onsdag 14. desember 2011

Legg listen lavt!

Mine juleforberedelser består stort sett i å stadig senke krav og forventninger tilstrekkelig. Legges listen lavt nok i tide setter juleidyllen inn med et smell! Standarden på hjemmets kaker, gaver, forberedelser og juleestetikk gis slik sett en reell mulighet til å innfri de håp og drømmer man måtte besittet for den kommende julehøytid. Det er sterkt redigerte håp og drømmer riktignok, men likevel..


Føl deg gjerne fri tidlig i september. Da er det helt på sin plass å vurdere å gi samtlige i slekten en hjemmestrikket mariusgenser med dertilhørende votter og lue. Leenge til jul, og hvor vanskelig kan det egentlig være? Vær raus og sett av en uke til hvert sett. Fryd deg så over at det regnestykket gir deg masser av tid til overs. Hvorfor ikke lage all mat fra grunnen i månedene fremover? Kjøp deg et lam, og la det gå løs i guds frie til potetene er klar. Der har du med ett pinnekjøttet på plass. Så godt som. 


Siden julemiddagen ser ut til å lage seg selv, virker det kanskje nå forlokkende å bruke overskuddet til noe så hyggelig som konfektlaging. 12 sorter. Med hjemmelaget sjokolade. Og hjemmelaget marsipan. Og hjemmebrygget kirsebærlikør. Selvsagt! Man kan invitere venner, familie og bekjente. Og tidligere kollegaer. Og er ikke dette også den perfekte anledning til å ta opp igjen kontakten med venninner fra barneskolen? Tenk, så kooselig! Best å lage noen hyggelige invitasjoner med en gang. Fint å begynne forsiktig, som for eksempel med å lage papiret... 


Ah, det er som jeg alltid har trodd. Med god planlegging får man plass til det meste.


Dette er kanskje mitt favorittstadium i julerusen. Alt er mulig og ingenting umulig. Ingenting! Hekle et to meter høyt juletre? Hvorfor ikke? Litt sukkervann til slutt og det står som en påle. Garantert. Tenk på alle barnålen man slipper å stri med. Genialt. I grunnen veldig tidsbesparende... Lurt. Male om stuen i en lunere og mer julete farge? Det er gjort på en liten ettermiddag, og så rasende enkelt det vil være å endre på det i tide til nyttårsfeiringen.. 


Men så, når julen faktisk nærmer seg, da begynner den egentlige jobben. Man må med hard hånd og kritisk blikk luke vekk de villeste planene. Det går forsåvidt på rutinen etterhvert, men deretter må også flere av de planene man innerst inne faktisk trodde man skulle realisere, også avlyses. Det er verre. Kill your darlings! Konfektlaging- det trodde jeg virkelig at jeg skulle få til i år. Virkelig. Men nei, jeg ser nå at den planen også må legges død. Det går forsåvidt greit så lenge man holder blikket festet på premien. I år er det én ting jeg virkelig har prioritert og det er pepperkakehuset. I år er nemlig året da alle mine ambisjoner, håp og visjoner for julen 2011 skulle inkarneres i et praktbygg av bibelske proporsjoner!


Er dette mitt? Nei. På min inspirasjonsrunde fant jeg dette (her). Fiint.  


Dette var også fint. Men jeg tar en råsjans og legger listen høyere i år!!


Nå snakker vi!! Husbygger med visjoner! 


Trommevirvel!!! Eplefamiliens praktverk avdekkes herved:


Hva!? Hva er dette? Selv med "redigering" av bakgrunnen,  for å forsøksvis gi
bildet et drømmende uttrykk, er  dette laaangt fra min pepperkakehusdrøm ...


Skal jeg aldri lære!? 


Jeg må holde meg til planen: Senk ambisjonsnivå! Senk forventningene! Øyeblikkelig! Og, som ved ett trylleslag er disse to "husene" plutselig noe av det flotteste jeg noensinne har hatt æren av å hvile blikket på!! *Smelt* Så effektivt kan det nemlig være. Det krever øving og atter øving, men prøv det- belønningen er en stressfri og overveldende julefølelse!  er jeg lykkelig over at mitt hjem berikes med et pepperkakehus okupert av diger sjokoladepingvin, komplett med utedo - som etter sigende angripes av et frådende kjempeekorn! Dét er vel jul, det!?


