fredag 6. mai 2011

Herlighet

Hver dag går jeg. Kanskje til eller fra noe. Kanskje bare rett på butikken. Men aller helst på en liten tur. Jeg er kanskje overdrevet begeistret for nabolaget mitt, så jeg liker godt å tusle en runde i nærområdet. Gjerne med ungene. Og hunden. Eller til og med all by my lonesome self. Det er ikke langt til Nygårdsparken- som jeg elsker! Botanisk Hage er også like i nærheten. Vakker, vakker. Det er heller ikke vondt å sitte på en benk ved Lille Lungegårdsvannet! Jeg er derfor forholdsvis ofte på disse stedene. Og nå, på våren, med intens og livsbejaende blomstring, tenker jeg ofte; Herlighet, hvor vakkert det er! Hvorfor i helvete har jeg ikke kamera med!? Bortkastet skjønnhet, hvis den ikke kan foreviges... Nei, det siste mener jeg virkelig ikke. Men, jeg kjenner på en liten tvangstanke som presser seg frem; ta bilde, ta bilde, ta bilde - ellers er det ikke helt sikkert at dette har skjedd!  Dette har heldigvis ikke utartet seg til å bli en fullvoksen tvangshandling. Fordi jeg som oftest har glemt kamera hjemme..

Men i dag har jeg vært på en liten tur. Jeg hadde med hunden. Og jeg hadde med kamera! Jeg leste i gårsdagens avis at de japanske kirsebærtrærne ved Smålungeren kanskje kom til å være ferdigblomstret innen 17.mai. De vakreste trærne! Jeg var klar for å forevige dem før fargene forsvinner. Kirsebærblomster i solskinn! Herlighet, for et skue! Men det regnet i dag! Sjølvsagt! Så der travet jeg rundt i regnet, med et heller optimistisk antrekk (sånn værmessig, altså..)og småfrøs. Hvor var det blitt av våren min?  


Jeg fikk tatt noen bilder. Men hunden var ikke særlig samarbeidsvillig. Hun liker ikke regn. Hun er en bastardkjøter (Unnskyld, designrase, mener jeg... Glemmer det alltid.)og moren er av rasen Basenji. Den eneste hundetypen uten vanntett pels!!? En rase som skyr vann som pesten. Er det mulig!? Vi er altså de stolte eiere av en hund som muligens ikke er vanntett. Vi bor i Bergen. Herlighet! 


Uansett; her er noen bilder fra blomstringen i nabolaget mitt:











En stakkar som var like forvirret som meg. Trodde det var vår,
men det føles litt som høst...? Jeg safer, og kjører begge deler!


Etter at jeg hadde tatt bilder, med en villhund som prøvde å løpe mellom regndråpene, konstant svirrende omkring mine sandalkledde føtter, var det min tur til å stå å blomstre. For da tok hunden hevn. Jeg formelig så hva hun tenkte; hvis jeg må stå her i en dødbringende dusj av smeltet lava (hennes ord), så skal du faen meg få kjenne på varmen selv. Varm skamrødme! Og så satt hun seg resolutt ned, og gjorde sitt fornødne (Som det så fint heter, men fint var det ikke!) Midt i (på?) byens storstue. Til tross for at jeg er en durkdreven hundeeier, så er dette den delen av hundeeier/hund-forholdet jeg liker minst. Jada, jeg hadde hundeposer med. Men jeg hadde dessverre også fire andre poser med meg. (Fordi jeg gikk forbi både Fretex og Nille på veien, og likevel ikke klarte å gå forbi. Derfor lot jeg hunden stå bundet i regnet mens jeg selv "took my own sweet time" inne i det tørre og varme lokalet..) Men okai- til saken; Å stå slik til offentlig skue, mens jeg krangler med hund, poser, regn og kamera, er ikke en god opplevelse. Jeg fikk nå likevel plukket opp etter hund, og scannet mine nære omgivelser etter et bosspann. Da jeg endelig fikk ett i sikte var det bare å grasisøst nærme seg dette. Med en mine som ikke røpte hvor ufattelig dum jeg følte meg. For det gjør jeg. Hver gang. Hunden først og så jeg etter, med en liten svart pose, som jeg holder litt klønete på avstand. Og ja, jeg har hørt spøken hundre ganger. Den om hva besøkende fra en annen planet ville ha sagt om de kom til jorden, og fikk se en hundeier på tur med hunden sin: Det er helt klart den på fire ben som er sjefen. Den får den tobeinte slaven til å bære ekskrementene sine!


