Månedens faktapille- vaffeldag

25.mars er vaffeldagen. Og da er det fritt frem for vill vaffelfråtsing.

Vaffeldagen henger sammen med markeringen av Jungfru Marie Bebådelsesdag, eller Vår frues dag. Dette er opprinnelig en svensk høytid, en markering av den dagen da Jomfru Maria fikk vite at hun var med barn. Marie Bebådelsesdag faller derfor relativt naturlig 9 måneder før feiringen av jul -og av praktisk grunner (fra et kirkelogistisk perspektiv) alltid på en søndag. Nærmere bestemt på den første søndagen mellom 22. og 28. mars. Vaffelfeiring kan heldigvis foregå på hvilken som helst ukedag, og feires enkelt og greit alltid den 25.mars.

Visstnok. For jeg hadde aldri hørt om den store vaffeldagen før i dag formiddagen. Men idet jeg ble orientert om herligheten følte jeg umiddelbart en veldig dragning mot, og behov for, å markere sådann flott ein dag. Mr. Eplekjekk måttet derfor trå i gang vaffeljernet, slik at familien på ærbødig vis har kunnet hylle vaflene i dag. Hurra!



Bildebevis fra annen vaffelfeiring- en som fant sted i London i vinter. Det var også en fin dag.

Men hvorfor vafler og jomfrufødsler i en herlig røre? Visstnok har vårfrudagen (som var den folkelige termen for Marie Bebådelsedag) lenge blitt markert med kakespising, og etter lang tid og mange misforståelser ble visst vårfrudagen forvrengt til vaffeldagen. Skeptisk... Men det er den forklaringen Nordiska Museet går for, og hvem jeg jeg til å tvile på ekspertene?

I mangel av tilgjengelig empirisk materiale for teorien følte jeg likevel for å utføre et eget forskingsforsøk. Om man sier "vårfrudagen" fort, mange ganger på rappen- vårfrudagen, vårfrudagen, vårfrudagen - med munnen FULL av vafler - så kan det faktisk høres ut som om man sier vaffeldagen. Jeg lover!

(Et lite skår i gleden: Oppdaget at jeg har gått glipp av annen viktig dag; Cheese Doodle day- den var nemlig 5.mars. En faktapille som er tung å svelge!)

Blink?

Som et resultat av frenetisk hekletrang kan jeg plutselig presentere en ny, liten sak i heimen: en rund pute. En pute mine unger sier ligner på en blink, og som de ønsker å skyte/ kaste diverse objekter på. Noe jeg simultanoversetter slik at jeg oppfatter det mer i retningen "midt i blinken, for en vakker og anvendelig pute, mamma!" Og til det kan jeg ikke annet enn å nikke, smile og samtykke. For puten ble jo litt vakker.

Hm? Nærbildet avslører kanskje noen små uregelmessigheter både i form og i utførelse, men likevel ble jeg altså fornøyd med min første runde pute. Faktisk såpass fornøyd at puten fikk oppholdstillatelse i favorittsofakroken. (Ha! Som om ikke alle sofakroker har en spesiell plass i mitt sofagris-hjerte!!)

Men det var dessverre ikke en lur beslutning, viste det seg... For da jeg kom hjem fra jobb i dag- meeeeget klar for påskeferie- ble jeg møtt av et sørgelig syn. Dustehunden hadde visst også oppfattet det vakre mønsteret og den organiske formen som en blink... For hva kan vel ellers forklare hvorfor min uskyldige tekstilskatt ble utsatt for et angrep som resulterte i en haug av maltrakterte 
stoffbiter og spredte bomulls-lik!? Opplagt et resultat av en dedikert hund, villig til å gi alt for et blinkskudd! Sant?

Det er i hvertfall slik jeg velger å tolke hendelsen, selv om det nok går noe tid før hunden er velkommen tilbake i sofakroken,.. For ikke å snakke om hvor lang tid det vil gå før jeg opplever en hekle-raptus igjen. Slike anfall er nemlig svært sjeldne!

