Drittbok?

Jeg er for tiden fullstendig oppslukt i en bokserie som heter A Song of Ice and Fire, skrevet av min nye helt George R.R. Martin. Bøkene er helt fantastiske! De underholder meg, utfordrer meg, skremmer meg og gjør meg flau, brydd, skremt, spent og lykkelig. Jeg er fullstendig frelst. Jeg holder på med fjerde boken nå; A Feast for Crows, og måtte den vare leeenge!! Bok nummer fem kommer i salg først den 12. juli. Åh, som jeg gleder meg!

Dette er ikke første gang jeg blir veldig begeistret for en bok eller en forfatter, snarter tvert i mot. Det skjer forsåvidt relativt ofte. Og jeg er like takknemlig hver gang. Det er så fantastisk fint å få lov å forsvinne inn i en annen verden, slik bare bøker gir mulighet til. De siste årene har jeg, etter et dyptgripende sjangerbytte, stort sett brukt turistvisumet mitt i fantasy-verdenen. Og det er jeg svært fornøyd med- for noen steder jeg har besøkt!


Men, av og til, blir jeg litt i tvil over min nåværende smak. Jeg kan lese de særeste ting, og mens jeg befinner meg i boken synes jeg at det meste som skjer der er helt naturlig og ganske så realistisk. Vampyrer? Varulver? "Ja, for tenk... det kan godt være at verden er slik, men at vi velger å lukke øynene for den faktiske virkeligheten. Og jeg har ikke tenkt å fortsette å famle rundt i blinde lenger! Nemlig. Så det så!!" (Dette var smakebiter fra min egen indre monolog, om noen skulle lure). Men idet jeg er ferdig med bøkene blekner ofte overbevisningen og begeistringen min, og jeg føler meg tidvis en smule... hm, er barnslig det rette ordet her, kanskje? Den ferdig-leste historien, sett i bakspeilet, virker nærmest litt søkt, og muligens noe urealistisk. Men løsningen min da er å bare hoppe over til neste verden; Shapeshifters? Magiske sverd?  "Ja, for tenk.. det kan godt være at verden er slik.. osv". 


For det er uansett godt å ha steder å rømme til, hvor man kan søke tilflukt fra dørgende kjedelige gjøremål. Nå for tiden har jeg derfor fast adresse i en verden befolket av riddere, konger, adel og alskens herlig riffraff. I denne verden, min verden, utgjør intriger, hemmeligheter og utspekulert renkespill faste ingredienser i en hverdag preget av den fantastiske og altoppslukende kampen om makt, ære og krone. Og det er litt mer spennende enn en hverdag fylt av dårlig vær, oppvask, kranglete naboer og sortering blant umake sokker. Så jeg står fullt og fast inne for mitt valg av underholdning. Men jeg ble litt i tvil her om dagen, etter å ha fått noen kommentarer vedrørender litteratur preferansene mine. Det ble hevdet at fantastiske A Song of Ice and Fire virket som litt tarvelig kiosklitteratur! Ja, det ble sagt rett ut at dette måtte jo være de reneste drittbøker! 


HOY!? Hold an!! Det er det værste... Jeg la fra meg boken resolutt, klar for å gi den frekke angriper en smak av stål (fortsatt dypt inne i boken, altså, for der bærer jeg nemlig alltid sverd..). Og idet boken treffer bordet kommer fluene, helt plutselig og i hopetall- og samtlige fluer setter seg på boken min!? De oppførte seg som fluer tiltrukket av en ruke... Motstanderen min lo hånlig, og mente at det bekreftet mistanken. Bøkene ble solid stemplet som søppel og av dritdårlig kvalitet. SUKK. Jeg, derimot, klarte ikke å lese noe symbolsk inn i hendelsen. Og valgte, istedenfor å tvile på den godeste George R.R. Martins gode litterære kvaliteter og meritter, å klandre meg selv.  Kanskje jeg har dårlig hygiene? Og så har det smittet over på coveret? (Vet det er en ekkel tanke, men jeg kunne ikke finne noen forklaring. Bøkene er ikke av den sort som burde tiltrekke insekter! De er ikke det!!) Jeg måtte finne ut av dette, hvorfor var fluene tiltrukket av boken min? Jeg gikk grundig og metodisk til verks, ja, nesten vitenskapelig. Jeg vasket og desinfiserte. Først leseren. Så bokens cover. Deretter tørket jeg godt av boken med rene kluter. Før jeg gjentok prosedyren igjen. Deretter la jeg boken på hagebordet igjen. Under  et sekund senere var det 4 fluer på plass!! Hva i all verden er dette? 

Jeg tok bilder under hele prosessen, for å kunne dokumentere galskapen..

Hm? Underlig oppførsel. Men jeg nektet å la dette bety noe. Så jeg kom opp med en genial dobbeltest. Jeg la en bok nummer to ved siden av min. Om den tiltrakk seg fluer også,  så er det jo opplagt at jeg har oppdaget et hittil ukjent adferdsmønster hos den alminnelige husflue; kanskje den har inngått et så sterk symbiotisk forhold til mennesker at den er begynt å tiltrekkes vanlige husholdningsobjekter, eller rett og slett har begynt å lese...? Ja, for tenk.. Det kan faktisk være at verden faktisk er slik..  


Vel, uansett, her er resultatet av min snedige test:

Herlighet! Seks- 6- fluer på min bok, og ingen på bok nummer to!?

Jeg kan trekke noen slutninger av dette lille eksperimentet mitt:

1. Jeg har et nitrist liv; jeg prøver å outsmarte fluer. Og jeg taper... 

2. Everybody wants to be a critic! 

3. Ha, de dumme fluene tar selvsagt feil... Bok nummer to var "Den unge frøken detektiv" og det er en drittbok. 
4. Fluer kan ikke en dritt! 

5. Følgelig: Ta aldri littertur-tips fra insekter. (Boken min er gull!!)

Dette er slutninger jeg kunne trukket, men jeg velger å la være. Jeg tror jeg lar en eventuell konklusjon bli overlatt til en eventuell leser. Selv innser jeg at det nå er på tide å flykte tilbake til en verden hvor små hendelser, som hvor fluer velger å sette seg, ikke blir til betydnigsfulle begivenheter! 


Jeg har en trone å vinne, må vite..