"Take me to your leader" Jeg tuller ikke., jeg kunne lese dette fra der jeg stod..


Den er jo vittig nok, den vitsen. Og, ja, jeg klarer meg fint uten publikum, det være seg utenomjordiske eller ordinære jordboere, når jeg hundeeier meg på denne måten. Men jeg må likevel innrømme at jeg ikke helt forstår denne vitsen... Eller, kanskje mer riktig, jeg er ikke helt enig med den. Skal det liksom være tegn på ledelse å få noen til å bære avføringen din? Når jeg blir Plantsjef, som jo er mitt endelig mål, så har jeg en hel drøss av planer som skal iverksettes. Og jeg skal være den første til å innrømme at det nok vil finnes en anseelig mengde sære tiltak oppført på den to-do listen min. Men det å få noen til å plukke opp etter meg, etter at jeg har gjort fra meg på offentlig sted, det kan jeg med hånden på hjerte si at ikke er en av dem! Herlighet!


Og med den syke overgangen, fra blomster til et heller udelikat emne, ønsker jeg dere en herlig helg!!

15 kommentarer:

Hege A "The not so perfect mum-blogg" sa...

For å starte på begynnelsen, da... så er det jo utrolig vakkert, uansett vær, med alt som er i full blomst på denne tiden! Og jeg likte den derre busksaken som kjører safe! :D

Og jeg ELSKET de indre bildene du greide å skape i hodet mitt, og jeg synes antagelig det er like morsomt som du syntes det var flaut! Mohahaha - jeg må innrømme at det aller morsomste er jo å le av NOEN! Selv om det ikke er vondt ment, altså!!

Høres ut som en praktisk designhund i Bergen, jah! ;o)

Pafrika Og Belkini sa...

Hahaha! No lo eg spontant her, og det er faktisk ikke så ofte jeg gjør av det skrevne ord! Take me to your leader ja, bikkjene har skjønt det. Gleder meg til en uke med din på besøk, så jeg kan gå og flotte meg med hele to svarte og illeluktende poser på tur i nabolaget. Som ikke er så blomstrende som ditt dessverre - men jeg har faktisk plantet et kirsebærtre i bedet foran huset! Om ikke senglene tar det (det er ganske lite ennå), så har jeg kanskje rosa blomstring om en 20 - 30 år jeg også. Vel, la meg avslutte med noen meningløse, men likevel merkelig tiltalende ord fra mr Swearengen: "don't the decapitated deserve recreation?" Jepp, eg stikker tilbake til Deadtown igjen. C...sucker!

katrine sa...

aiaiai - høres ut som det kan være et fjernt slektskap mellom din bastard og min kjøter... Min befinner seg for øyeblikket under varmepumpen, og syntes temperaturer under 10 grader er innevær. Er i blant usikker på at det er en hund og ikke en ørkenrotte ol jeg har skaffet meg ;) Ellers var det virkelig noen vakre blomster du har foreviget her inne! Man blir så glad av sant :)

Mie fra Mies Mirakler sa...

Vakre kirsebærtrærne, nesten verdt å kreke seg til byen bare for å få et glimt av dem. Høst/vår forvirret kan vi bli noen og enhver, den patronlignende veksten er litt forvirret mht om den er en busk eller et tre også tror jeg. Det store spørsmålet fra meg er hva du fant hos fretex ;) I morgen blir det kanskje litt loppis på meg, Skjold og Slettebakken kanskje. Og krysser fingrene for at det er sommerlig vår igjen på søndag når Skostredet sitt marked er. *♥*

hege sa...

