søndag 10. november 2013

Utdrag fra "Emma"

I anledning farsdagen hadde jeg lyst å løfte frem en sterk og flott farsskikkelse fra litteraturen. Det er utvilsomt flere karakterer å velge mellom, og likevel er det kanskje ikke den mest imponerende fyren jeg har endt opp med å velge..?

Jeg har sett over titlene i bokhyllene flere ganger, på jakt etter inspirasjon, og jeg har lett i hukommelsen etter en annen litterær far enn Mr. Woodhouse, men nei... Det måtte bli Mr. Woodhouse. Han insisterte faktisk på det, ved å stadig poppe opp i hodet mitt! 

Mr. Woodhouse er far til Emma, den snart 21 år gamle og ugifte hovedpersonen i Jane Austens bok ved samme navn. De to bor sammen på den storslåtte engelske eiendommen Hartfield, og er alene etter at Emmas eldre søster giftet seg. Emmas mor døde da Emma var ung. Mr. Woodhouse nevnes allerede i andre avsnitt som en "most affectionate, indulgent father". Vi får vite mer om hans karakter kort etter, i forbindelse med at Emmas høyst skattede guvernante, Miss Taylor, snart skal inngå giftemål:

"The Woodhouses were first in consequence there. All looked up to them. She (Emma) had many acquaintance in the place, for her father was universally civil, but not one among them who could be accepted  in lieu of Miss Taylor for even half a day. It was a melancholy change; and Emma could not but sight over it and wish for impossible things, till her father awoke, and made it necessary to be cheerful. His spirits required support. He was a nervous man, easily depressed; fond of every body that he was used to, and hating to part with them; hating every  change of every kind. Matrimony, as the origin of change, was always disagreeable; and he was by no means yet reconciled to his own daughter`s marrying, nor could ever speak of her but with compassion, though it had been entirely a match of affection, when he now was obliged to part with Miss Taylor too; and from his habits of gentle selfishness and of being never able to suppose that other people could feel differently from himself, he was very much disposed to think Miss Taylor had done as sad a thing for herself as for them, and would have been a great deal happier if she had spent all the rest of her life at Hartfield." (Utdrag fra Emma, utgitt 1816 - Jane Austen)

Og her merker jeg hvor godt jeg liker denne boken; jeg har store problemer med å slutte av utdraget. Jeg har lyst å dele alt! Pride and Prejudice - med selveste Mr Darcy - er favoritt Austen-fortellingen min, men Emma og Mr. Knightley ligger søren ta meg ikke langt bak. Anbefales varmt!


Ikke Hartfield, men modell av Galtvort. Men storslått og britisk er det, og da er det vel passende illustrasjon til teksten...?

Men tilbake til dagens hovedperson: Årsaken til hvorfor Mr. Woodhouse har gjort inntrykk på meg ligger kanskje ikke så mye hos ham, som hos omgivelsene hans. Når jeg leser denne boken slår det meg hvor forståelsesfulle, rause og tolerante alle er mot denne eldre, snille, men litt irriterende, mannen*. Bare beskrivelsene "His spirits required support" og "gentle selfishness" gjør meg glad. Her er det en far som blir godtatt og elsket slik han er, uten at Emma lar hans fobier, engstelser og særheter hindre henne i hennes liv. 

Fint.

* Her hopper jeg galant over analyser hvor kjønnsroller,status, penger, makt og posisjon tas i betraktning...