mandag 29. august 2011

Putetrekk-kjole og stegvis tilnærming..til noe!

Jeg har sett en del eksemplarer av de såkalte putetrekk-kjolene etterhvert, og jeg har tenkt at en slik en måtte da være et passende prosjekt for meg? Jeg som lenge har ønsket å sy, men liksom ikke helt har kommet i gang med det... Man starter med et flott putetrekk, gjerne i herlig retrostoff, og så slenger man på en knyteanordning øverst- og vips herlig kjole til evig takknemlig barn! Jepp, det virket overkommerlig nok..


Første utfordring var selvsagt å få festet sitt klamme grep om et passende putetrekk. For jeg antok selvsagt at man måtte ha et putetrekk, hvorfor ellers kalle kjolen putetrekk-kjole? Etter tråling av eget og andres skap, samt diverse bruktbutikker, dukket det utrolig nok opp et egnet trekk. Jippi! Gleden var kortvarig, varte bare frem til jeg så nærmere på de ulike oppskriftene (mønstrene?) til kjolen. Punkt 1 var nemlig å demonterer trekket! Hva? Og så klippe i det, slik at det på ingen måte lenger kunne identifiseres som et putetrekk. Kunne altså spart meg bryet, og bare startet med to kvadratiske stoffbiter! (Later her som jeg er oppriktig forarget... som om jeg syntes det var ille gale å måtte gå i bruktbutikker liksom.. Og som om det ville vært lettere å finne stoffbiter i mitt eget hjem enn putetrekk i andres!?)


Putetrekk. Som jeg på det sterkeste ønsker å oppfatte som retrodånestoff, 
men er litt usikker..  men nå gikk det over. Er fornøyd!! Veldig.


Uansett, da jeg først hadde de to stoffbitene var resten av jobben ikke så hakkende gale. Faktisk. Jeg fulgte en forklaring funnet her, og klippet, sakset, sydde og bannet en hel herlig ferieformiddag. Helt for meg selv. Da jeg var ferdig - løp jeg begeistret ut i bakhagen for å fange inn et noe motvillig barn. Jeg tredde saken over hodet på henne, strammet og herjet med den provisoriske knytesaken- og ble deretter villt begeistret for meg selv! Dæven. Det så jo nesten ut som et ekte plagg!! Jeg deiset lykkelig ned på en benk, og klarte ikke ta blikket fra min datter(s påkledning). 


Noe tilbakeholden med den evige takknemligheten sin...

..men datter lar plagget være på og mor tar
det som en kjærlighetserklæring! 


Resten av dagen fremstår som inntyllet i et rosenrødt skjær...


Det er faktisk ikke helt til å tro hvor sykt fornøyd jeg blir når jeg har klart å lage noe. Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske, fusket i faget, uten å komme helt i mål. Verken sying, strikking eller maling, som jeg liker, har hatt for vane å munne ut i noe "Noe". (Hvis det gir mening?) Min tilnærming til håndarbeid og dets like har ofte vært preget av følgende stegvise struktur: 


Steg 1: OJ, den tingen var fin!
Steg 2: Det jo være mulig å lage det der selv?
Steg 3: Jeg prøver! 
Steg 4: Her omtrent kommer stormannstankene mine inn i bildet: Jeg blir sikkert den beste i hele verden til akkurat dette!! Jeg kommer nok til å bli oppdaget og får reise rundt i hele verden å presentere kunsten min!  Har tatt meg selv i disse fantasien selv når jeg har laget dorullnisser med ungene. Når den kjente Dorullnisseagenten ser disse, så oppdager han nok umiddelbart at jeg innehar en slags befriende urban og ironisk distanse til tradisjonell, sesongbetont barnekunst- og med ett er jeg blitt et ikon. Eple- symbolet på Den Nye Kunstneren.
Steg 5: Lykkelig over min store suksess daler innsatsen tilsvarende på aktivitetsfronten. På dette trinnet har jeg gjerne klart å samle inn/ finne frem/ kjøpe inn diverse remedier, men dessverre ikke funnet tid til å ta dem i bruk. Med den store omveltningen i livet mitt, det nye og hektiske turnéliv som kunsten min har medbrakt, er det sannelig ikke lett å finne rom for selve kunstutfoldelsen..
Steg 6: Virkeligheten banker på. Føler meg med ett ganske så dum, etter å ha flyttet på filtbiter, glanspapir, strikkepinner, oljemaling og decoupagelim for N´te gang. Remedier har selvsagt ligget klar på spisebordet i flere uker- i håp om at en Origami-muse (eller hva det nå er som er månedens dille) skulle dukke opp.
Steg 7: Samle unger, kline sammen noen greier i en fart. Legge dem i konvolutt -og så kjapt som mulig få sendt det avgårde til besteforeldre på andre kanten av landet!
Steg 8: På vei til posten oppdage noe gøyt i et vindu og tenke: Oj, den var fin. Det jo være mulig å lage det selv!?


