mandag 31. desember 2012

Takk for det gamle






Ønsker dere alle sammen en fin fering i kveld- og håper 2013 bringer med seg masse fint og godt!



fredag 21. desember 2012

Verden gikk ikke under i dag

 
Men det visste jeg jo.
 
 
 
Det gjelder å lytte til råd fra pålitelige kilder.

torsdag 20. desember 2012

Pakket og klar

I fjor hadde jeg store ambisjoner når det gjaldt innpakkingen av julegaver, og jeg herjet og kreerte til selvfølelsen ble stor og flott. Jeg var sterk inspirert av diverse blogger (men jeg har dessverre glemt hvilke). Uansett var det en fornøyd meg som troppet opp for å overlevere gaver til slekt og venner.

Se, hver og en gave ble fint parkert i vakker, hjemmelaget pose!!





Det var en noe mindre fornøyd meg som fortsatte julenisserunden etter å ha bli møtt av følgende utalelse fra meget utakknemlig (og lattermild) lillebror: "Hva? Får jeg en stor fish and chips-porsjon i julegave!?"

Tydeligvis ikke alle som gjenkjenner en tidsriktig bloggeinnpakning, selv når det blir forklart i klartekst at dette ligger i front av innpakningsmoten og således bør mottas med ærefrykt!!

I år har jeg derfor valgt en langt mer effektiv og mindre dillete fremgangsmåte.

Her er DIY`en for interesserte:

* Finn frem en flaske rødvin
* Tving egnet familiemedlem til å fyre opp i peis.
* Let frem gaver som er kjøpt inn. Ikke la deg vippe av pinnen av det overraskende slunkne utvalget. Nå gjelder det nemlig å..
* .. også huske å ta med de "lure" innkjøpene som ble gjort tidlig i sesongen. Selv om du ikke lenger aner hva det er, og i hvertfall ikke til hvem det er påtenkt.

* Finn frem påkrevd utstyr: tape, saks, innpakkningspapir, bånd og merkelapper- og plasser deg foran den nå varme peisen.
* Stirr inn i flammene og nyt knitringen. Drikk et glass vin for å forberede deg på den store oppgaven.
* Pakk inn en gave. Ta deg god tid, slik at innpakkingen blir pen og jevn og krøll deretter pakkebåndet med omtanke. Drikk litt mer vin. Stirr litt dypere inn i flammene. Åh, er ikke juletiden deilig?

* Pakk inn gave to. Påfør pakkebånd med mer trenet håndlag. Ta en god slurk vin til, før du angriper pakke tre med iver.
* Nå er du igang. Det er bare til å kjøre på. Pakk inn etter beste evne.

* Oj! Er glasset tomt igjen? Fyll på, nyt og beundre haugen på hele fem pakker. Dette går jo strålende!
* Drikk og pakk videre. Dette er jo bare koselig, og gavehaugen bare vokser og vokser. Alt er vel. Om man ser bort fra at de to siste gavene er uten merkelapp...

* Fyll opp glasset igjen, nå er det nemlig tid for seriøs ettertanke. - for er det da, i den store sammenhengen, egentlig så nøye om alle gavene har merkelapper? Hvorfor skal man alltid følge konvensjonene? Uansett så er det jo lett å huske at den med den litt rare tapebiten er gaven til din far. Det er jo logisk!


* Hui, hvor det går! Nå er det om å gjøre og holde tritt. Det er jo dumt å miste flytfølelsen nå!
* Pakk, pakk, pakk! Med et lurt smil om munnen, papir flagrende omkring og tape i håret, og med vinglasset i full vigør ved enhver anledning. Det er nesten så man skulle ønske at det var jul og pakkemaraton hver eneste helg året gjennom, sant?

* Når vinflaske med ett er tom (-det har nok vært noen å forsynt seg mens du var opptatt med prosjektet ditt) er det på tide å ta et steg tilbake og beundre det vakre synet.





Se, det hjelper å tenke positivt! Det er jo langt flere gaver enn hva jeg trodde. Jeg er jo så og si i mål! 
- Seriøst, det ER faktisk flere gaver...? Hva i all..?




Det siste som gjenstår, for å fullføre DIY'en etter min mal, er å be mottaker av en eventuell innpakket vedkubbe om å også innta en positiv holdning... Gaven er nemlig, om den finnes, en meget symbolsk gest som skal viderebringe ønsket om lys, varme og energi for det kommende året. Så det så!!

lørdag 15. desember 2012

Jul...in a galaxy far, far away.