10 dager igjen- og på tide å begynne å strikke Mariusgensere!! 

fredag 2. desember 2011

Kalender is the good shit!

Jeg er veldig begeistret for kalenderskikken. Kanskje ikke akkurat på kvelden 30. november, men ellers blir jeg glad bare av tanken på kalendere. Jeg snakker om adventskalender nå, selvsagt, bare for å være helt presis. 


Vi har ikke begynt å julepimpe vesleheimen ennå, men jeg synes at hele stuggu umiddelbart får et slør av jul over seg idet kalenderen henges opp. Jeg merker at den handlingen setter meg i en øyeblikkelig julete sinnstemning, en stemning jeg føler at også omgivelsene mine verdsetter at jeg tuller meg selv inn i. I hvertfall når det bare resulterer i et litt fåret smil fra min side, og ikke noe mer konkret og panisk handlingsrettet. 


Jeg er utilslørt stolt over å ha brodert kalendere til begge mine små. Derfor må jeg selvsagt også i år vise frem praktverkene. (Kalenderene altså. Mine barn er selvsagt også praktverk, men i disse tider er det faktisk de broderte skattene mine jeg har mest vansker med å trekke mitt blikk bort fra..)


En ujulete bokhylle blir med et enkelt (?) grep tilstrekkelig julepimpet.


Naiis, om jeg får si det selv! 


Denne kalenderen lagde jeg til Eplekart, og han fikk den da han var 3 år. I noen år delte ungene kalenderen, og det kunne de selvsagt ha fortsatt med. Men plutselig en dag ble jeg veldig inspirert og bestemte meg for å brodere en til Epleblomst også. Dette øyeblikket preget av guddommelig overmot og naiv skapertrang kom til å prege årene som fulgte... 


Herlighet for en tvangsstyrt jobb det var (for meg) å lage noe slikt. Men nå er jeg veldig fornøyd:


Disney og jul. Sukk. De hører sammen, synes jeg.
(inntil et visst punkt riktignok)


Så koselig. Her synges julen inn så lystig, så lystig...
(Ser du hvor mange, små sting som må til for å lage dette? Jævlig mange! For å si det rett ut.


Vi har bevisst valgt å legge oss på et meget edruelig nivå når det gjelder kalendergavenes innhold og verdi. Jeg er ikke glad i overdrevne gavedryss eller massivt forbruk av plastic fantastic, så årets kalender består av bittesmå overraskelser og planlagte aktiviteter som kan korte ventetiden fremover. 

Er det ufint å nevne i denne sammenhengen at jeg får julekalender selv- og at mine gaver til nå har gruset ungene sine? He-he 

tirsdag 29. november 2011

Søsterkonegodkjent kommentarkopi-innlegg

Vedr. navneforvirring omkring fruktene klementin og mandarin:




"Spiser masse klementiner, og tenker meg alltid godt om før jeg sier navnet på frukten, for jeg vet jo at et av dem er fullstendig feil.. men det er fanken ikke lett å holde orden på hvilket!! 

Mandarin høres jo så myye mer julete ut- av en eller annen grunn... I hvertfall hvis man ikke setter av tid til å reflektere over selve opprinnelsen til ordet, men bare lar seg drive med av fine assossiasjoner som barndomsjul, gaver, snødekte landskap, reisen til julestjernen, askepott og generell lykkefølelse. (Jepp- det er slik jeg velger å huske julen, fra år til år) 

Ønsket meg faktisk man..klementiner til jul da jeg var liten! (Hm. Høres ut som om jeg er født i hin hårde dager da hele slekten delte en appelsinbåt på julaften og var vel tilfredse med det..)

Nå tror jeg sannelig bare at jeg skal kopiere denne kommentaren og lime den i bloggen min- så har jeg pinadø et innlegg å komme med i dag! :)(Pinadø?? Det hjalp jo også på gæmliss-imaget mitt!!)"



