torsdag 28. november 2013

Månedens faktapille

I dag har jeg bestilt julekort med bilde av arvingene. Og jeg gleder meg sånn til kortene blir levert hjem. For da skal jeg i ro og mak, og med sirlig kaligrafi-skrift, fylle dem med de hjerteligste og varmeste juleønsker, nyttårshåp og personlige hilsener til fjern og nær.

Tradisjonen med å ønske hverandre god jul går langt tilbake i tid, men opprinnelig ble lykkeønskninger fremført muntlig, ved personlig fremmøte. Skikken med å sende julekort ble først vanlig i Norge omkring 1880. Det første julekortet som ble trykket, det såkalte Cole-Horsley kortet, ble laget allerede i 1843 i et opplag på 1000 stykker. Det første norske julekortet ble trykket i 1870, i Bergen ved Beier trykkeri.

Motivene på norske julekort var tradisjonelt knyttet opp mot det religiøse eller det nasjonalromantiske. Typiske gjengangere var kirker, engler, nisser og vakre vinterlandskap. Jeg antar at dette er motiv som var klassisk også i andre land, men her kommer noen julekort som med all mulig tydelighet viser at verdens julekort-kunstnere ikke har latt seg kneble eller begrense av tradisjonens standard A4 julemotiv:

Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde

Nå merker jeg at julestemningen kommer snikene... det er få ting som sier jul i samme grad som rabiat apeangrep på Yeti. Det noe med det lidende blikket til Yetien som jeg gjenkjenner!?

Å ja, nå husker jeg. Det er slik jeg føler meg når jeg på lille juleaften oppdager bunken med uadresserte, uskrevne julekort. Dagen der jeg helhjertet vier meg til julekortskrivning kommer nemlig aldri...selv om jeg lengter etter den. Jeg klarer riktignok stort sett å få sendt ut kortene i siste liten, men da begrenses budskapet til et helt enkelt "god jul". Men pokker heller- det får duge! Det er jo i grunnen essensen i budskapet. Yihaaa!



torsdag 14. november 2013

Neon og måne

Jeg aner ikke hvorfor, men dette er et av mine favorittbilder - blant mine egne, vel og merke.



Som vanlig er det et uredigert bilde tatt med mobil. Jeg gidder svært sjeldent å redigere bildene mine, og jeg gidder svært sjeldent å bære med meg noe annet enn mobilen... Men jeg gidder ta bilder! Alltid!

Jeg tror jeg liker bildet fordi det var et forholdsvis uskjønt motiv. Bildet er tatt i Spania, og like ved var det langt mer fotogene motiver. Jeg har nok en lei tendens til å instinktivt forevige de pene sidene ved ferielivet; palmer, strand, solnedgang og natur. Bilder der søppel, grelle neonlys og kjipe bygninger ikke kommer med... Men schtøgge steder er jo i grunnen litt fine de og.. ?

Nå var jo ikke dette takskiltet en vederstyggelighet av utenomjordiske proporsjoner, men ei heller noe som tiltrakk blikket ved første øyekast. Likevel har altså dette blitt ett av mine favorittferiebilder.... Kan du forstå det?

 - Og mer var det kanskje ikke å si om denne saken? Bortsett fra at en spansk måne selvsagt gjør sitt, og bidrar til min liking av bildet!

søndag 10. november 2013

Utdrag fra "Emma"

I anledning farsdagen hadde jeg lyst å løfte frem en sterk og flott farsskikkelse fra litteraturen. Det er utvilsomt flere karakterer å velge mellom, og likevel er det kanskje ikke den mest imponerende fyren jeg har endt opp med å velge..?

Jeg har sett over titlene i bokhyllene flere ganger, på jakt etter inspirasjon, og jeg har lett i hukommelsen etter en annen litterær far enn Mr. Woodhouse, men nei... Det måtte bli Mr. Woodhouse. Han insisterte faktisk på det, ved å stadig poppe opp i hodet mitt! 

Mr. Woodhouse er far til Emma, den snart 21 år gamle og ugifte hovedpersonen i Jane Austens bok ved samme navn. De to bor sammen på den storslåtte engelske eiendommen Hartfield, og er alene etter at Emmas eldre søster giftet seg. Emmas mor døde da Emma var ung. Mr. Woodhouse nevnes allerede i andre avsnitt som en "most affectionate, indulgent father". Vi får vite mer om hans karakter kort etter, i forbindelse med at Emmas høyst skattede guvernante, Miss Taylor, snart skal inngå giftemål:

"The Woodhouses were first in consequence there. All looked up to them. She (Emma) had many acquaintance in the place, for her father was universally civil, but not one among them who could be accepted  in lieu of Miss Taylor for even half a day. It was a melancholy change; and Emma could not but sight over it and wish for impossible things, till her father awoke, and made it necessary to be cheerful. His spirits required support. He was a nervous man, easily depressed; fond of every body that he was used to, and hating to part with them; hating every  change of every kind. Matrimony, as the origin of change, was always disagreeable; and he was by no means yet reconciled to his own daughter`s marrying, nor could ever speak of her but with compassion, though it had been entirely a match of affection, when he now was obliged to part with Miss Taylor too; and from his habits of gentle selfishness and of being never able to suppose that other people could feel differently from himself, he was very much disposed to think Miss Taylor had done as sad a thing for herself as for them, and would have been a great deal happier if she had spent all the rest of her life at Hartfield." (Utdrag fra Emma, utgitt 1816 - Jane Austen)

Og her merker jeg hvor godt jeg liker denne boken; jeg har store problemer med å slutte av utdraget. Jeg har lyst å dele alt! Pride and Prejudice - med selveste Mr Darcy - er favoritt Austen-fortellingen min, men Emma og Mr. Knightley ligger søren ta meg ikke langt bak. Anbefales varmt!


Ikke Hartfield, men modell av Galtvort. Men storslått og britisk er det, og da er det vel passende illustrasjon til teksten...?

Men tilbake til dagens hovedperson: Årsaken til hvorfor Mr. Woodhouse har gjort inntrykk på meg ligger kanskje ikke så mye hos ham, som hos omgivelsene hans. Når jeg leser denne boken slår det meg hvor forståelsesfulle, rause og tolerante alle er mot denne eldre, snille, men litt irriterende, mannen*. Bare beskrivelsene "His spirits required support" og "gentle selfishness" gjør meg glad. Her er det en far som blir godtatt og elsket slik han er, uten at Emma lar hans fobier, engstelser og særheter hindre henne i hennes liv. 

Fint.

* Her hopper jeg galant over analyser hvor kjønnsroller,status, penger, makt og posisjon tas i betraktning...