tirsdag 3. desember 2013

I år.....

...skal jeg bygge et flott pepperkakehus! Jeg skal!

De nærmeste dagene skal jeg bruke på planlegging, innkjøp, gjennomføring - og ikke minst presentasjon - av pepperkakehusdrømmen 2013 (gled eder). Jeg har derfor dessverre ikke tid til blogging akkurat nå, men slenger frekt nok ut et resirkulert innlegg fra julen 2011. Det meste er dessverre like aktuelt i år som det var den gang da...

Legg listen lavt (-publisert 14.desember 2011)

Mine juleforberedelser består stort sett i å stadig senke krav og forventninger tilstrekkelig. Legges listen lavt nok i tide setter juleidyllen inn med et smell! Standarden på hjemmets kaker, gaver, forberedelser og juleestetikk gis slik sett en reell mulighet til å innfri de håp og drømmer man måtte besittet for den kommende julehøytid. Det er sterkt redigerte håp og drømmer riktignok, men likevel..


Føl deg gjerne fri tidlig i september. Da er det helt på sin plass å vurdere å gi samtlige i slekten en hjemmestrikket mariusgenser med dertilhørende votter og lue. Leenge til jul, og hvor vanskelig kan det egentlig være? Vær raus og sett av en uke til hvert sett. Fryd deg så over at det regnestykket gir deg masser av tid til overs. Hvorfor ikke lage all mat fra grunnen i månedene fremover? Kjøp deg et lam, og la det gå løs i guds frie til potetene er klar. Der har du med ett pinnekjøttet på plass. Så godt som. 


Siden julemiddagen ser ut til å lage seg selv, virker det kanskje nå forlokkende å bruke overskuddet til noe så hyggelig som konfektlaging. 12 sorter. Med hjemmelaget sjokolade. Og hjemmelaget marsipan. Og hjemmebrygget kirsebærlikør. Selvsagt! Man kan invitere venner, familie og bekjente. Og tidligere kollegaer. Og er ikke dette også den perfekte anledning til å ta opp igjen kontakten med venninner fra barneskolen? Tenk, så kooselig! Best å lage noen hyggelige invitasjoner med en gang. Fint å begynne forsiktig, som for eksempel med å lage papiret... 


Ah, det er som jeg alltid har trodd. Med god planlegging får man plass til det meste.


Dette er kanskje mitt favorittstadium i julerusen. Alt er mulig og ingenting umulig. Ingenting! Hekle et to meter høyt juletre? Hvorfor ikke? Litt sukkervann til slutt og det står som en påle. Garantert. Tenk på alle barnålen man slipper å stri med. Genialt. I grunnen veldig tidsbesparende... Lurt. Male om stuen i en lunere og mer julete farge? Det er gjort på en liten ettermiddag, og så rasende enkelt det vil være å endre på det i tide til nyttårsfeiringen.. 


Men så, når julen faktisk nærmer seg, da begynner den egentlige jobben. Man må med hard hånd og kritisk blikk luke vekk de villeste planene. Det går forsåvidt på rutinen etterhvert, men deretter må også flere av de planene man innerst inne faktisk trodde man skulle realisere, også avlyses. Det er verre. Kill your darlings! Konfektlaging- det trodde jeg virkelig at jeg skulle få til i år. Virkelig. Men nei, jeg ser nå at den planen også må legges død. Det går forsåvidt greit så lenge man holder blikket festet på premien. I år er det én ting jeg virkelig har prioritert og det er pepperkakehuset. I år er nemlig året da alle mine ambisjoner, håp og visjoner for julen 2011 skulle inkarneres i et praktbygg av bibelske proporsjoner!


Er dette mitt? Nei. På min inspirasjonsrunde fant jeg dette (her). Fiint.  


Dette var også fint. Men jeg tar en råsjans og legger listen høyere i år!!


Nå snakker vi!! Husbygger med visjoner! 


Trommevirvel!!! Eplefamiliens praktverk avdekkes herved:



Hva!? Hva er dette? Selv med "redigering" av bakgrunnen,  for å forsøksvis gi
bildet et drømmende uttrykk, er  dette laaangt fra min pepperkakehusdrøm ...


Skal jeg aldri lære!? 


