsette prosjektet lenger.. Men uansett hva Eple måtte mene om forvandling av fine klær til... (være diplomat nå..) ikke fullt så fine klær, så blir det en veldig kjekk ettermiddag i Eplehuset. Alle engasjerer seg og det er oppriktig spennende å pakke ut de ferdigfargede klærne og se de ulike mønstrene.

Epleblomst vil selvsagt ha på seg samtlige av batikkklærne sine på skolen neste dag, men tar tilslutt til takke med bare ett. Og foruten det fornøyde ganglaget Epleblomst har på sin vei til skolen er det også andre uventede gleder for Eple; Synet av forbipasserende som kvepper forskremt til for deretter å diskre tørke vekk de tårer som naturen spontanproduserer for å beskytte hornhinnen til vertskapet. For lillejenten ser virkelig ikke riktig klok ut der hun smådanser fremover i en virvel av neon. Hun beskriver det ganske godt selv når hun lykkelig roper ut: "Mamma, det ser ut som om jeg har lekt med en regnbue!"

lørdag 2. oktober 2010

Løsningsorientert

Jeg har tenkt at den letteste veien til et blogginnlegg må være å få flest mulig bilder inn i teksten. Jeg har slitt litt med å finne de rette ordene og det rette tema for et nytt innlegg. Et bilde sier mer enn tusen ord, ikke sant? Dermed har jeg vandret rundt i hjemmet med fotoapparatet fremme, klar til å fyre løs fra hoften ved det minste tegn til estetikk; Et vakkert heklet teppe, et delikat tablå eller i det minste en skjønn pastellfarget kopp... en liten blomst? Noe? La meg legge kortene på bordet med en gang - dette er et bildeløst blogginnlegg.

Jeg har riktignok fått tatt noen bilder, men de tusen ordene som visuelt velter villig og ukritisk fra disse er ikke de fagre ord jeg håpte på.. Hjemmet og bildene mine er for noviser å regne når det kommer til løgnens edle kunst. Selv om jeg har innsett for lenge siden at jeg ikke kommer unna med å beskrive leiligheten som Shabby Chic, men noe motvillig har måtte begrense meg til bare Shabby, er jeg likevel interessert i interiør og oppussing. Først nå innser jeg at dette er en interesse jeg bare har hatt en teoretisk tilnærming til, et forhold jeg har inngått kun på det platoniske nivå, så og si.

Denne nye innsikten etterlater meg med to valg, slik jeg ser det: Jeg kan ta tak i hjemmet, omsette teori til praksis og slik få gjort mange års tanker om til handling og realitet. Dette innebærer maling, tapetsering, riving av vegger og gulv. Det medfører mengder av manuelt arbeid, kjedelige timer med malekost og endeløse timer med murpuss i øyne og nese. Eller jeg kan lære meg fotomanipulering og retusjering og slik sett få drømmeleiligheten i stand med noen tastetrykk og rødvinsglasset godt plantet i høyrehånden.

"Photoshop for dummies" bestilles i dette sekund fra Amazon.