Månedens faktapille- Highgate

Jeg er veldig glad i boken The Time Traveler`s wife, debutromanen til Audrey Niffenegger (hvis etternavn jeg alltid gruer meg for å uttale; Høres ut som om jeg tuller uansett hvordan jeg sier det..?).

Boken handler kort fortalt om en mann, Henry, som har en genetisk lidelse som medfører at han uforutsigbart og plutselig reiser i tid, og forholdet mellom Henry og hans kone, Clare. Jada, nett som tittelen indikerer...

Siden jeg likte "Time Travelers-boken" så godt, var jeg både nysgjerrig og håpefull da Niffenegger ga ut boken Her Fearful Symmetry i 2009. Jeg pløyde gjennom sidene, og var i grunn fornøyd nok med den opplevelsen, men uten at jeg lot meg begeistre nevneverdig. Men en ting jeg bet meg merke i, var åstedet for handlingen; High Gate Cemetery. Kirkegården ble nemlig skildret så vakkert, detaljert og spennende at jeg ikke helt klarte å glemme den..

Og så en regnfull dag befant jeg meg plutselig der.

Marijike thought of all the funerals that had passed through the gates of Highgate. The Victorians`black carriages pulled by ostrichplumed horses, with professional mourners  and inexpressive mutes, had given way to this motley collection of autos, umbrellas and subdued friends. Marijke suddenly saw the cemetery as an old theathre; the same play was still running, but the costumes and hairstyles had been updated (Utdrag fra boken Her Fearful Symmetry).

Ok, alt dette er sikkert vel og bra, men hvor er faktabiten? Vel, den er ganske så enkel:
Highgate cemetery finnes. Det er et vakkert og fredelig sted, det er et sted for å lære, hente inspirasjon - og det er et sted med yrende liv, paradoksalt nok. Det er planter, dyr og fugler overalt, en frodig oase like utenfor Londons bykjerne. I min bok er dette en liten skatt, rett og slett. Riktignok om du liker det viktorianske, Dickeneske og gotisk romantiske..

Jeg besøkte den vestre delen, og der har man ikke adgang uten guide. Dette blant annet for å bevare roen der, spesielt med tanke på pårørende som faktisk forholder seg til stedet som noe mer enn en attraksjon. Som jo er noe å tenke på... Men guiden som viste oss rundt var utrolig flink, kunnskapsrik og taktfull- så jeg har ingen kvaler med å anbefale stedet helhjertet.

Selv i surt og kaldt høstvær var det en fin opplevelse vi hadde...



Men fy, det gjorde godt med rykende, varm kakao etterpå, i "landsbyen" Highgate like ved.

For mer fakta- eller for fakta i det hele tatt( for å være korrekt)- se:  http://highgatecemetery.org/