Jeg må holde meg til planen: Senk ambisjonsnivå! Senk forventningene! Øyeblikkelig! Og, som ved ett trylleslag er disse to "husene" plutselig noe av det flotteste jeg noensinne har hatt æren av å hvile blikket på!! *Smelt* Så effektivt kan det nemlig være. Det krever øving og atter øving, men prøv det- belønningen er en stressfri og overveldende julefølelse!  er jeg lykkelig over at mitt hjem berikes med et pepperkakehus okupert av diger sjokoladepingvin, komplett med utedo - som etter sigende angripes av et frådende kjempeekorn! Dét er vel jul, det!?


10 dager igjen- og på tide å begynne å strikke Mariusgensere!!

torsdag 28. november 2013

Månedens faktapille

I dag har jeg bestilt julekort med bilde av arvingene. Og jeg gleder meg sånn til kortene blir levert hjem. For da skal jeg i ro og mak, og med sirlig kaligrafi-skrift, fylle dem med de hjerteligste og varmeste juleønsker, nyttårshåp og personlige hilsener til fjern og nær.

Tradisjonen med å ønske hverandre god jul går langt tilbake i tid, men opprinnelig ble lykkeønskninger fremført muntlig, ved personlig fremmøte. Skikken med å sende julekort ble først vanlig i Norge omkring 1880. Det første julekortet som ble trykket, det såkalte Cole-Horsley kortet, ble laget allerede i 1843 i et opplag på 1000 stykker. Det første norske julekortet ble trykket i 1870, i Bergen ved Beier trykkeri.

Motivene på norske julekort var tradisjonelt knyttet opp mot det religiøse eller det nasjonalromantiske. Typiske gjengangere var kirker, engler, nisser og vakre vinterlandskap. Jeg antar at dette er motiv som var klassisk også i andre land, men her kommer noen julekort som med all mulig tydelighet viser at verdens julekort-kunstnere ikke har latt seg kneble eller begrense av tradisjonens standard A4 julemotiv:

Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde


Kilde

Nå merker jeg at julestemningen kommer snikene... det er få ting som sier jul i samme grad som rabiat apeangrep på Yeti. Det noe med det lidende blikket til Yetien som jeg gjenkjenner!?

Å ja, nå husker jeg. Det er slik jeg føler meg når jeg på lille juleaften oppdager bunken med uadresserte, uskrevne julekort. Dagen der jeg helhjertet vier meg til julekortskrivning kommer nemlig aldri...selv om jeg lengter etter den. Jeg klarer riktignok stort sett å få sendt ut kortene i siste liten, men da begrenses budskapet til et helt enkelt "god jul". Men pokker heller- det får duge! Det er jo i grunnen essensen i budskapet. Yihaaa!



torsdag 14. november 2013

Neon og måne

Jeg aner ikke hvorfor, men dette er et av mine favorittbilder - blant mine egne, vel og merke.



Som vanlig er det et uredigert bilde tatt med mobil. Jeg gidder svært sjeldent å redigere bildene mine, og jeg gidder svært sjeldent å bære med meg noe annet enn mobilen... Men jeg gidder ta bilder! Alltid!

Jeg tror jeg liker bildet fordi det var et forholdsvis uskjønt motiv. Bildet er tatt i Spania, og like ved var det langt mer fotogene motiver. Jeg har nok en lei tendens til å instinktivt forevige de pene sidene ved ferielivet; palmer, strand, solnedgang og natur. Bilder der søppel, grelle neonlys og kjipe bygninger ikke kommer med... Men schtøgge steder er jo i grunnen litt fine de og.. ?

Nå var jo ikke dette takskiltet en vederstyggelighet av utenomjordiske proporsjoner, men ei heller noe som tiltrakk blikket ved første øyekast. Likevel har altså dette blitt ett av mine favorittferiebilder.... Kan du forstå det?

 - Og mer var det kanskje ikke å si om denne saken? Bortsett fra at en spansk måne selvsagt gjør sitt, og bidrar til min liking av bildet!

søndag 10. november 2013

Utdrag fra "Emma"

I anledning farsdagen hadde jeg lyst å løfte frem en sterk og flott farsskikkelse fra litteraturen. Det er utvilsomt flere karakterer å velge mellom, og likevel er det kanskje ikke den mest imponerende fyren jeg har endt opp med å velge..?