Etter å ha bakt syv slag, i et anfall av stormannsgalskap, har juleforberedelsen stagnert noe.


Så langt kom jeg med julekaker....

Riktignok hang jeg opp noen greier i taket, i adekvate julefarger, i et forsøk på å etablere en formidabel julestemning:


Så langt kom jeg med greier i tak, i kombinasjon med julekaker...

Jeg er fornøyd nok med "julekulene" i taket, men det som slår meg som det mest humørspredende innslaget i hjemmet er likevel mitt kjære Star Wars-lego bilde. Så hvorfor ikke bygge julen rundt dette tema?

Som tenkt, så gjort!


Tatada!! De lekreste Star Wars-snøkrystaller. Ser du det? 

-La oss uansett se nærmere på vittighetene, for jeg koser meg sånn med dette.

Boba fett

Prinsesse Leia

Yoda

Og Yoda en gang til- for den er helt klart min julefavoritt!! Joda, Yoda er jul!

Jeg har brettet og klippet og brettet og klippet, og nå føler jeg at jeg er i rute til jul! Tenk, både julekaker og snøkrystaller er på plass!

9 dager til jul og viktig å prioritere: Gjør derfor noe meningsløst og lag deg noen snøkrystaller selv. Sjekk ut nettsiden til Anthony Herrera og kjør deg opp!

Fin juleinnspurt til alle!

tirsdag 20. november 2012

7 sorter kaker- og 1 sort galskap

For noen dager siden gledet jeg meg til å skrive nytt blogginnlegg. Jeg hadde da nylig oppdaget dette glasset:



Kakerester fra fjorårets jul. Deilige biscotti. Deilige i fjor, i det minste. Nå utvilsom mest velegnet til bloggmateriale. Nettopp derfor hadde jeg en plan om å lage et utrolig morsomt innlegg ala "Sjekk hvor tidlig jeg er ute i år, folkens! En kakesort i boks allerede, og det i midten av november. Ha-ha " 

Men nå kan jeg plutselig ikke innta den ironiske distansen til kakebakst, syv sorter, husmorgalskap og juleforberedelser i juni. En tilnærming som jeg vanligvis føler meg komfortable med. For nå er jeg plutselig selv verste sort: Jeg har alle syv sortene i hus!!

La oss begynne fra venstre: Luksuspepperkaker (intet mindre), potetmeltopper, nøtteroser,
 sjokoladekjeks, serinakaker, sjakkruter og tilsist kokosmakroner.
 
He-he-he-he-he-he-hÆ? (rimelig ustødig og urovekkende latter.)

Jeg fatter ikke selv hvordan dette skjedde. Jeg husker vagt at jeg takket ja til en bake-invitasjon for noen uker siden. Jeg erindrer også en noe cool holdning fra min side, da det ble spesifisert at det var snakk om en skikkelig bakeøkt. Yeah, yeah, hardcore-baking, nå ble jeg redd liksom,  tenkte jeg noe oppessen.

Vel, jeg var et annet, og langt mer naivt, menneske den gangen....



Jeg troppet bekymringsløst opp på avtalt dag og avtalt sted. Men stedet var ikke slik jeg husket det. Kjøkkenet var blitt en liten fabrikk, med tre arbeidsstasjoner og med en ekstra komfyr. På veggen hang det oppskrifter og på en benk stod det ingredienser på rad og rekke; 18 pakker smør, 6 pakker mel, poser med nøtter, krydder og sjokolade, samt sukkerpakker og fløte. Okaaaai? Det var faktisk snakk om HardCore KakeBaking. Og jeg ble umiddelbart litt redd.

Jeg ble tatt godt i mot av de andre, selv om jeg fikk litt pes for den noe skrinne kakebokssamlingen min. Bare tre stykker? Har du ikke fått med deg at vi skal bake i dag?

Og bake gjorde vi. I 10 timer!!! TI TIMER!! Det er leeenge, det. Det er mange timer å bruke på baking. Av julekaker. I november. Men det ble pokker ta meg en av de vittigste dagene jeg har hatt på lenge. Galskap, helt klart, men herlig galskap.

