Hvorfor stoppe der, forresten? Kanskje jeg bare burde la Picasa overta og la programmet lage en fin presentasjon av de siste, tja, la oss si, 10 årene mine!? Jeg lar gjerne og villig maskiner overta mest mulig av oppgavene mine... Siden digitalkamera kom i hus er det gått stadig nedover med fotoalbum og papirversjoner likevel. Jeg trenger altså hjelp med den oppgaven. Jeg tar ekstremt mange flere bilder nå enn før, men ingen av fotoalbumene våre har bilder i seg som er yngre enn 4 år. Tror jeg.
Det er ikke ofte jeg blar i dem heller, nemlig. Men i går hadde jeg faktisk en liten fotoalbum-mimre-tur sammen med Epleblomst. Hun ville se bilder av hunden jeg hadde før hun ble født. En hund som var veldig viktig for meg (som jo hunder gjerne er for eieren sin...) og som derfor har hatt hovedrollen i ganske så mange historier jeg har fortalt ungene. Så der satt vi altså, vi to, og bladde i et gammelt fotoalbum. Et album som jeg lagde da jeg var bare 14 år. Det var nemlig da jeg endelig, etter år med mas, fikk min egen hund. Min egen, lille, søte Papillon. Som viste seg å være alt annet enn søt... men elskelig som bare det, likevel. For en hundegal tenåring.
Epleblomst synes nok at den lille "sommerfuglhunden" min var myye søtere enn den bastarden (Ops, designhunden, mente jeg..) som vi har skaffet oss nå, sånn rent utseendemessig. Men når jeg forteller røverhistoriene om min gale (og, ja, barnehatende) hund setter hun virkelig stor pris på blandingsen Bella likevel. For Bella´en vår er bare en glad og lykkelig liten sak. Hele tiden!
Nå skriver jeg meg langt ut på viddene her. Bilder. Picasa. Det var det jeg holdt på med. Hm- nå spørs det om jeg fortsatt kommer til å like det programmet, for nå skal jeg prøve å laste inn de gøye montasjene mine... Selv om jeg sier at maskiner gjerne kan ta over mange oppgaver for meg, er det svært sjeldent at de er interessert i det selv. Er nemlig ikke på godfot med teknologien har det vist seg, men jeg prøver nå å endre på det:
Jepp. Jeg har vært raus med montasjeviljen her! Picasa må ha storkost seg i mitt samarbeidsvillige og naive selskap. Mengder er ikke nødvendigvis synonymt med best. (Men ofte er det jo nettopp det... Tenk bare på sjokolade, sko og latter! Mmmm.)
Pytt, pytt- jeg kliner til med resten av kreasjonene mine:
-Fabelaktig marked i Budapest. Mat, mat, mat. Viktig, det!
- Dette ble solgt ved en av bodene på julemarkedet. Tørket krydder og frukt tredd på tråd. Fantastiske dufter!! Faktisk så godt at jeg planlegger storproduksjon av disse selv.
Tilslutt kommer noen bilder som er av meget grumset og utydelig kvalitet. Jeg brukte ikke blitz, eller lang tid, men måtte bare ta noen bilder fra denne utrolig koselige cafeén:
Ser nå at når jeg peiser på med X-antall bilder i en montasje så hjelper ikke det særlig på, spesielt når bildene i utgangspunktet er mørke og uklare... Men det var bare et helt fantastisk sted med flotte møbler, retrotapeter og nydelige lamper, samt en helt utrolig samling av gamle leker som var stilt ut over hele lokalet. Flott sted. (Dere får bare ta mitt ord for det). Og øl hadde de jammen og!
Da må jeg sannelig gi meg for kvelden. Jeg har nemlig en liten overlykkelig og ivrig sak som gjerne vil ut på kveldstur, og som er veldig flink til å formidle at det egentlig haster litt nå... Hvor er maskinen som kan påta seg denne jobben?