torsdag 30. august 2012

Om biler og garasjer. Billedlig. Selvsagt.

Jeg har lært mye i det siste. Kanskje jeg til og med har modnet. Noe. Jeg har nemlig lært at man ikke blir bil av å stå i en garasjeDet er fin kunnskap, som lett kan overføres til mange og ulike felt i livet. Jeg nevner i fleng:

* man blir ikke varm av ullgarn og strikkepinner per se
Nei, disse elementene må settes sammen, og gjennom en tidkrevende og intrikat prosess av mytisk karakter kan de, etter sigende, omformes til noe varmegivende og klesplaggaktig. 
Konklusjon: Innkjøp av de enkelte bestanddeler er sørgelig lite tilstrekkelig.

* å stirre på dataskjerm frembringer ikke litterære storverk. Minimum innsatsnivå er å la fingre, eventuelt andre kroppsdeler- om man vil være alternativ eller egenrådig- berøre tastatur, for deretter å bevege disse etter et mer eller mindre gjennomtenkt system. I følge folketroen, og sannsynlighetskalkuleringer, vil man ved tilfeldig knasting tilslutt kunne frembringe Shakespears samlede verker eller tilsvarende. Likevel anbefales denne fremgangsmåten ikke. Til det er den alt for tidkrevende og fordrer dessuten at man har med seg en sjimpanse eller tre på laget. Visstnok. 
Konklusjon: Skjermstirring er underholdende, men gir akk så få konkrete og håndfaste resultater.

* eksistensielle spørsmål og en pensel gir ikke vegg ny farge
Om man får det for seg at man skal male for eksempel kjøkkenet, så kan det være en ide å kjøre en allerede godt oppmerket rute, se følgende grovskisse:
Trinn 1: maling, pensel, maskeringstape - sistnevnte riktignok kun for den ambisiøse. 
Trinn 2: Klin maling på ønsket overflate. 
Trinn 3: La tørke. 
Trinn 4: Fortsett med livet. I forhåpentligvis oppgraderte omgivelser.

Ikke la tanker, hjernespinn og små hendelser distrahere deg. Hold blikket på målet. Så dersom en liten, liiten flue skulle være så uheldig, og dum- la oss plassere litt ansvar her- at den setter seg på nylig malte overflate, ikke la følelsene ta overhånd. 
Ikke bli stående, med blødende, empatisk hjerte og inaktiv pensel i hånd, og stirre på dødskampen den utkjemper. 
Ikke bli dypt skuffet over at du, etter dyp sjelsgransking, velger å forlate situasjonen, uten å gripe inn - som en feiging. 
Ikke ta det som en bekreftelse på at du utelukkende er en overfladisk og ond, ond, ond person som bruker tid og penger på maling når verden er så grovt urettferdig som den jo faktisk er. Tanker og selvkritikk hjelper ingen. 
Ikke utsett malerjobben pga emosjonell utmattelse. Den vil da aldri, aldri bli ferdig.
Konklusjon: Husk hvem du er, og at du er villig til å bruke et hvilket som helst påskudd for å slippe unna kjedelige oppgaver.


Illustrasjonsfoto: Dette er ikke det samme insekt som figurerer i historien. For den lille,
dumme fluen overlevde og fløy sin vei. Hurra.


* Sminkefjerner fjerner ikke bare overfladisk pynt.
Plutselig virketrang gir ikke alltid de beste resultater. Det kan derfor være lurt å unngå plutselige innfall av driftig karakter. Dette kan illustreres med et helt tilfeldig eksempel: Hvis blikket ved vanvare faller på tastaturet ditt, og dette med ett oppleves som usedvanlig skittent og lite tiltalende, ikke grip begjærlig etter pakken med sminkefjerner-servietter som skjødesløst er slengt i din umiddelbare nærhet. De er ikke ment for det formålet du har planer om å benytte dem til nå. Ikke vask tastaturet med sminkefjerner. Riktignok vil det skinne som solen på sin første skoledag, men hysterisk skinning og renhet er ikke førstepri når det gjelder tastaturets mange oppgaver og funksjoner. Å kunne fremskaffe utropstegn, spørsmålstegn eller paranteser er kanskje ikke øverst på listen det heller, men herre så man savner dem når man oppdager at man har sminkefjernet dem vekk.

For det er det som har skjedd. Jeg har ikke alle ønskede tegn tilgjengelig lenger. Alle bokstaver er fortsatt på plass og til rådighet, takk og pris, men en hel drøss med tall og tegnsett er vasket bort. Eller, de er jo fysisk tilstede, men de nekter å manifestere seg på skjerm. Selv etter intens, brutal og gjentatt tasting på korrekt knast. En vederstyggelighet.
Konklusjon: Det er vanskelig å innta en spørrende og entusiastisk holdning til verden uten å ha spørsmålstegn og utropstegn tilgjengelig. 

Jepp, her er det sannelig mye lærdom og modning å spore. Og om jeg har hjulpet et eneste menneske med dette innlegget så har det vært verdt alt sammen... 


10 kommentarer:

Barbros lille atelier sa...

Ho, ho, jeg må jo bare humre her jeg sitter og leser dine finurlige formuleringer og betraktninger:-)
Du skriver så utrolig godt!
Sminkefjerningshistorien er bare fantastisk fornøyelig:-)

Og tusen takk for sist forresten! Kjempekoselig! Må snarest gjentas!!!!! (Og her følte jeg at jeg bare måtte spe på med litt ekstra utropstegn, tji-hi)

Shy B sa...

Kan bare signere det Barbro seier om dine fantastiske skriveferdigheter. Ler og humrer. Du får visst sagt det vil utan diverse tegn :)

Mormor Inger sa...

haha - herlig innlegg!!!!!
Der fikk du utropsstegn fra meg også!

Fruktfattet sa...

Du har i det minste ...

Billa Blå sa...

HILARIOUS! :)

oppsummert sa...

Hehe.. uttrykke kan du iallfall - selv om det kanskje ikke er helt som tiltenkt.

Jeg koste meg gjennom innlegget ditt!

God helg med eller uten tegn som spør.

Anonym sa...

Lo meg skakk! (Men ble litt satt ut av midlertidig identitetsforvirring - re tidligere kommentar). I alle fall: nok en fulltreffer, kjære Eple :-D

Gunn sa...

Sminkefjerner sier du? Hvilker merke da..? Jeg tenker at jeg skal begynne å dele det som et kjerringråd. Til alle de som skriver HEI!!!!!! til meg på Facebook og sender e-poster med f.eks HVILKET STRYKEINNLEGG BRUKER DU?????

Det ville i alle fall ha hjulpet meg med å bremse de rynkene mellom øyenbrynene som truer med å bli permanente.

Smilerynkene som kommer fram etter å ha lest innlegget ditt, er derimot noe jeg kan leve med ;-)

Hekkan Hekkel sa...

Hihihi, du er så herlig :)
Og du, utropsteikn og spørjeteikn er oppskrytt - vi kjem oss langt med komma, punktum og - tankestrek - for ikkje å snakke om denne her: og her :)
Men kva om vi prøver å setje ein leikebil i ei garasje.. vil den då vekse og bli stor nok til å frakte oss dit vi vil (spør eg spørjande)
Det hadde vore flott (her hører du kor glad eg er, så her treng eg ikkje å rope det skriftleg ut).
Ha ein fin dag, min epleven :)

Huldra sa...

XP !?!?! :D