La meg presisere; dette er ca halvparten av min del. Vi var 5 mennesker til stede. Samtlige gikk
 hjem med fangst i denne størrelsesorden. Og jeg prøvesmakte underveis. Fra ca hvert stekebrett.
(Bare for å kvalitetsjekke, altså. Jeg følte at det var slik jeg best kunne bidra....)

Da jeg sent på kveld skulle kreke meg hjem, hadde jeg intet mindre enn 8 kakebokser med meg, og et fåret smil om munnen. Og om jeg blir invitert igjen til neste år, slår jeg til på flekken! Selv om det selvsagt er fullstendig overflødig... Jeg har nå julekaker langt inn på nyåret 2018. Minst. Det burde jo biscottiglasset jeg snublet over forleden, bevise med all tydelighet.

En kort stund var jeg kvalmende selvtilfreds. Tenk å være forbredt og i rute til jul!? Men det var før jeg innså at vi må bygge på huset for å få plass til kjølerommet hvor jeg forskriftsmessig kan oppbevare julekakene mine i årene som kommer...



lørdag 17. november 2012

Happy-lightifisering av heim

Happy Lights gjør meg riktig så happy. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe meg en slik lyslenke. På nett er det mulig å velge farger, antall kuler og sammensetning selv. Og det til en forholdsvis billig penge. Jeg gikk derfor med overbevisning inn i rollen som lyslenkedesigner.

Jeg ble sittende leeenge, og tok oppgaven alvorlig. Spesielt prioriterte jeg å plassere kulene fint i forhold til hverandre. Det gjorde jeg meg riktig så flid med. Plasserte fargede kuler på rekke og rad, fjernet noen, og la til andre- vurderte deretter resultatet med kritisk blikk. Hm? Burde jeg kanskje heller hatt en gul kule på det fjerde lyspunktet? Og var ikke den nyansen litt svak i forhold til de andre, med mindre den ble plassert til sist..? Etter iherdig innsats hadde jeg endelig den perfekte lyslenken fremfor meg på pc-skjermen, og jeg trykket på betal nå.

Etter ca 1 uke ankom høstens lyspunkt. Jeg var spent da jeg åpnet pakken, og gledet meg til å se fruktene av min estetiske sans og beundringsverdige arbeidsinnsats.


Bag of fun. Det som møtte meg var en pose med en haug kuler, og slettes ikke et
fargekoordinert eventyr av forbilledelig art.

Jeg vurderte å gjøre nok en innsats, men min indre fargeanalyst var vanskelig å motivere for en runde nummer 2. Jeg løste derfor ganske enkelt oppgaven ved å mose kulene på hver sin lyskilde i vilkårlig rekkefølge. Deretter slengte jeg den skjødesløst over en bokhylle i en nonchalant bevegelse. Til tross for denne rebelske og noe fandenivoldske holdningen til innredning, ga denne tilnærmingen særdeles gode resultat. Nå er heimen så koselig atte...
 
Jeg innser at det kanskje gjør litt vondt å se på dette bildet, men i RL er det balsam for sjelen.
 
 Jeg fryder meg nå med å sitte og glo på lysene- og som jeg ante; De gjør meg virkelig HÆPPI!!
 
 
 
 
 
Lys, farge og moderat blingfaktor appellerer tydeligvis til meg i denne mørke årstiden!
 
 
 
 
 Ønsker dere alle lyspunkter i hverdagen :)
 


søndag 11. november 2012

Det er tanken som teller...

Jeg digger gaven ungene ga sin far i dag:


Jeg ler og ler...

Håper han går med denne ofte, men som han selv sa: Nå har jeg i hvertfall en perfekt t-skjorte om jeg noensinne blir invitert til å delta på "Nytt på Nytt"! Se opp, Knut Nærum, du kan få t-skjorte-konkurranse!

God farsdag!

fredag 26. oktober 2012

Fjær


 
 
"Hope" is the thing with feathers —
That perches in the soul
And sings the tune without the words
And never stops — at all —
 
 
 
 
 
 
Fant et lite fjær på asfalten, like utenfor inngangsdøren, og det minnet meg om første verset i diktet Hope, av Emily Dickenson. Fint.
 