(Kort bakgrunnsinfo for dagens innlegg: Overstående tekst er min kommentar på Whitebites innlegg Vil du ha en mandarin? Ettersom jeg ble såpass fornøyd med lengden på kommentaren min  ymtet jeg frempå om den kanskje også ville egne seg som et selvstendig innlegg? Burde jeg egentlig ikke bare publiserer den på egen blogg?  Hvorpå oraklet svarte, i all sin visdom og raushet: Eple, gjør det du. 


Vel, for å gjøre en historie jeg lett kunne trukket ut i langdrag, om til en passelig kort historie: Når Whitebite gir meg grønt lys, da kjører jeg!! Kommentar ble innlegg! Selvsagt. Dette er nemlig en dame jeg mer enn gjerne hører på. Ikke bare er hun vis, vittig og smart, hun er atpåtil søsterkonen min. Stolt!!)


Ha en fin dag -og bær over med meg! :)

søndag 27. november 2011

STKHLM

Jeg har vært på førjulstur til Stockholm, og der bet jeg meg merke i at byens navn ofte ble bokstavert slik: Stkhlm. I hvertfall på de beste og flotteste stedene. Dermed er det jo bare å kaste seg med på den bølgen...og samtidig prøve å overføre lærdommen til eget bruk og eget land; Nrg. Hm? Kanskje ikke like stilig? Men med litt innsats så skal jeg nok klare å få internalisert denne skikken også. For nå fremstår nemlig vokaler med ett som bare såh tidlig 2011, og det skal bli godt å bli kvitt dem helt! (Nyttårsforsett for 2012 er herved på plass

Jeg vet i grunnen ikke hvorfor jeg skriver om vokalbruk nå, men jeg antar at det er fordi jeg har overraskende lite å fortelle fra oppholdet der. Jeg liker Stoclm. Jeg koste meg masse. Jeg føler at det absolutt var en korrekt bruk av 5 dager, og jeg gjør det gjerne igjen. Men utover det er det forbausende lite å si. Tror jeg generelt har lite på hjertet for tiden- hvilket også kommer til syne i en svak bloggefrekvens. Eller, jeg har mye å si, men det blir liksom ikke bloggbart for tiden. Og det er rart, for jeg har i grunnen en forbausende lav terskel for hva jeg vanligvis kategoriserer som bloggemat.

Mens jeg var i Stocol var det forøvrig masser av små hendelser som jeg gledet meg til å blogge om. Men jeg var såpass urutinert at jeg skrev om dem på postkort hjem, og da var de jo på sett og vis allerede oppbrukt. Gidder jo ikke skrive det samme to ganger (Gjett om jeg sliter med julekortene?) I utgangspunktet var jeg altså veldig bloggeorientert på denne turen. Jeg noterte adresser og tok bilder av butikkvinduer, og følte meg som en skikkelig reiselivsforfatter/jounalist. Jeg forventet at mitt neste innlegg ville bli tidenes reiseinnlegg- et innlegg som reiselystne stadig ville vende tilbake til. Et innlegg som ville inspirere og informere, ikke bare om denne vakre byens severdigheter og spennende historikk, men om reiseliv generelt. Et innlegg som kanskje også etterhvert ville blitt å finne i papirformat, høyglanset sådan, utgitt av svenske turistmyndigheter?

Men notatene mine (raske nedtegninger på baksiden av kvitteringer) kom dessverre bort underveis -og idet jeg gikk gjennom bildene slo det meg at det kanskje ikke var så vilt interessant at jeg hadde oppdaget en bortgjemt liten perle av et digert anerkjent handlesenter... En liten, indre, og noe motvillig, stemme sa meg at de fleste andre tilreisende nok også ville gjenkjenne et 5. etasjer lysende handelsbygg i Sokhlm mest kjente handlegate. I hvertfall om de virkelig konsentrerte seg..

Jeg kan uansett ikke si annet enn at Førjulsturen 2011 for Eple og Eplekjekk ble nok en suksess, samtidig som jeg må legge til at man nok burde vært der for å forstå det. Jeg har stort sett brukt tiden min på å spise enorme mengder god mat og tylle i meg god drikke. Samt bedrevet kreativ bokføring på si. Vel er kronekursen gunstig for nordmenn i Sverige, men jeg fikk gleden av en enda bedre kurs. Special price for me! For å kunne gjennomføre prisutregninger raskt og effektivt så jeg meg nemlig tvunget til å operasjonalisere valutakursen noe.. og valgte å gjennomgående halvere enhver sum jeg kom over. Et snedig grep som viste seg å gjøre hele oppholdet langt mer vellykket enn forventet. Det ble mye lettere å håndtere mitt handikap (ekstremt begrenset evne til å bedrive hoderegning) og det ble også adskillig gøyere å handle julegaver!!

