GiBort vinner!

Gøy med GiBort, gitt!


Langt flere enn jeg hadde forventet har slengt seg med på min GiBort-debut. Og det er jeg veldig glad for. Tenk hele 70 kommentarer og 159 lodd. (Og, det kan ikke skyves under et teppe, jeg har nok også lokket til meg noen ekstra følgere med dette opplegget. Yes! Man skal vel egentlig ikke være så opptatt av dette med følgere, det er gjerne litt overfladisk? Men nå har det seg sånn at jeg dessverre ikke er det dypeste tjernet i skogen.. Jeg setter selvsagt stor pris på følgerene mine, virkelig, men den simplere siden ved min personlighet føler rett og slett at en økning i antall følgerer er en bekreftelse på at jeg er et steg nærmere drømmen om verdenherredømme.(Der styrtet det antallet umiddelbart og drastisk!?)) (Lang parantes, det der...til og med med parantes i parantesen! Saker..) 


Jeg tok meg den frihet å trekke to vinnere i dag. Med så mange lodd synes jeg at det var helt på sin plass å slenge inn en liten Ferm-kopp til, samtidig som jeg gjerne vil vise at jeg virkelig har kost meg med dette. Jeg har fått så mange hyggelig kommentarer, som jeg setter stor pris på, samtidig som jeg har oppdaget mange nye, fine blogger. Så takk skal dere, alle sammen!

Den lille koppesaken er premien. De herlige talgstengene
er stylistens egne, medbrakt for helhetlig finish..

Men, for å komme til sakens kjerne: Hvem vant? 
Den første vinneren skrev følgende kommentar da hun trakk lodd:


"Åh, den er fin - lille og fin! Jeg vil gerne putte 3 lodder i puljen!:)" 


Så da er det bare å grave i husken og prøve å finne ut om det var du som skrev dette? Hvis du har litt vondt i viljen så kan du jukse litt;  les GiBort-innlegget og let blant kommentarene der. Lykke til! :)


Moahahaha. Makt, makt, makt. Verden er miiin!!!


Jepp- dette har gått rett til hode på meg! Beklager.


Den heldige vinner er Dragonfly. Gratulerer :) Jeg ble så glad da jeg var innom denne bloggen for der så jeg visdomsordene til Leonard Cohen: "There is a crack in everything- that´s how the light gets in". Man kan ikke si det bedre! Jeg hadde disse ordene hengende på lesesalplassen min da jeg tok masteren min- og de var særdeles trøstende og oppmuntrende.


Den heldige vinner nummer to er en av mine bloggebestisser, og det er jo selvsagt veldig kjekt. Gratulerer Hegemoni! Regner med at dette er et plaster på overhøre-alle-hint-om-hekleape-oppførselen min? :) 


Hvis dere sender meg adressen deres på mail så skal jeg snøggast råd få sendt dere premien. Og ja, før jeg glemmer det- jeg må jo vise bilde av "Lodd-skålen". Jeg føler at det hører med til sjangeren. Spesielt når jeg hadde den perfekte beholder for loddene:

En helt ubrukt Cathrineholm gryte!! Enn så lenge..

Oooooohhh

Denne vakre saken fikk jeg av mine barn til bursdagen min. Heldige meg!
Fargen er myyye finere i virkeligheten. Og det er rart med tanke på at jeg her
tar bildet av gryten i badekaret, er ikke det optimalt? Så og si studiokvalitet?

Og her brukes gryten for første gang. Den debuterer i en GiBort
- debut. Jeg synes det er vakkert!

Da har jeg gjennomført en GiBort!! Og det på dagen 1 år etter mitt første blogginnlegg. Jeg liker utviklingen :) 


God kveld der ute, alle sammen!!

Loppefri søndag

I dag har det vært avholdt intet mindre enn 6 -seks!!- loppemarkeder i byen min. Og jeg har selvsagt kommet meg avgårde på minst et av disse herlige høstsirkusene for voksne, sant? Nei, dessverre, og utrolig nok, så har jeg ikke det. Grunnen er enkel: Det er ikke noen andre i min husstand som nærer noen som helst interesse for fenomenet. Jeg er redd de likestiller det å oppsøke slik tilstelninger med det å gnage av seg sin egen fot. Intet mindre. Dermed er dette en av de få gangene jeg sliter med å akseptere mitt førerkort-frie liv. Argh! Jeg drømmer meg bort, og ser for meg hvordan mitt liv hadde vært om jeg hadde hendene på rattet. (Bokstavlig ment, ikke billedlig... Føler jeg har rimlig høy deltagelse i bestemmelsesprosessene ellers i livet.) 