Jeg har sett over titlene i bokhyllene flere ganger, på jakt etter inspirasjon, og jeg har lett i hukommelsen etter en annen litterær far enn Mr. Woodhouse, men nei... Det måtte bli Mr. Woodhouse. Han insisterte faktisk på det, ved å stadig poppe opp i hodet mitt! 

Mr. Woodhouse er far til Emma, den snart 21 år gamle og ugifte hovedpersonen i Jane Austens bok ved samme navn. De to bor sammen på den storslåtte engelske eiendommen Hartfield, og er alene etter at Emmas eldre søster giftet seg. Emmas mor døde da Emma var ung. Mr. Woodhouse nevnes allerede i andre avsnitt som en "most affectionate, indulgent father". Vi får vite mer om hans karakter kort etter, i forbindelse med at Emmas høyst skattede guvernante, Miss Taylor, snart skal inngå giftemål:

"The Woodhouses were first in consequence there. All looked up to them. She (Emma) had many acquaintance in the place, for her father was universally civil, but not one among them who could be accepted  in lieu of Miss Taylor for even half a day. It was a melancholy change; and Emma could not but sight over it and wish for impossible things, till her father awoke, and made it necessary to be cheerful. His spirits required support. He was a nervous man, easily depressed; fond of every body that he was used to, and hating to part with them; hating every  change of every kind. Matrimony, as the origin of change, was always disagreeable; and he was by no means yet reconciled to his own daughter`s marrying, nor could ever speak of her but with compassion, though it had been entirely a match of affection, when he now was obliged to part with Miss Taylor too; and from his habits of gentle selfishness and of being never able to suppose that other people could feel differently from himself, he was very much disposed to think Miss Taylor had done as sad a thing for herself as for them, and would have been a great deal happier if she had spent all the rest of her life at Hartfield." (Utdrag fra Emma, utgitt 1816 - Jane Austen)

Og her merker jeg hvor godt jeg liker denne boken; jeg har store problemer med å slutte av utdraget. Jeg har lyst å dele alt! Pride and Prejudice - med selveste Mr Darcy - er favoritt Austen-fortellingen min, men Emma og Mr. Knightley ligger søren ta meg ikke langt bak. Anbefales varmt!


Ikke Hartfield, men modell av Galtvort. Men storslått og britisk er det, og da er det vel passende illustrasjon til teksten...?

Men tilbake til dagens hovedperson: Årsaken til hvorfor Mr. Woodhouse har gjort inntrykk på meg ligger kanskje ikke så mye hos ham, som hos omgivelsene hans. Når jeg leser denne boken slår det meg hvor forståelsesfulle, rause og tolerante alle er mot denne eldre, snille, men litt irriterende, mannen*. Bare beskrivelsene "His spirits required support" og "gentle selfishness" gjør meg glad. Her er det en far som blir godtatt og elsket slik han er, uten at Emma lar hans fobier, engstelser og særheter hindre henne i hennes liv. 

Fint.

* Her hopper jeg galant over analyser hvor kjønnsroller,status, penger, makt og posisjon tas i betraktning...

torsdag 31. oktober 2013

Månedens faktapille

"Ta en kikk på en globus, og det du ser, er verken mer eller mindre enn et snapshot av kontinentene som de har vært i bare en tiendedel av èn prosent av Jordens historie".




Månedens faktapille er herved servert! En kraftig liten sak hentet fra boken En kort historie om nesten alt av brilliante Bill Bryson.
 

søndag 27. oktober 2013

Flyfoto

Så spennende bilder tar jeg på fly;



Nina Katchadourian derimot, er litt mer krativ;







Bildene er selvportretter tatt med mobilkamera - på toalettet på ulike flyreiser, og med rekvisita som er lett tilgjengelige under flyvning.

Motivet og stilen etterligner, som vi alle selvsagt umiddelbart identifiserte, klassisk flamsk portrettkunst fra 1500-tallet. Og jeg er imponert!



