Strikke-snikk-snakk

Jeg har strikket. Og underveis har jeg frest, bannet og tatt snarveier og diktet fritt. Jeg forstår ennå ikke strikkeoppskrifter. Jeg forstår dem rett og slett ikke. Men strikke, det skal jeg! Warum? Warum? Spør jeg meg om...

Nok en gang har jeg prøvd meg på en Pickles-oppskrift. For de har jo så mye fint! Og det fremstår jo så lekende lett. Og jeg lar meg lede ut i strikkejungelen, gang etter gang..

Denne gangen var det en vakker jakke til yngstebarnet som lokket. For den var jo så myk. Og så enkel. Og så praktisk. Og så veldig, veldig nødvendig. Tenkte jeg. Og trykket på Legg i handlekurv. Så langt i prosessen er jeg nemlig meget kapabel. Trenger ikke hjelp med dette, nei.

Neste trinn behersker jeg også; hente på post og flerre opp pakke. Vise fram delikate nøster i de herligste farger, mens jeg belevent forteller til kreti og pleti hvordan jeg på eminent vis skal trylle tråder om til nydelige plagg. Belærende informerer jeg de nærmeste om den forestående prosessen, pinnestørrelser, garnlengde og påkrevd strikkefasthet. Ingen problemer så langt i oppskriften heller..

Men så var det selve strikkingen da! Her begynner utfordringen. Jeg legger opp tilnærmet riktig antall masker, forutsetter at jeg strikker med korrekt fasthet og setter i gang. Og om jeg ikke strikker med anbefalt fasthet, så får det bare være. Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg skal rette på det, og slår meg derfor til ro med at jeg er som jeg er. Om ikke strikketøyet aksepterer det, så er det ikke mitt tap. Prinsippfast og stolt over egen integritet, det må man være!! Her er det korrekt fasthet, i det minste...

Innen rimelig kort tid pleier entusiasmen over både garnets mykhet og delikate farger å avta. Drastisk. Og det til tross for at dette gjerne var blant de kvaliteter som i utgangspunktet fanget interessen min. Men det slår meg med plutselig klarhet: Hva faen bryr vel jeg meg om hvorvidt fargen kalles lett sne eller disig slør, så lenge trådjævelen aldri ser ut til å minske!?

På dette stadiet forsøker jeg gjerne da å muntre meg selv opp med å bloggestrikke. Dvs at jeg sørger for å dokumentere all fremgang gjennom ivrig fotografering av work in progress. Når jeg ser slike bilder hos andre bloggere, fungerer de nemlig som vakker inspirasjon som effektivt pirrer egen strikke- og skapertrang.

Et klassisk motiv er gjerne et delikat strikketøy dandert i front - med et pledd, samt en kopp med rykende, varm te, i bakgrunnen. De mest drevne har gjerne et oppslått magasin i nærheten også. For å virkelig gni det inn; Her liksom både leses, strikkes og koses det! Yeah, right!

Vil du se mitt bilde? Bli inspirert?

Min utsikt underveis...

Katt som gnager på garn og hund som lengter til annet liv, konstant speidende ut av vindu, maner ikke til flittige og skapende hender, men snarere til utarbeidelse av egne fluktplaner. Men strikkes skal det!

Og denne meningsløse standhaftigheten lønner seg. Til slutt.

Ha! Vakker sak, hva? Både jenten, plagget og utsikten fortjener rosende omtale, men jeg holder fokuset på strikketøyet litt til...

For når du nå blir grepet av en sterk trang til å spøte en slik eminent sak selv, er det bare rett og rimelig at jeg nevner at denne jakken ikke ligner heelt på Pickles sin. Men den er overraskende nær originalen. Spesielt med tanke på alle de forbedringene jeg vurderte underveis: Hvorfor lage hette, når krager er helt ok? Hvorfor lage ermer, når vest er så flott? Og herlighet- hvorfor lage lang jakke, når en kort bolero er så myyye bedre..? 

Det er nemlig lov å tenke, tenkte jeg. Og tenkte utelukkende snarvei- og juksetanker. Hvorfor feste tråder når frynser er så moderne? Er det virkelig så lurt med knapper, de kan jo henge seg fast og er i grunnen både farlige og overflødige?

Men hette ble det! *Klapp på skulder*

Og knapper ble det. Hele 15 stykker!? Aner ikke hvordan det skjedde... men skal
det være, så skal det være, det er nå helt klart!!

Men ermene ble korte. Slik måtte det bare bli, om jakken noensinne skulle bli ferdig.

Jeg er fornøyd, jeg. Og det er bæreren av plagget også. Heldigvis! For det jo ikke lov å denge unger lenger!