I mitt innbilte liv som bilfører har jeg av en merkelig grunn alltid en røyk i munnviken, hårruller og en devil-may-care tilnærming til de andre trafikantene og trafikken rundt meg. Tror kanskje også at jeg befinner meg i Frankrike, kanskje Paris til og med... Og hvorfor ikke? Jeg har en hånd på rattet og jeg manøvrerer min herlige lille 2CV med kyndige og trente bevegelser. Selvsagt gestikulerer jeg affektert med den andre hånden, ut det åpne vinduet, mens jeg lirer av meg franske gloser. Ord som høres sofistikerte ut, men som nok hadde fått meg til å rødme om jeg kunne språket.


I denne stilen ferdes jeg lykkelig mellom loppemarkedene, med et bredt, selvtilfreds glis om munnen. Og takket være min noe ufine framferd belønnes jeg naturligvis også med de beste kuppene. Slik er nå engang loppemarked-kulturen. Hvem krangler vel med en en falsk pariserinne når belønningen kun er noen skarve lotus-skåler og et par vattpledd? Fangsten slenger jeg uhøytidlig i baksetet av bilen, før jeg forlater en skoleplass for å vende nesen mot den neste i rekken. Det eneste jeg etterlater meg er et høylydt "Merde!", som fortsetter å dirre i luften lenge etter at jeg selv er historie..


I dag ble jeg bare avspist med Eple-bak-rattet-drømmen og ingen oppfyllelser av loppekuppdrømmene mine. Men egentlig, innerst inne, så vet jeg at det stort sett bare er kakekjøpene mine som er vellykkede når jeg er på loppis. Forrige helg ble intet mindre enn tre loppiser besøkt, sammen med Pafrika (sjåfør excellence og partner in crime), og det var ikke det store utbyttet vi satt igjen med da. Rent kuppmessig. Sosial sett var jo raidrunden vår nok en vinner!! Men det jeg egentlig prøver å fortelle her, er hva resultatet av min loppefrie søndag ble. For hva er det jeg faktisk har igjen for å fyke rundt i ulike gymsaler i helgene? Enkelt- og som nevnt- gode kakeopplevelser. Og det er det jo relativt lett å gjenskape i eget hjem. Så, etter å ha innfunnet meg med min skjebne, fant jeg frem oppskrifter på gode kaker- og satte igang. Og resultatet lot ikke vente på seg:

Veeldig god kake, kalt Café Sting sjokoladekake. 

Etter forholdsvis kort tid, og etter å ha inhalert nok et velvoksent kakestykke, var jeg atter en gang lykkelig. Glemt var lukten av gamle klær i fuktige skolekorridorer, nitidig leting gjennom overfylte og oppløste pappesker og nytteløs pruting på overpriset ræl. Trøstespising er fanden ta meg meget virkningsfullt!! Fornøyd satt jeg meg ned ved kjøkkenbordet, med en kopp te og gårsdagens avis. Og siden jeg nettopp i dag var litt bil-interessert falt blikket mitt på til-salgs annonsene for nevnte kjøretøy. Jeg valgte så å lese disse, for første gang i mitt liv. Og takk og pris for det!! 

Vanskelig å lese? Vel, den er vanskeligere å forstå. Jeg siterer: Møjkets Hejje. De
tjoj De kan imponeje Møjkets hejje ved å kjøje jundt i en pent bjukt... Mejcedes?

Hva kan man si? Monty Pyhton på sitt beste ville hatt problemer med å koke den der annonsen i hop! Jeg ler og ler, men aner ikke helt hva det er jeg ler av.. Det gleder meg å tenke på at noen der ute har tatt seg tid til, og brukt ressurser på, å publiserer denne annonsen. Jeg er også genuint glad for at jeg ikke var på loppemarkeder i dag- tenk om jeg hadde gått glipp av denne hverdagsperlen. Gisp!