Kort oppsummert: God på planer (og drømmer), veeeldig dårlig på gjennomføring! 


Men i det siste har jeg merket en markant bedring i gjennomføringsevnen min, noe jeg er veldig glad for. Mye av æren tilegner jeg lett meg selv, men det er ikke til å unngå at jeg er blitt godt "oppdratt" i Blogglandia også. Så derfor: Tusen takk for mye inspirasjon, herlige tilbakemeldinger og for at jeg nå ser gleden ved å følge et mønster. Samtidig som jeg innser at nettopp noe av grunnen til at jeg digger blogging er at man her ikke trenger å følge mønsteret!!

27 kommentarer:

rockefår sa...

Du skriver fantastisk morsomt - aldri hadde jeg sett for meg en sånn lang og morsom beskrivelse av veien mot en putetrekk-kjole. Og resultatet blei jo riktig så flott!

Jeg kjenner meg jammen igjen i dette at man er flinkere med planer og ønsker enn gjennomføring!

En annen ting jeg syntes er artig er at
jeg akkurat laget et innlegg hvor jeg har brukt "likt" stoff, (mitt var i krepp og ikke like fint, men farger og mønster er jo topp).

Høytrykk sa...

Haha, utrolig bra! Og kjolen ble superfin! :)

Lise B sa...

Fin kjole! Jeg måtte virkelig le. I det siste har jeg gått og mentalt planlagt et innlegg om min egen manglende gjennomføringsevne. Den kommer over helga, for jeg må til huset i skogen og fotografere noen ufullendte verk først. Men jeg må si det er trøst i felles skjebne. Og også jeg gjennomfører, av og til....

Elisabeth, innerst i veien sa...

Gratulerer med vel gjennomført putetrekkjoleprosjekt i dånedippstoff. :-)
Kjenner igjen prosessen når det gjelder inspirasjon, høye tanker om meg selv. Kan ikke la være med å la meg inspirere og har planer om både det ene og det andre og ser for meg familiens tindrende øyne i det de åpner den hjemmelagde julegaven fra Elisabeth og bare besvimer av begeistring...men så kommer jula alt for fort år etter år, så...

Lise B sa...

Takk for kommentar! Jeg måtte bare si at dette er den første dagen i resten av mitt liv, uten barn i huset. Nå har minstemann flyttet hjemmefra!

Randi sa...

Kjolen ble herlig!! Nydelig retrostoff! :)

Stilleben sa...

Hei Eple! Takk for kommentar. Alltid hyggelig når noen legger igjen ord i kommentarfeltet. Du, du må ta deg en biltur til "søta bror". Det er loppis både her og der i skog og mark. Nesten litt for mye - mange - av det gode.

Whitebite sa...

you go applegirl!!
fint prestert, og som alltid veltalende gjenfortalt!

gult hus i svingen sa...

Skikkelig bra gjennomført prosjekt, Eple, og tom i ekte retrodånestoff:)
Jeg kjenner meg sååå igjen i det du skriver:) Kunne stilt med hobbyartikler for enhver hobby jeg altså:)
Ha en fin kveld med nye og spennende prosjekter:)
Mye inspirasjon å hente på blogg:)
Trine:)

Hagealven sa...

he he - herregud som jeg kjenner meg igjen!
:-O
Tørr nesten ikke åpne døra til hobbyskapet - der er det mye rart! Noe jeg har prøvd meg litt på men så har det blitt lagt til side.....
Jeg synes du er kjempeflink - kjolen ble jo superflott!!! Og putetrekekt var nydelig!
Ha en fin uke!
KLem

Barbros lille atelier sa...

Ha, ha, nok et herlig innlegg:-)

Applaus for flott syinnsats og et særdeles vellykket resultat. Lekker! Passet jo bare sååå godt til tightsen og toppen. Måtte le av beskrivelsen av putetrekkjolen. Hadde akkurat samme opplevelsen:-)

Og så gjelder det å ha mange ideer og drømmer - man kommer til slutt i mål med hvertfall noen av dem...forhåpentligvis...

Sonja frå Sunnfjord sa...

Kjempefin kjole! Artig innlegg:)
Ha ein fin kveld!

Pafrika Og Belkini sa...

Superfin kjole! Men ser du ikke har blogget selveste überkreasjonen ennå... warum?? Den e jo så fin! Ellers vurdere jeg å gi deg fast ansettelse som sydame for Lillesøsteren. For selv om du sier du er god på planlegging og dårlig på gjennomføring, er du likevel langt bedre enn meg! Hva med at jeg planlegger, og du gjennomfører... ja?? Supert, da sier vi det! ;)

Fragmenter sa...