Konklusjonen blir dermed at Stohom var en fornøyelse, selv om jeg altså ikke har verken bilder eller anekdotene som beviser det helt. Men jeg har dette bildet- og det er jo vittig nok, på sitt vis:


Spennende bok?  Ettusenfyrahundranitton pinnar og pålar från Stockholms Strøm.
Hvis salget ikke går strålende skyldes det ene og alene den håpløse stavelsen av bynavnet!


Ellers: Jippi- det er advent!!

torsdag 17. november 2011

Action in tha hood!

Det herjes villt i nabolaget mitt for tiden.

Dette våkner jeg til:

Nei- ikke sol og tryllestøv (?), men lyskaster og jobbestøv!!

Hverdagsfyrverkeri? (Prøver å se positivt på dette..)

Dette kommer jeg hjem til:


Invasjon from outer space?






Og vi naboer takler det relativt ulikt:


Min ellers så livsglade nabo har mistet motet - og lagt seg ned
... for å dø!?


Mens jeg er fanget mellom irritasjon over konstant støy og glede over å få noe å blogge om...

søndag 13. november 2011

Skattekiste

For en tid siden fant jeg en skatt. Jeg trodde først at jeg hadde funnet meg en liten koffert, men den viste seg etterhvert å te seg mer som en skattekiste. For oppi koffertkisten er det nemlig en fantastisk skatt. Min skatt. Som passer så bra nå som jeg innbiller meg at jeg er blitt klesdesigner. 


Hva har vi her da?

Oooh. Den store håndarbeidsboken OG Den store syboken. OG mønsterark!!

Bøkene er utgitt i 1964, og det er en herlig (og tidvis bisarr) reise i tid jeg opplever når jeg blar meg gjennom dem. Betryggende nok så forsikres leseren allerede på første side at det hele er "Bearbeidet av overlærer ved Statens kvinnelige industriskole". Bildene i seg selv er fantastiske og illustrerer veldig godt tidsånden (innbiller jeg meg i hvertfall).








(alt dette kan jeg altså lage meg nå. Jeg
har jo mønsterarkene og det er vel strengt
tatt det som trengs?)

I utgangspunktet er en koffert full av gode syoppskrifter- med mønsterark!- tilstrekkelig for å fortjene benevnelsen skatt, men lykken stopper ikke der. Å neida! Foruten omstendelige instruksjoner på hvordan man selv kan skape de mest fantastiske kreasjoner, er bøkene ispedd gode råd og tips om hvordan familielivet kan bedres. Et meget fornuftige innspill om økt trivsel og kvalitet på familiens sosiale omgangsform gis allerede i reklameinnstikket som medfølger kisten:


Intens familielykke!

Bildet har følgende tekst: Alle trenger et hyggelig håndarbeid. Håndarbeid er ikke lenger den utpregede kvinnelige hobby det en gang var. Med håndarbeidet kopler også mennene av fra arbeid og mas og gleder seg over å se hvordan arbeidet tar form mellom hendene. Både strikking, hekling og teppeknytting- bare for å nevne noen- er i dag fullt ut akseptert også for menn.

Etter at far i huset ettertrykkelig har fått bekreftet at han både kan være mann og hekler, går teksten over i viktigheten av hjemmets kontinuerlige oppmuntring av barnas håndarbeidsaktiviteter. Det hele avsluttes slik: "En koselig aftenstund med radioen eller høytlesning og hver og en  med sitt håndarbeid. Mon tro om en aften kan tilbringes bedre?"

Så da vet jeg i hvertfall jeg hvilke ønsker jeg har for årets farsdag. Hver og en med sitt håndarbeid- og kanskje far i huset ender opp med å lage seg en slik snerten sak?



A girl can dream, can`t she?