Alle de vakre hestene

Har lekt med ungenes leker. Og et kamera. Planen var å gå i forsporene til Nick Park (Wallace & Gromit), Nelson Lowry (Fantastic Mr. Fox)og andre talentfulle animatører (Det kan umulig være riktig benevnelse?).

Jeg så altså umiddelbart for meg en karriere som skaper av animasjonsfilm, kanskje til og med ren animasjonskunst! Men det gikk ikke helt som forventet. Leken min resulteret i kun 30-40 bilder. Det var var kaldt, og ingen av figurene tok instrukser særlig bra. (Og ikke hadde de lært seg replikkene sine heller... Divafakter allerede første dag på settet. Tsk- tsk). Men alt var ikke bare sorgen. Jeg fikk også mange tanker om hva jeg kan og skal gjøre neste gang. For det blir en neste gang.

En gang.

Og plutselig!! Dramatikk og spenning, idet historien tar en uventet vending...

 

 

 

Spennende?

Cabinets of curiosities

I løpet av renessansen og barokken var det flere private samlere som valgte å stille ut sine samlinger av kuriositeter, samlet inn fra store deler av verden. Samlingene, gjerne kalt Cabinets of Wonder eller Wunderkammer, bestod av mange og ulike objekter. Disse hadde gjerne ikke større tilknytning til hverandre enn at de var eksotiske og sjeldne.

Et slikt Wunderkammer reflekterte på sett og vis datidens kunnskaper om verden, samt det dominerende verdenssynet, og hensikten var, foruten å bringe ære til samlerern selv, å gi det utvalgte publikum en opplevelse av ren og skjær undring og forbløffelse. Og kanskje var de også et resultat av et behov for å dele inn verden i klare klasser og kategorier, i et forsøk på å skape orden i en kaotisk verden? 

Uansett hva som var motivet og drivkraften bak- det er aldri feil å la seg forbløffe, og det var med stor glede jeg trådde inn i The Wunderkammer Olbricht, etter å ha tilfeldig snublet over herligheten i Auguststrasse i Berlin.



Og tenk så bra dette innlegget kunne blitt om jeg hadde tatt gode bilder!?

Da kunne kanskje noen andre også blitt litt forbløffet! Da hadde det kanskje kommet tydligere fram hvilke merkelige objekter som var utstilt. For eksempel består den vakre, hvite kulen i bildet over, av flere hundre små musehodeskaller..... Hmm? Er det kanskje likegreit av bildene er noget uskarpe likevel!?

Ha en forbløffende fin helg :)

Julen varer helt til påske..

Jeg har ikke begynt å tenke påske ennå, for den høytiden føles fortsatt så uendelig langt borte...



 

 
Her i heimen er vi nemlig fortsatt sterkt preget av en annen høytid...

....da vi fortsatt spiser julekaker, og det til den store gullmedaljen!

Jepp- som jeg mistenkte. Den ville julebakingen og julen 2012 har satt sitt markante preg på året 2013. Det ble liksom aldri satt et skikkelig og ettertrykkelig punktum for den julefeiringen, men nå har kanskje dagen endelig opprunnet?

Nå har jeg enkelt og greit bare lyst til å se fremover, mot vår, påske og fri - og endelig å få muligheten til å erstatte det hverdagslige småkakeinntaket mitt med et høytidlig og sermonielt inntak av sjokolade av ypperste kvalitet... eller av hvilken som helst kvalitet, faktisk. Jeg er ikke vanskelig!

Verdens enkleste DIY / SDS

En enkel innerpute, på en seng av rhododendron.

                +

Et billig, men meget tiltalende nett fra Søstrene Grene...

               
                +

En frekk dobbelhalvstikk med rundtørn, eller eventuelt en enkelknute med påsydde bånd eller knapper

                 =

Kjapp fornying av flittig brukt sofakrok!

Berlin