Definitivt retrodånestoff!! Og kjolen ble kjempesøt:-) Ble fristet til å prøve meg på en sånn selv.
Ja, få deg en bokklubb, det er så kjekt! Vi tar det seriøst, og bøkene blir virkelig diskutert. Og ofte er det totalt forskjellige oppfatninger. En annen kjekk ting er at jeg må lese bøker jeg aldri hadde funnet på å velge selv:-)
Klem!

Spirello sa...

Fiiin kjole, og fiiiint dåneretrostoff :) Skjønner godt at den forble på!
Har aldri prøvd meg på en sånn kjole, men tror jeg må gjøre det snart..

Røsslyng - Dikt for dagen sa...

Knallbra, gratulerer!! Kjenner meg igjen i det der "begynne prosjekt men ikkje fullføre"-opplegget. Bortsett frå at eg ofte stoppar opp i det eg har tenkt tanken;) Så flink du er som greier å snu litt på det, og utvikla deg på området!!

Mie fra Mies Mirakler sa...

den ble jo rett og slett både fin og kul! dyktige deg! jeg kjenner meg sånn pittelitt igjen, mine tusenvis av ideer blir sjeldent gjennomført. tror jeg passer best til å komme med ideer og så la andre ta seg av selve utførelsen, hm... men litt får jeg nå gjort da heldigvis :) ser for meg at når "Casa del Roto" er blitt "Casa del vis ryddig" så vil mine kreative krumspring ingen ende ta, vel time will shåw som de sier i Flåklypa. ;) *♥*

Bondekona sa...

Superfin!
Du er jo veldig flink.
Jeg har også bitt meg merke i (ikke bokstavlig)
de snasne putetrekk-kjolene,lurer på om jeg skal prøve?
Men altså:
trengs det virkelig ikke egentlig et putetrekk?!?!?!
:O

fabelblå sa...

Har lurt litt på dette med putetrekket eg òg;)
Men kjolen vart fin, den!

Litt sviktande gjennomføringsevne her i gården òg, difor vert eg ekstra nøgd når eg finn enkle løysingar på ting eg ser for meg blir eit - nettopp - ikkje gjennomført prosjekt, som det du kommenterte hos meg:)

Anna sa...

Eple!
Skal sei, dette såg riktig så bra ut!
Kanskje eg kan klara dette. Så slepp eg å dytta på mor mi alskens syprosjekt.
Putetrekk.....

Hmmmm...om eg skulle fått noko på datter mi, må det jo vera rosa...

Rosa putetrekk.....

JO man MÅ jo ha eit putetrekk...ellers kan ein jo ikkje kalla det putetrekk kjole, eventuelt kjøpe litt stoff som ein surrer rund puta og sover på det ei natt.....? Då er det jo på ein måte eit putetrekk då også...

Tudeldu!

hege sa...

Hahaha!!! Og skal si du syr og hekler for tiden! Jeg mister rent pusten - for ikke får jeg gjort NOE kreativt for tiden, ei heller blogget. (Kjente meg for øvrig godt igjen i den beskrivelsen over, særlig steg 4-6...)

Jaja - man satser på at man går en kreativ høst i møte, i det minste...

Bare lille elin sa...

Dæven! Den var faktisk STILIG! (ikke si at jeg har sagt det, jeg har erklært meg som "liker ikke retrostilen-menneske". Men.... wow!

Nå kan du virkelig være eplekjekk. (jup-billig poeng, men dog)

:-)

Ha en strålende tirsdag!

demie sa...

jeg finner at vi ligner mye. er mester til å drøme. også komme med ideer... har noe problemer med å utføre og fullføre projecter... kjolen er nydelig. jeg MÅ lære å sy!

Skjerstad sa...

Så fin kjole du har sydd Eple :) Og skikkelig dånestoff ja ;) Jeg beundrer dit pågangsmot , og din evne til å formidle :)

Klem fra Janne

Shy B sa...

Imponerande sying og skriving!!

Huldra sa...

Oi.. Som jeg kjente meg igjen i denne! Jeg er også en av de som går på med stort mot og selvtillit, men så rakner det fort over mange timers edder og galle, og et produkt som jeg helst beholder i hjemmets lune tarm. Du har jo faktisk fått til en hel masse (ref. baklengslesningen min), og har kreert flotte plagg jeg selvfølgelig bare må prøve på. Glimtet jo stort i øyet over tanken på skjortekjole til grandtantebarnet. Yes! -Om jeg får det til..

Takk for mange herlige smil på den nattlige runden. Du er bare herlig. :)

Jill sa...

hehe jeg ler så jeg nesten kreperer, nesten, men uansett så MÅ jeg bare følge deg nå :) Vanligvis hopper jeg over blogger med laaaaaaaange innlegg, tar altfor lang tid å lese og jeg har så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å tisse, denne nye hobbyen min, sying, tar jo opp alle døgnets timer, men hvertfall, du har en ny følger :D