GOD FARSDAG!!

mandag 7. november 2011

Oktober

Oktober. Høst. Gylne farger og myke strikkeplagg som holder kulden på armlengdes avstand. Høsten som både er vakker og litt vemodig. Melankolske sinnstemninger. En tid for ettertanke. Små, rare episoder i hverdagen kan med ett holde hodet og følelsene fanget i lang tid. Slik som dette skiltet, plassert midt i et av byens blomsterbed:

Nysgjerrige Eple må gå nærmere for å lese...
Uten å vite noe mer, synes jeg øyeblikkelig synd på Kristian, og håper Silje viser medfølselse..

Å angre. En av de vondeste følelsene jeg vet om. Det å ikke kunne endre tiden, ta tilbake ord eller få handlinger ugjort. Behovet for å sette biter på plass igjen, sørge for at puslespillet blir helt komplett. Men samtidig vite at det ikke er mulig. Det er vondt å vite at det faktisk er for seint. Når skjedde det? I hvilket sekund endret det seg, når gikk man fra mulig til umulig? Når lukket verden seg? 

Tanken på det man ikke gjorde kan være like vanskelige.(Det har Kristian fått føle). Når man i ettertid ser at man skulle grepet sjansen da man hadde den. Å tørre. Å satse. Konsekvenser av ikke-valg kan være like store som de som følger bevisste valg. Innse at man nok ikke er like modig som man håpet, som man trodde. Plutselig vite at man faktisk ikke er den personen man trodde man var. Oktober.

(Følsomt og poetisk bilde)

Høsten er begynnelsen på slutten, tenker jeg når jeg er i et mørkt humør. Enhver slutt er også en begynnelse, tenker jeg når jeg er i det filosofiske hjørnet. Høsten er fin tv-tid, tenker jeg når jeg mest av alt er meg selv. Verken særlig tungsindig eller utpreget filosofisk. Derfor er det så utmerket at oktober nettopp er den måneden da RiksTv tar ansvar og tilbyr en herlig gratispakke. En kanalpakke som på snedig vis motvirker både høstdepresjoner og åndelig vekst. Min husstand lider seg ellers gjennom harde dager, sterkt preget av kanalmangel. Måned etter måned har vi kun tilgang til de programmer som NRK i sin visdom velger å tilby oss. Og selv om dette riktignok er en selvvalgt skjebne (Nokså motstridene begrepsbruk her?), er det alltid med en viss lengsel og merkbar forventning vi ønsker oktober velkommen. Oktober, måneden da vi automatisk besitter et utall kanaler, i det RiksTv stolt omtaler som en prøvemåned


Og en prøvelse blir det! Ukritiske og lite medievante som vi er, sluker vi rått alt som serveres. Det er ikke plass til melankolsk ettertanke når TvNorge mater et lett påvirkelig sinn med hjemsøkte hus, hjem hvor elektriske artikler lever selvstendige liv.(At man i åresvis kan fortsette å lage tv av vannkokere som slår seg på er forsåvidt verdt en tanke eller to- og begge smådepressive..) Det er heller ikke rom for anger eller selvrefleksjon idet man ser dagens tredje sykehusserie. Spesielt imponerer de kvinnelige legene meg. Jo visst redder de menneskeliv, men det som virkelig gjør dem til overmennesker, i mine øyne, er at de gjør det iført 12 cm hæler- på 10 timers skift! 

Jepp, tv-titting innebærer befriende lite hjerneaktivitet. Men skulle man i løpet av et slikt 30 dagers tv-maraton på noe tidspunkt føle at man står i fare for å neglisere egen mental utvikling, så fortvil ikke. Oprah og Dr. Phil står klar med store doser åndelig føde, som kan inntas intravanøst opptil flere ganger for dagen.Jeg har på sett og vis følt meg forpliktet til å overvære deres seanser denne måneden- for såpass bør man vel være villig til å investere i egen utvikling!? 


Intenst lyttende til skjemgudens budskap.

Nevnte jeg at det også har gått med noen ekstra kilo med tv-snacks
 denne måneden? Noe annet ville vært naturstridig...