Ny fornyer

De siste månedene har det dukket opp nye stencils på ulike vegger i mitt nærområde. Jeg har drevet å tatt bilder av street art i mange år nå- og det er alltid en fornøyelse å oppdage nye. Denne, for meg, nykommeren er veldig produktiv og jeg ser stadig nye motiver. Jeg blir så glad!! Selv om mine favoritter nok fortsatt er klassikere som Dolk og Banksy, samt Pøbel, er det herlig å finne nye kreative fornyere. Det er omtrent som å gjøre et fantastisk kupp på loppis!

Sjekk ut noen av de nye kunstverkene til nyoppdagede Argus:

Synes at det som virkelig gjør street art til noe mer enn ren billedkunst
 er plasseringen og bruken av det offentlige rom.
(Hm? Ble litt usikker? Er dette Argus? Ja, vi sier det!) 

Sjekk denne gjengen!

Og her er en av mine favoritter, den kom like etter 22.juli, og illustrerer veldig godt mange tanker og følelser som kom i kjølvannet av den tragiske dagen:

Jeg setter så umåtelig stor pris på all kreativitet som inspirerer og maner til ettertanke- spesielt den som plutselig "popper" opp og angriper hjernen min helt uventet!

Lørdagskos

Det er nå duket for en herlig lørdagsaften for hele familien Eple. Det er pizza, chips og sjokolade på bordet. Stearinlys er tent, og kveldens film er klar i DVD spilleren, og alle er samlet for filmlørdag.

Jepp, vi er alle samlet. Hurra!!

Endelig er min indre Pippi gjenforent med sin beste Herr Nilsson!! Jeg har heklet høstens vakreste eventyr- og denne beholder jeg. Garantert!! Og om filmen ikke er av det beste slaget, så skal man sannelig ikke se helt bort fra at min lille venn ender opp med en flett ny krone på hodet i løpet av kvelden. Flittige hender, vet du... bør ikke sitte uvirksom en hel kveld. Det ville vært syndefullt.

Avslappet og tilbakelent på hedersplassen. Snurr film!

Antar at flere nå merker et tomrom som kun kan fylles av tilstedeværeslen av en egen ape, og vil i den anledning bare henvise til Kaptein Biff. Kjøp oppskrift og kjør deg opp!! 


Aper er kjekke dyr- og det er såvisst også lørdager!!

Høst 101

Nå har det vært høst noen uker- og jeg har kastet meg ut i årstiden og omfavnet den helhjertet!! Ja, jeg har nærmest brukt den opp, føler jeg(?) 


Vi har vært på skogstur. Sett sopp og blitt glad. 

Vi har sett spiselig sopp. Og blitt usannsynlig glad.

Skogens gull

Sopp er blitt plukket. Selvsagt. Det er nærmest definisjonen på høst for meg. 


Små barn er satt i arbeid- rensing av sopp er deres belønning etter skogsturen. Heldige små.

Mors gull renser skogens gull

Jeg har lyst krabber. Ingen høst er komplett uten. Ingen. Aldri.

Å lyse krabber betyr å være fullstendig i øyeblikket. Stillheten, den mørke natten
og det store havet omslutter deg.  Morild danser i det klare saltvannet, små hypnotiserende lys som
fanger blikket ditt og lokker det med seg ned i det kalde mørket. Men strålen fra lommelykten din holder deg på plass. Og med ett ekspoderer øyeblikket, hurra-rop etterfølges av baksing og flaksing idet krabbe etter krabbe rakes ombord, mens jegeren i deg jubler.  Endelig slipper hun til. Jeg elsker det! 

Nattens fangst...

blir morgendagens middag.

Og det er av og til lov å leke med maten. Hadde jeg hatt en liten party-hatt
så hadde nok denne stakkaren måtte bære den. Jepp.  Jegeren
viser ingen nåde. Godt at hun så og si aldri slippes løs..

Ellers har jeg selvsagt plukket opp en forkjølelse i min helhjertede høstomfavnelse. Og jeg må, noe motvillig, innrømme at jeg tok det hele som en mann... Var slått ut i over en uke (og mener selv at jeg fortsatt ikke er 100% ennå, og bør følgelig få hvile mest mulig...) Gjett om min klagesang har vært høylytt? Men i motsetning til en mann, og strengt tatt også i motsetning til meg selv, brukte jeg de timene der formen var noenlunde anstendig på noe nyttig.  For se bare her:

Nystrikket lue til Eplekart.

