* man blir ikke varm av ullgarn og strikkepinner per se.
Nei, disse elementene må settes sammen, og gjennom en tidkrevende og intrikat prosess av mytisk karakter kan de, etter sigende, omformes til noe varmegivende og klesplaggaktig.
Konklusjon: Innkjøp av de enkelte bestanddeler er sørgelig lite tilstrekkelig.
* å stirre på dataskjerm frembringer ikke litterære storverk. Minimum innsatsnivå er å la fingre, eventuelt andre kroppsdeler- om man vil være alternativ eller egenrådig- berøre tastatur, for deretter å bevege disse etter et mer eller mindre gjennomtenkt system. I følge folketroen, og sannsynlighetskalkuleringer, vil man ved tilfeldig knasting tilslutt kunne frembringe Shakespears samlede verker eller tilsvarende. Likevel anbefales denne fremgangsmåten ikke. Til det er den alt for tidkrevende og fordrer dessuten at man har med seg en sjimpanse eller tre på laget. Visstnok.
Konklusjon: Skjermstirring er underholdende, men gir akk så få konkrete og håndfaste resultater.
* eksistensielle spørsmål og en pensel gir ikke vegg ny farge.
Om man får det for seg at man skal male for eksempel kjøkkenet, så kan det være en ide å kjøre en allerede godt oppmerket rute, se følgende grovskisse:
Trinn 1: maling, pensel, maskeringstape - sistnevnte riktignok kun for den ambisiøse.
Trinn 2: Klin maling på ønsket overflate.
Trinn 3: La tørke.
Trinn 4: Fortsett med livet. I forhåpentligvis oppgraderte omgivelser.
Ikke la tanker, hjernespinn og små hendelser distrahere deg. Hold blikket på målet. Så dersom en liten, liiten flue skulle være så uheldig, og dum- la oss plassere litt ansvar her- at den setter seg på nylig malte overflate, ikke la følelsene ta overhånd.
Ikke bli stående, med blødende, empatisk hjerte og inaktiv pensel i hånd, og stirre på dødskampen den utkjemper.
Ikke bli dypt skuffet over at du, etter dyp sjelsgransking, velger å forlate situasjonen, uten å gripe inn - som en feiging.
Ikke ta det som en bekreftelse på at du utelukkende er en overfladisk og ond, ond, ond person som bruker tid og penger på maling når verden er så grovt urettferdig som den jo faktisk er. Tanker og selvkritikk hjelper ingen.
Ikke utsett malerjobben pga emosjonell utmattelse. Den vil da aldri, aldri bli ferdig.
Konklusjon: Husk hvem du er, og at du er villig til å bruke et hvilket som helst påskudd for å slippe unna kjedelige oppgaver.
 |
| Illustrasjonsfoto: Dette er ikke det samme insekt som figurerer i historien. For den lille, dumme fluen overlevde og fløy sin vei. Hurra. |
* Sminkefjerner fjerner ikke bare overfladisk pynt.
Plutselig virketrang gir ikke alltid de beste resultater. Det kan derfor være lurt å unngå plutselige innfall av driftig karakter. Dette kan illustreres med et helt tilfeldig eksempel: Hvis blikket ved vanvare faller på tastaturet ditt, og dette med ett oppleves som usedvanlig skittent og lite tiltalende, ikke grip begjærlig etter pakken med sminkefjerner-servietter som skjødesløst er slengt i din umiddelbare nærhet. De er ikke ment for det formålet du har planer om å benytte dem til nå. Ikke vask tastaturet med sminkefjerner. Riktignok vil det skinne som solen på sin første skoledag, men hysterisk skinning og renhet er ikke førstepri når det gjelder tastaturets mange oppgaver og funksjoner. Å kunne fremskaffe utropstegn, spørsmålstegn eller paranteser er kanskje ikke øverst på listen det heller, men herre så man savner dem når man oppdager at man har sminkefjernet dem vekk.
For det er det som har skjedd. Jeg har ikke alle ønskede tegn tilgjengelig lenger. Alle bokstaver er fortsatt på plass og til rådighet, takk og pris, men en hel drøss med tall og tegnsett er vasket bort. Eller, de er jo fysisk tilstede, men de nekter å manifestere seg på skjerm. Selv etter intens, brutal og gjentatt tasting på korrekt knast. En vederstyggelighet.
Konklusjon: Det er vanskelig å innta en spørrende og entusiastisk holdning til verden uten å ha spørsmålstegn og utropstegn tilgjengelig.
Jepp, her er det sannelig mye lærdom og modning å spore. Og om jeg har hjulpet et eneste menneske med dette innlegget så har det vært verdt alt sammen...