 


fredag 19. oktober 2012

Sauer i sofa

Jeg hadde for en tid siden store tanker om egne evner. Og jeg likte puter med dyr på. Kanskje spesielt ulv. Tror jeg. Jeg husker faktisk ikke så godt lenger. Jeg ror ikke båten min med kjappe tak, for å si det slik.. 

Uansett, jeg planla å koble evnene mine med ønskene mine, og klekket ut klok plan: Ta fabelaktig bilde av vakkert og vilt dyr, overfør foto til stoff - og vips!- på 1-2-3 får jeg, ved hjelp av symaskin, fantastisk og unik sofapynt. Hurra!

Kanhende er jeg tidvis noe ukritisk til egne planer, men her var det likevel aldri snakk om å prøve og hanke inn egenknipsede ulvebilder. Men hva med sauer? Sauer er jo ålreite dyr! Hvor vanskelig kan det være å henge ut med en saueflokk noen minutter og knipse livlig i vei? Jeg antok at det eneste som kom til å by på problemer ville bli å velge ut hvilke bilde jeg skulle satse på. Og på en måte fikk jeg jo rett..





 
 
 
 
 
 
 

 
Forbaskade sauer!! Kunne de ikke bare inntatt staut og stoisk positur, og beholdt denne noen minutter? Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; naturen er preget av ukultur. Ingen respekt for andres drømmer.
 
Vel, jeg har heldigvis noen sauer i sofaen, som jeg er veldig fornøyd med:
 
 
 
Med tanke på at mine saueskinn også er favorittunderlag til hund, får jeg jo på en måte både i pose og sekk; sau og ulv i sofa! (Her prøver jeg veeeldig hardt å være en glasset-er-halvfullt-type... for å liksom føle at nok en plan er vel gjennomført)
 
God helg der ute!! Håper alles planer går i boks!

søndag 14. oktober 2012

Mislykket matauk, vellykket naturfråtsing

Med høsten kommer matauk-trangen. Jeg drømmer om soppjakt og krabbefangst, og bugnende kurver med høstens frukter.

Å lyse etter krabber blir som oftest en av høstens vakreste opplevelser. På de fineste kveldene er det stjernehimmel både over og under den lille båten vi sitter i, takket være morilden- havets ildfluer. Spenningen og krabbesulten øker i styrke etterhvert som mørket kryper tettere og tilslutt omslutter jegerne på havet.
 
 
Like spennende er det å sjekke krabbeteinene. Er det noen velsmakende stakkarer i teinen denne gangen?



 Jeg både håper og håper ikke på fangst. For jeg blir alltid litt lettet når jeg ser at teinen er tom.

 Eller, den er sjelden tom. Vi får som oftest noen forskjellige småkrabater som vi kan inspiserer litt nærmere...






Men denne gangen var det også alt vi stiftet nærmere bekjentskap med. Det ble i det store og hele en tur fri for fangst av det spiselige slaget. Ingen krabber og ingen fisk. Og heller ingen sopp.
 
Men fråtse, det har vi likefullt. Visuelt. Vi har fråtset i den vakreste natur, det blåeste hav og den klareste høstluft.




Vi har mesket oss med den godhetsfølelsen som kommer når man slipper fangst tilbake til dets rette element.







Vi har veltet oss i følelsen av stille, sakte tid.


 



Naturen har forsynt oss med mange små og store skatter.




Og vi har fått dekket behovet for spenning og høstlige opplevelser for en stund fremover.

Trodde jeg. Men like før vi skulle vende snuten hjemover stilte Eplekart meg et spørsmål: -"Mamma, kommer du til å blogge om dette?" Jeg måtte jo nesten svare bekreftende på det; -"Jeg tror det, ja". -"Jammen, mamma, tror du ikke det blir ufattelig kjedelig for folk å lese om dette? Jeg tror det er best at du finner på noe om denne turen... " I det samme gutten uttalte disse ordene, slengte han seg resolutt ned i lyngen og kommanderte; "Ta bildet av meg nå! Så kan du skrive i bloggen at vi fant et lik her. DA blir det kanskje spennende å lese!!"






søndag 7. oktober 2012

Årets avling

Som kjent (?) er jo høstferien oppfunnet for potetens skyld. For innhøsting av poter, mer presist. Da jeg har fjernet meg langt fra røttene mine, og ikke besitter en eneste lille kvadratmeter potetåker og heller ikke har annet spiselig å høste inn, har jeg aller pliktskyldigste høstet inn det som høstes kan fra altanen. For å gjøre meg fortjent til årets høstferie, liksom...