Nystrikket lue til Epleblomst

Ferdigstillelse av luen min -som ble påbegynt i fjor høst.

Yeah baby!! Snakk om frenetisk høstoppførsel. Jeg har altså strikket mens jeg har lagt langflat på sofa, under tunge ullpledd, med hostemedisin i systemet og snytepapir i hvert nesebor. (Beklager urovekkende mentale bilder- men sannheten setter oss fri!)


Så nå er jeg litt i tvil- for hva skal jeg gjøre fremover, bortsett fra å bli lei regn? Føler på et vis at jeg kan krysse av høsten med god samvittighet og fortsette videre til neste årstid!? 


Eller har du noen gode forslag til høstaktiviteter? Hjelp en stakkar som har det så godt at det eneste hun kan klage på er at hun har det så godt.

Sømløst forløp?

Oppmuntret av suksessen med putetrekk-kjolen gikk jeg med forventningsfull glede i gang med en ny kjole. Muligens noe full av meg selv valgte jeg å prøve ut ett nytt mønster. Jeg bestemte meg for å sy en såkalt skjorte-kjole, funnet hos fantastisk flinke Made. 


Når man leser bloggen hennes så virker alt så fint, enkelt og selvsagt. Dana tar seg virkelig tid til å beskrive og forklare i detalj. Jeg er veldig begeistret!! Men jeg er redd jeg har en kognitiv svikt når det gjelder tolkning av mønstre. Uansett hvor grundig og detaljert de er beskrevet, både i tekst- og billedform, så kommer jeg plutselig til et punkt hvor jeg ikke skjønner noe. Jeg vet plutselig ikke hvilke stoffbiter som er hva, og med ett så aner jeg ikke lenger hvordan et plagg skal se ut. Jeg er fullstendig fortapt! Hva er foran og hva er bak? Hvordan skal denne lille stoffflisen kunne bli et erme? Og hva er dette, en symaskin? 


Naivt, og håpløst optimistisk, tyr jeg da gjerne til de nærmeste omgivelsene mine, og søker hjelp der. Nærmeste omgivelsene mine er ofte Eplekjekk. Effektfullt, kan du tro. På en god dag vil en slik forespørsel bare føre til blikkhimling og skuldertrekk fra hans side, og det er ikke mye hjelp i det. Men likevel er den responsen gjerne å foretrekke... Er jeg så desperat etter syhjelp at jeg velger å trekke Eplekjekk inn når han er i storslag, ja, da fortjener jeg det jeg får: Mange uønskede innspill, levert med snert, samt en massiv dossering omkring matematiske godbiter som romfølelse, vinkler, måleenheter og kvarker (Ja, hvorfor ikke?). Alt servert i en herlig belærende tone. Er jeg riktig så heldig blir det hele avrundet med noe nær et skuespill, hvor Eplekjekk villig påtar seg rollen som sypedagog, og slenger om seg med mer eller mindre ufine betraktninger. Det lille drama ender gjerne med en raff diagnostisering av meg og min sydrøm- og basert på min manglende forståelse for skjematiske fremstillinger i form av mønsterark har yrkestittelen sykolog plutselig oppstått. Men uavhengig av hvor han varm han snakker seg, så er det vanskelig for meg å ta han seriøst. Spesielt når jeg ser hvor han fryder seg over sitt eget vidd. Jeg føler meg faktisk nokså usårlig og ukrenkelig, for jeg har både saks og sømspretter i umiddelbar nærhet. Og jeg har få sperrer på å bruke dem..  


Når sypedagogen, mellom latterkulene, endelig oppdager villskapen i blikket mitt, og de hvite knokene som strammer grepet om saksen, er det full retrett. Mitt lille sybehov og min sjarmerende kognitive svikt kunne ellers i verste fall kulliminert i et behov for tett oppfølging fra et profesjonelt hjelpeapparat, både sykolog, lege, advokat og det som verre er...


Men, tilbake til selve syingen- og ikke det huslige drama som omslutter aktiviteten. Her skal man altså kjapt og greit forvandle en høyst ordinær herreskjorte til en sjarmerende kjole. Da begynnner man selvsagt i skapet til husets herre. Men som jeg håper at overnevnte lille beretning om sypedagogen med all tydelighet har vist- det finnes ingen herre her i huset. Og jeg tviler på at jeg klarer å omgjøre hans velfortjente tvangstrøyer om til vakre kjoler (for den tilkalte sykologen er selvsagt ment for han...) Dermed er det bare, nok en gang, å ty til Fretex. Fader, det er jammen mye som må kjøpes inn for å redesigne det man alt skal ha liggende i eget skap..?