Nå har oktober har kommet og gått, og det samme har Rikspakken. Og livet utenfor skjermen vender så smått tilbake til normalen. Hadde jeg fått valget etter en uke med kanaloverflod hadde jeg nok gladelig kastet meg på galeien, og bestilt kanalpakke for all overskuelig fremtid. Men nå, etter endt prøveperiode, er jeg fint ferdig med det hele. Jeg er solid lei av å se på fjernsyn! Det er derfor godt å kunne sette seg foran en annen skjerm igjen. Endelig. Her kan jeg bearbeide den følelsmessige berg-og dalbanen oktober kunne ha vært- om jeg ikke på så fiffig et vis lot oktoberfølelser være oktoberfølelser og overlot til fjernsynet å leve livet for meg. For en velsignet liten stund...


Avslutter feigt, med et høstbilde, for å bevise for dere- og meg selv-  at jeg
tross alt har vært borte fra kanalharemet mitt i kortere perioder...

torsdag 13. oktober 2011

Se min kjole..

Eple leker Dottie Angel og står på en benk.



Og selv om jeg igrunn følte meg helt vel med oppførselen der og da, føler jeg nå for å forklare. Jeg prøver å vise frem noe, uten å vise (tape?) ansikt. I likhet med min kjære spøkelseskladd hegner jeg om min anonymitet. Men i motsetning til ham ønsker jeg samtidig å vise fram mitt "arbeid" for et publikum. Jeg jo bare blogge det jeg lager. Jeg er som en 5-åring som konstant messer til de voksne; Se på meg, se på meg, se på meg nååå!!


Og det jeg vil at dere voksne skal se på nå, er ett stk heimespøta kjole! 


Jepp. Hjemmelaget! Selvlaget! Homemade! Egenkreert! Håndlaget!

Eple på toppen av verden. Grønn parkbenk symboliserer verden.
Staut positur symboliserer frisk frukt.

Juuuhuuu! Jeg er helt månebedotten over det faktum at jeg ikke bare har klart å lage et plagg til meg selv, men at jeg faktisk også, av egen fri vilje, har beveget meg utendørs iført nevnte plagg. Det overstiger alle mine villeste søm-ambisjoner!! 


Så hjertelig takk til boken Made by me. Den er  proppfull av gode og inspirerende oppskrifter. Som jeg forstår!! 


Komplett krea-lykke i heimen!

søndag 9. oktober 2011

Ny nabo

Det har vært noen dager med tidvis ekstremt herlig høstvær den siste tiden. Heldigsvis! På disse dagene har vi prøvd å være mest mulig utendørs. Man må slå til når anledningen er tilstede, og det gjelder å karre til seg de få, men svært etterlengtede, solstrålene... La lyset og varmen svøpe inn kropp og sjel før vinterens mørke overtar helt.


Den tanken har vi selvsagt ikke vært alene om- og dette synet møtte oss på en av våre høstturer:




Spennende med nye naboer!

tirsdag 27. september 2011

GiBort vinner!

Gøy med GiBort, gitt!


Langt flere enn jeg hadde forventet har slengt seg med på min GiBort-debut. Og det er jeg veldig glad for. Tenk hele 70 kommentarer og 159 lodd. (Og, det kan ikke skyves under et teppe, jeg har nok også lokket til meg noen ekstra følgere med dette opplegget. Yes! Man skal vel egentlig ikke være så opptatt av dette med følgere, det er gjerne litt overfladisk? Men nå har det seg sånn at jeg dessverre ikke er det dypeste tjernet i skogen.. Jeg setter selvsagt stor pris på følgerene mine, virkelig, men den simplere siden ved min personlighet føler rett og slett at en økning i antall følgerer er en bekreftelse på at jeg er et steg nærmere drømmen om verdenherredømme.(Der styrtet det antallet umiddelbart og drastisk!?)) (Lang parantes, det der...til og med med parantes i parantesen! Saker..


Jeg tok meg den frihet å trekke to vinnere i dag. Med så mange lodd synes jeg at det var helt på sin plass å slenge inn en liten Ferm-kopp til, samtidig som jeg gjerne vil vise at jeg virkelig har kost meg med dette. Jeg har fått så mange hyggelig kommentarer, som jeg setter stor pris på, samtidig som jeg har oppdaget mange nye, fine blogger. Så takk skal dere, alle sammen!