Les gjerne mer om prosjektet hennes: Lavatory Self-Portraits in the Flemish Style

Fader, gjett om jeg skal ta kulere bilder fra nå av....

lørdag 19. oktober 2013

Spiselig årshjul

Høst er synonymt med innekos. Innekos betyr fyr i peisen, stearinlys og selvsagt god mat og god drikke. God mat hjelper til når det gjelder å takle kulde og mørke over lengre tid, føler jeg, og er en essensiell del av høsten min.

Når jeg tenker meg litt om, synes jeg at mat er særdeles viktig om vinteren også. Det er jo en årstid som først og fremst er preget av julen, høytiden som strengt tatt er en månedslang orgie i fråtsing. Men deretter kommer våren. Ah herlige våren! Da er fokuset kanskje på noe annet enn mat...? Selv om det selvsagt er litt deilig å unne seg noe ekstra for å feire at naturen vekkes til live igjen... Og la oss ikke glemme høytider som påske og pinse og de små utskeielsene de kan mane til...

Om sommeren er det ikke mat som er det viktigste. Da er tiden kommet for å bare nyte varmen og hverandre, gjerne med noen picnik`er og grillfester og noen eksotiske matopplevelser på ulike feriedestinasjoner - og kanskje også noen mellommåltider preget av melon, jordbær, fruktsalater, is og kaker...

Der var jeg visst tilbake til høsten igjen, som fortsatt lokker med sine varme gryter og supper, fårikål og.... Nei, jeg må nok bare være ærlig; Mat er alltid viktig (Duh) og jeg er veldig glad i god mat. Likevel er jeg ikke utpreget glad i å lage mat. Eller, jeg er kanskje det, men det er som oftest bare en plikt og rutine, noe som bare må gjøres. Derfor blir jeg alltid glad når jeg finner enkle oppskrifter på gode og raske måltider, slik som denne hverdagsgleden her:

Pasta med broccoli, bacon, parmesan og pinjekjerner.

Vi har laget denne retten mange ganger etter at vi oppdaget den på Mat på Bordet, og vi blir ikke lei. Derfor tipser jeg om denne her på bloggen, og sikrer samtidig at jeg ikke roter vekk oppskriften ;)

torsdag 3. oktober 2013

Alle hjerter fryder seg

Det er mye man kan fryde seg over. I hvert fall om man leter litt.

Hverdagshjertet mitt gleder seg over:

* Skikkelig frisk og deilig frukt.


* Deig som hever.



* Små hverdagsoverraskelser.



Asfalthjertet mitt fryder seg over:

* Høy himmel over bygårder.



 * Regnbue over vakker husrekke: 



* Høstblomster langs fortauet.




* Dramatiske ettermiddagsregnskurer.





* Solbrann i våt asfalt.





Naturhjertet mitt fryder seg over:

* Det som avdekkes ved lavvann. 



* Vanndråper i morgentimene.


* Båtliv


* Matauk





Kreahjertet mitt fryder seg over:

* Tilegnelse av ny kunnskap.


Følelsen fullførelse gir.



Bloggehjertet mitt er fornøyd med at jeg med dette innlegget hiver meg med på Mandagstema # 94 høstens farger hos Alt som er vakkert.

Sjekk gjerne ut alle de fine bidragene der :)

fredag 27. september 2013

Månedens faktapille- tre

Tallet tre er et spesielt tall. Vi har tre dimensjoner; lengde, bredde og dybde. Det finnes tre primærfarger og vi bor på den tredje planeten fra solen.

Vi opererer med en tredelt forståelse av tid; fortid, nåtid og fremtid. Trekanten er dessuten et hyppig brukt symbol i mange religiøse og okkulte sammenhenger, og representerer blant annet den hellige treenighet (Polarimagazine.com). Videre deler vi ofte verden inn i tre riker; planteriket, dyreriket og mineralriket (selv om det strengt tatt ikke holder mål(Blyttia 64(3), 2006)).
 

Tallet tre har også en spesiell plass i eventyr, og klassiske eksempler på dette er de tre bukkene Bruse, de tre brødene Per, Pål og Espen Askeladd, de tre prøvelser som helten utsettes for, eller det faktum at motiver / hendelser ofte gjentas tre ganger i fortellingene.

Her er et eksempel på motiv som gjentas tre ganger:






Meget virkningsfullt, ikke sant?