Skjorte kom på plass, jeg tegnet mønster, og jeg klippet i nevnte skjorte. Jeg fulgte mønster til punkt og prikke, og jeg smilte fra øre til øre. Jeg var plutselig fortapt, og skjønte mindre enn ingenting da jeg skulle ta fatt på ermene til kjolen. Jeg lot være å be om hjelp. Fremgang!! Jeg løste det hele uten å måtte true noen med saks. Drømmeprosjekt!! Fikset til ermene uten å se på mønster (jeg hadde ingen ide lenger om hvor i oppskriften jeg var kommet). Og ermene ble superfine. Finere enn på oppskriften. Lykke!! Eneste jeg angrer på er at jeg ikke klarte å få med meg hva jeg gjorde- og dermed står uten mulighet til å gjenta suksessen. Men det er i grunn ikke så nøye. Føler nå at det likevel er på tide å steppe det hele opp- kanskje begynne å sy bunader på bestilling? Det føles riktig!


Bilder av vakker kreasjon, se og nyt:

Hadde planer om å vise dere steg-for-steg bilder.  Men det ble for dramatiske bilder
(og de kunne kanskje blitt brukt mot meg i retten..?)

Helt klar en ikke-sitte-stille-men-være-på-farten-kjole!!
Og det liker jeg!

Sånn, da fikk jeg delt litt av vår søndagsidyll! ;) 
De beste ønsker om fine dager til alle som er innom!!

GiBort-debut

Forrige september gikk startskuddet for en ny æra for mitt vedkommende. Jeg fikk en ny hobby, en aktivitet som jeg tidligere ikke skjønte poenget med, men som jeg nå er veldig fornøyd med å bruke tid på. Jeg begynte altså å blogge, etter å ha blitt inspirert av Pafrika og hennes blogg. Digger Pafrika!!


Jeg har plukket opp saker og ting litt etter litt, og forstår nå etterhvert store deler av de sosiale kodene som råder her. Og slik jeg tolker det, så er en GiBort nærmeste for en overgangsrite å regne i Blogglandia. Som da gjerne kan sammenfalle med 1 årsdagen for blogging. Nå, endelig, føler jeg meg klar for selv å holde en GiBort! Jeg er klar for min virtuelle rites de passage. Juhu!!


Jeg har lenge hatt lyst å gi noe tilbake til dere som leser her, for jeg har selv fått så mye. Det jeg setter størst pris på, er de mange hyggelige kommentarene jeg har fått. Skryt funker som fy på meg. Sier noen at jeg har laget noe fint, så blir jeg både superglad og veldig motivert for å lage noe mer (Så se opp!! Putertrekk-kjole-bonanza like om hjørnet ;))Men jeg har også vunnet noen GiBorter selv- og de har også gledet meg. Det er veldig kjekt å få "ufortjent" gave i posten- det kan forvandle hverdag til en liten mini-fest!! Jepp- jeg liker å få..


Hadde opprinnelig store planer for denne GiBorten, fikset blant annet premien allerede tidlig i juni, og har hatt mang en imaginær photoshoot med premien plassert på de gøyeste steder, med forsøksvis underholdene vinkling på det hele. Men tiden flyr uten at jeg har fått gjort tanker om til handling, og nå når det nærmer seg 1 år med blogging må jeg bare benytte anledning. For det er ikke alltid tanken som teller..


Derfor gjør jeg dette på standard, oppskriftsmessig vis:


1 lodd for kommentar på dette innlegget.
1 lodd for være følger / bli følger av bloggen min.
1 lodd for å linke til denne GiBorten.
(Skriv i kommentarfelt hvor mange lodd du tar)


Har du ikke egen blogg kan du logge på som anonym, og skrive mailadressen din slik at du kan kontaktes.

Jeg håper du slenger deg med!! 

Og, ja, premien!! Det er en veldig søt liten kopp fra Ferm Living, med nydelige farger og figurer på.

Prøver å vise at den er ganske liten.. Men veldig fiin :)

Trekning blir 27.september. Jeg gleder meg.