Nå følger bilder av det som har blitt høstet inn, etter storinnsats fra hele familien. Nei, det siste var blank løgn. Ren ønsketenkning fra min side. Det høres jo så trivelig ut når storfamilien tar et felles tak for å sammen nå mål som gavner hele slekten. Men det ville nok vært en overilt handling å kalle inn, og forvente at besteforeldre og tantebarn skulle bidratt med å få i hus årets avling. Ja, det er strengt tatt litt i overkant at jeg - ene og alene - har brukt tid, ikke bare på å få det i hus, men også på å blogge dette: 


To søte, små blomster. Som her virker større enn de virkelig er. Trengte ikke trillebår for å
 få dem i hus, for å si det sånn..

Jepp, det var altså resultatet av min innsats i våres. Som man sår, høster man- det skal være sikkert! Heldigvis har naturen selv tatt grep, og jeg fant derfor også en plante som ikke er blitt utplassert av undertegnede. Godt mulig den er giftig og allergifremkallende, men når jeg først er i innhøstingsmodus så kommer alt i hus, okke som...


Solstreif på altan og vakker blomst (?). Eller potensielt menneskefiendtlig vekst?

Den ser da harmløs nok ut....? Men det gjør jo det meste i solskinn, erindres jeg....

Mager høst?

Jo, det var vel i grunn det... men det pyntet nå likevel litt opp i et høstmørkt hjem.


Nei, det er ikke en allergisk reaksjon som gjør at damen smører til ansiktet sitt...Hun  gjør alltid sånn.

Helt på tampen av innlegget er det på sin plass å kommentere noe. Riktignok høstet jeg inn h-e-l-e avlingen selv, men det ferdige resultatet ble løftet av påfunnet til Epleblomst, husets 8-åring. Hun har fingerheklet en laaaang remse og deretter surret den rundt glassvasen. 




Den lille finishen er muligens årsak til at årets avling ender opp med et godkjent-stempel fra min side!

Fine innhøstingsdager til dere alle sammen!



lørdag 29. september 2012

Vinner

-si et tall mellom 1 og 23, Eplekjekk!
-23!
- Takk. (Endelig fikk jeg bruk for den mannen!)

Vet ikke om dette kvalifiserer som en tilstrekkelig eller vitenskaplig fremgangsmåte, men hei! det er lørdagskveld og jeg er klar for en mild rødvinsbris og velger å gjøre det hele veldig enkelt. Det overstående er altså metodevalget for dagens trekning av min lille GiBort.

Det betyr at vinneren er: Zorrine!
Og det i seg selv beviser at metodevalget mitt var det rette, for her har vi å gjøre med en meget samvittighetsfull og gjennomtenkt deltager. Tusen takk for fine tips og innspill omkring bloggings :)

Siden jeg så lett og ledig har kunnet utnevne en meget verdig vinner fremstår det kanskje enkelt å være vertinne for en GiBort? Vel, la det deg ikke lure. Det er ikke bare bare, nemlig.

Skriftlig søknad om å være med i trekningen er kommet fra internt hold. En i husstanden har ytret
sterkt ønske om å få være med i trekningen, hovedsaklig ut fra ønske om å sikre seg sjokoladen,
mistenker jeg... 



Dessverre har "noen"allerede spist opp sjokoladen ( se bevis øverst i bildekanten). Og nei, det er ikke
 katten- den er bare en tilfeldig, og litt dum, nysgjerrigper. Det er dustehunden som er den skyldige. Og
 det selv om sjokoladen var lagt på sted hvor jeg ikke ante at hunden kom til. Ny tilnærming til
 hundehold i emning... 



 
Her er altså premien til den heldige vinneren Zorrine. Gratulerer!!

Neida! Fortvil ikke. Fin og ubesudlet premie vil bli sendt så fort ny sjokolade er på plass (og spist opp, så kjøpt inn på nytt, men forært yndig deltager fra husstanden, men deretter kjøpt inn enda engang- for så å bli sendt avgårde til sin rettmessig eier....)

Takk for deltagelse og fin lørdagskveld videre godtfolk! Jeg setter stor pris på de kommentarer jeg får, og gleder meg til fortsatt bloggings sammen med dere :)