Den lille koppesaken er premien. De herlige talgstengene
er stylistens egne, medbrakt for helhetlig finish..


Men, for å komme til sakens kjerne: Hvem vant? 
Den første vinneren skrev følgende kommentar da hun trakk lodd:


"Åh, den er fin - lille og fin! Jeg vil gerne putte 3 lodder i puljen!:)" 


Så da er det bare å grave i husken og prøve å finne ut om det var du som skrev dette? Hvis du har litt vondt i viljen så kan du jukse litt;  les GiBort-innlegget og let blant kommentarene der. Lykke til! :)


Moahahaha. Makt, makt, makt. Verden er miiin!!!


Jepp- dette har gått rett til hode på meg! Beklager.


Den heldige vinner er Dragonfly. Gratulerer :) Jeg ble så glad da jeg var innom denne bloggen for der så jeg visdomsordene til Leonard Cohen: "There is a crack in everything- that´s how the light gets in". Man kan ikke si det bedre! Jeg hadde disse ordene hengende på lesesalplassen min da jeg tok masteren min- og de var særdeles trøstende og oppmuntrende.


Den heldige vinner nummer to er en av mine bloggebestisser, og det er jo selvsagt veldig kjekt. Gratulerer Hegemoni! Regner med at dette er et plaster på overhøre-alle-hint-om-hekleape-oppførselen min? :) 


Hvis dere sender meg adressen deres på mail så skal jeg snøggast råd få sendt dere premien. Og ja, før jeg glemmer det- jeg må jo vise bilde av "Lodd-skålen". Jeg føler at det hører med til sjangeren. Spesielt når jeg hadde den perfekte beholder for loddene:


En helt ubrukt Cathrineholm gryte!! Enn så lenge..

Oooooohhh


Denne vakre saken fikk jeg av mine barn til bursdagen min. Heldige meg!
Fargen er myyye finere i virkeligheten. Og det er rart med tanke på at jeg her
tar bildet av gryten i badekaret, er ikke det optimalt? Så og si studiokvalitet?


Og her brukes gryten for første gang. Den debuterer i en GiBort
- debut. Jeg synes det er vakkert!


Da har jeg gjennomført en GiBort!! Og det på dagen 1 år etter mitt første blogginnlegg. Jeg liker utviklingen :) 


God kveld der ute, alle sammen!!

søndag 25. september 2011

Loppefri søndag

I dag har det vært avholdt intet mindre enn 6 -seks!!- loppemarkeder i byen min. Og jeg har selvsagt kommet meg avgårde på minst et av disse herlige høstsirkusene for voksne, sant? Nei, dessverre, og utrolig nok, så har jeg ikke det. Grunnen er enkel: Det er ikke noen andre i min husstand som nærer noen som helst interesse for fenomenet. Jeg er redd de likestiller det å oppsøke slik tilstelninger med det å gnage av seg sin egen fot. Intet mindre. Dermed er dette en av de få gangene jeg sliter med å akseptere mitt førerkort-frie livArgh! Jeg drømmer meg bort, og ser for meg hvordan mitt liv hadde vært om jeg hadde hendene på rattet. (Bokstavlig ment, ikke billedlig... Føler jeg har rimlig høy deltagelse i bestemmelsesprosessene ellers i livet.


I mitt innbilte liv som bilfører har jeg av en merkelig grunn alltid en røyk i munnviken, hårruller og en devil-may-care tilnærming til de andre trafikantene og trafikken rundt meg. Tror kanskje også at jeg befinner meg i Frankrike, kanskje Paris til og med... Og hvorfor ikke? Jeg har en hånd på rattet og jeg manøvrerer min herlige lille 2CV med kyndige og trente bevegelser. Selvsagt gestikulerer jeg affektert med den andre hånden, ut det åpne vinduet, mens jeg lirer av meg franske gloser. Ord som høres sofistikerte ut, men som nok hadde fått meg til å rødme om jeg kunne språket.