I numerologi, som kan kalles for "kunsten å forutsi ting ved hjelp av tall" , står tallet 3 for mangfold, skaperkraft, vekst og fremadrettet bevegelse. Tallet står også for kreativitet.(Wikipedia)

Noen numerologer mener at tall kan styre våre liv, og baserer dette på en forestilling om at universet er bygget opp av forskjellige vibrasjoner som korresponderer med ulike tall. Her kan man jo kanskje påpeke det tvilsomme ved å tillegge betydning til vilkårlige og menneskeskapte konsepter som tall og ord (Sceptica.dk), men man kan også gi en god bæng i det, og prøve det ut. For gøy.

For i følge numerologien er altså hele universet styrt av tall, og alt kan reduseres til et enkelt nummer(fnis): Så, hvis jeg ønsker å finne ut hvilket tall som symboliserer "Eple" må jeg først finne ut hvilket nummer i rekkefølgen de enkelte bokstavene har i alfabetet; E = 5, P =16, L = 12. Til sammen blir dette mitt favoritt-tall 38. Hurra! Men tallet skal reduseres ytterligere, helt til bare et enkelt tall gjenstår. Altså: 3 + 8 = 11, som igjen blir 1 + 1 = 2. 

Tallet to, altså. Og ikke 3. Som jo er det tallet jeg prøver å skrive om. Og som ble det tallet jeg fikk da jeg regnet ut dette første gang... Hvilket er bakgrunnen for at jeg valgte å skrive om numerologi i dette innlegget... Pokker.

Men hvorfor dette behovet for å skrive om tallet 3? Jo, fordi i dag er det nøyaktig 3 år siden jeg blogget for første gang. 3 år med varierende grad av bloggeaktivitet / bloggekvalitet!! (3 ganger 3 hurra!!)

En merkedag altså. Som nå markeres med et meget haltende innlegg om tre. Som ifølge Ikkepedia for øvrig kan beskrives slik: Et tre er en overdrevent stor plantevekst som ofte opptrer i gjenger rundt om i verden. Trær er sosiale og bevisste, men svært trege i forhold til menneskers oppfatning av tid. (Ikkepedia)

Muligens et tregt tre, men like fullt et vakkert tre. Og noe forfengelig der det bevisst
speiler seg... og muligens lengter etter en flokk..?

Alle gode ting er tre, som kjent, så hva nå? Quo vadis, eplis? Tviler på at det blir 3 nye år, men jeg sliter meg heller ikke ut på bloggingen.. Enn så lenge får det rusle og gå litt til...

Men jeg benytter uansett anledningen til å takke aller hjerteligst for alle besøk, kommentarer, tilbakemeldinger og for all inspirasjon jeg har fått gjennom bloggingen. Tusen takk :)


tirsdag 17. september 2013

Dolk i hjertet?

Eg har vore på utstilling. Eg vart skuffa. Skuffa over at eg vart skuffa.

Kven trur eg at eg er? Som kan sjå vakre verk av ein smått genial mann, og likevel tillete meg kjensla av at det vart feil? Feil for meg.

Eg er skuffa over meg. Eller, det er da eg burde vera. Men da er no so. Nett no gjer eg litt blaffen i meg. Synast at eg er ein kravstor og irriterande person. Kjem ofte i vegen for anna som kunne vore kjekt, der eg breier meg og seier Meg! Meg! Meg!

Kan eg ikkje berre halda kjeft, og late andre stemmar få sleppa til?

Sjå sjølv du, og sei meg so om eg ikkje er ein sjølvgod tulling. For dette burde då vel vera bra saker?














Jeg har altså vært på Dolk sin utstilling "Wildlife"galleri se, og selv om jeg på mange måter likte det jeg så, er jeg nok såpass forutsigbar at jeg ikke heelt fant det passende å se street-art arrangert og på utstilling...




Jeg liker det jeg liker slik jeg liker det. *sukk* 

mandag 9. september 2013

Smågodt for 30 kroner..

I løpet av sommeren har jeg gjort noen små bruktkupp, og disse godsakene var heldigvis blant dem.



15 kroner for marmorvase. Ikke dumt.

15 kroner for "gullig" vase. Absolutt ikke dumt!


Og vips, så er loppemarked-sesongen i gang igjen!! God jakt :)