Hahaha!! Ser levende for meg hunden som dodger regndråper a la Neo i Matrix mens du fotograferer av hjertens lyst. Synes bildene ble fine, jeg;-) Har et bitte lite tre med hengekirsebær som blomstrer nå. Det må nok foreviges før det er avblomstret...
Ellers har jeg og Lillesøster hatt en nesten-encounter med en diger bæsj i dag. Lillesøster var så imponert over sin egen bragd at hun ville holde litt på den og studere den nærmere, men Mamma klarte heldigvis å manøvrere den unna akkurat i tide. Puh! Jeg lar meg ikke affisere nevneverdig av kroppslig avfall, men man trenger ikke å ha mer nærkontakt enn absolutt nødvendig. Vi har forresten små, lilla poser til bleiene, så det blir nesten litt som med hunden - og det ER jo hun som er sjefen her i heimen for tiden. Snart må jeg dessuten begynne å ha henne i bånd, for hun er en skikkelig villstyring;-)
Og vips! så hadde jeg gått fra å kommentere vakre naturbilder til å skrive i det lange og breie om ekskrement i flåsete vendinger. Fantastisk! (Beklager...)

Malu sa...

Hihi:o)
Det henger i sammen.
Datteren min spurte her forleden:
Mamma hvorfor er kuas bæsj maten til blomstene?
Ser ut som vi deler nabolag :o)

Ønsker deg en super helg :o)

Siven sa...

Høres ut som en hærlig opplevelse! :D

Ja, blomstene er nydelige og håper de holder til 17. mai. Er fantastisk når der regner blomsterblader.

God og solfylt helg til deg!

IdéSpiren sa...

Hahahaha :D Glimrende hundevalg ;) *fnise* Godt å se noen bilder fra kjente trakter, kjenner jeg savner min fødeby litt :))

Ha en fortsatt fin kveld, og fortreffelig helg!

Klem :)

Whitebite sa...

hahhaha -that's all!

Barbros lille atelier sa...

He, he, høres virkelig ut som den perfekte bergenshund:-)

Kirsebærtrærne er bare utrolig nydelige! Håper virkelig de blomstrer helt til 17.mai! Godt du fikk dokumentert det iallefall:-)

Elisabeth, innerst i veien sa...

Flott blomstring! Men en ikke-vanntett hund i Bergen høres slitsomt ut, for ikke å snakke om en bæsjende ikke-vanntett hund i Bergen. ☺

Unknown sa...

Hærligenminhet ka du klare å få ut av dei kjedeligaste ting seie nå eg!

Eg bøye meg i støvet for deg, og blir værranes der ;o)

Skikkelig dårlig planlegging med ein hund som ikkje e vanntett når en bur i Bergen forresten...

Bird on a wire sa...

Hehehe, dette var god leseunderholdning!
Men er så enig med deg angående denne årstiden, av og til er det nesten så jeg mister pusten når jeg ser blomstringen som foregår akkurat nå.

Lise B sa...

Du skriver så malende, beskrivende at jeg kjenner nesten hvor svett du var, i alle fall hadde jeg vært det, selv om det var vått og kaldt! HAHA! Når det gjelder det å ta bilder, skjønner jeg veldig godt hva du sikter til! Jeg har ikke tatt noe særlig bilder på omtrent 30 år, for jeg ble så stresset av det. Jeg synes linsa kom mellom meg og opplevelsen. Men etter at jeg begynte å blogge, fikk jeg lyst til å ta bilder igjen. Men jeg kjenner fristelsen, til å bare ta bilder og ikke oppleve. Jeg kan nok ikke ha med meg kamera hele tiden

Unknown sa...

Nok eit festlig innlegg frå Epledama :) Du plantar alltid eit smil i andletet mitt, tusen takk :)
Og vakre, skjønne Bergen by om våren. Eg saknar verkeleg dei flotte, japanske kirsebærtreda langs lillelungårsvann - som òg var min (nesten) næraste nabo då eg budde i Bergen.
Kjenner eg må ha meg ein tur dit igjen i sommar, for no er det altfor lenge sidan eg har rusla rundt i gatene og parkane der.. *sukk* Slik er det når kjærleiken tek overhand, og mannen klarer å flytte både jenta og alt hybelinteriøret til Rogaland :) Ikkje at eg angrar, for det er faktisk det beste valet eg har tatt i mitt liv, og neste laurdag skal vi setje ringane på fingrane våra og feire saman med 80 fine gjestar. Det vert stas! :)
Mvh, Kristin - som likevel saknar vakre Bergen av og til :)