I denne stilen ferdes jeg lykkelig mellom loppemarkedene, med et bredt, selvtilfreds glis om munnen. Og takket være min noe ufine framferd belønnes jeg naturligvis også med de beste kuppene. Slik er nå engang loppemarked-kulturen. Hvem krangler vel med en en falsk pariserinne når belønningen kun er noen skarve lotus-skåler og et par vattpledd? Fangsten slenger jeg uhøytidlig i baksetet av bilen, før jeg forlater en skoleplass for å vende nesen mot den neste i rekken. Det eneste jeg etterlater meg er et høylydt "Merde!", som fortsetter å dirre i luften lenge etter at jeg selv er historie..


I dag ble jeg bare avspist med Eple-bak-rattet-drømmen og ingen oppfyllelser av loppekuppdrømmene mine. Men egentlig, innerst inne, så vet jeg at det stort sett bare er kakekjøpene mine som er vellykkede når jeg er på loppis. Forrige helg ble intet mindre enn tre loppiser besøkt, sammen med Pafrika (sjåfør excellence og partner in crime), og det var ikke det store utbyttet vi satt igjen med da. Rent kuppmessig. Sosial sett var jo raidrunden vår nok en vinner!! Men det jeg egentlig prøver å fortelle her, er hva resultatet av min loppefrie søndag ble. For hva er det jeg faktisk har igjen for å fyke rundt i ulike gymsaler i helgene? Enkelt- og som nevnt- gode kakeopplevelser. Og det er det jo relativt lett å gjenskape i eget hjem. Så, etter å ha innfunnet meg med min skjebne, fant jeg frem oppskrifter på gode kaker- og satte igang. Og resultatet lot ikke vente på seg:


Veeldig god kake, kalt Café Sting sjokoladekake. 


Etter forholdsvis kort tid, og etter å ha inhalert nok et velvoksent kakestykke, var jeg atter en gang lykkelig. Glemt var lukten av gamle klær i fuktige skolekorridorer, nitidig leting gjennom overfylte og oppløste pappesker og nytteløs pruting på overpriset ræl. Trøstespising er fanden ta meg meget virkningsfullt!! Fornøyd satt jeg meg ned ved kjøkkenbordet, med en kopp te og gårsdagens avis. Og siden jeg nettopp i dag var litt bil-interessert falt blikket mitt på til-salgs annonsene for nevnte kjøretøy. Jeg valgte så å lese disse, for første gang i mitt liv. Og takk og pris for det!! 


Vanskelig å lese? Vel, den er vanskeligere å forstå. Jeg siterer: Møjkets Hejje. De
tjoj De kan imponeje Møjkets hejje ved å kjøje jundt i en pent bjukt... Mejcedes?


Hva kan man si? Monty Pyhton på sitt beste ville hatt problemer med å koke den der annonsen i hop! Jeg ler og ler, men aner ikke helt hva det er jeg ler av.. Det gleder meg å tenke på at noen der ute har tatt seg tid til, og brukt ressurser på, å publiserer denne annonsen. Jeg er også genuint glad for at jeg ikke var på loppemarkeder i dag- tenk om jeg hadde gått glipp av denne hverdagsperlen. Gisp!



fredag 23. september 2011

Ny fornyer

De siste månedene har det dukket opp nye stencils på ulike vegger i mitt nærområde. Jeg har drevet å tatt bilder av street art i mange år nå- og det er alltid en fornøyelse å oppdage nye. Denne, for meg, nykommeren er veldig produktiv og jeg ser stadig nye motiver. Jeg blir så glad!! Selv om mine favoritter nok fortsatt er klassikere som Dolk og Banksy, samt Pøbel, er det herlig å finne nye kreative fornyere. Det er omtrent som å gjøre et fantastisk kupp på loppis!

Sjekk ut noen av de nye kunstverkene til nyoppdagede Argus:










Synes at det som virkelig gjør street art til noe mer enn ren billedkunst
 er plasseringen og bruken av det offentlige rom.
(Hm? Ble litt usikker? Er dette Argus? Ja, vi sier det!) 

Sjekk denne gjengen!











Og her er en av mine favoritter, den kom like etter 22.juli, og illustrerer veldig godt mange tanker og følelser som kom i kjølvannet av den tragiske dagen:



Jeg setter så umåtelig stor pris på all kreativitet som inspirerer og maner til ettertanke- spesielt den som plutselig "popper" opp og angriper hjernen min helt uventet!