Is

Naturen har mye vakkert å by på - selv midt i byen. Det er dessverre fort gjort å glemme dette. Med kulden kommer også instinket som får meg til å krype sammen i vinterjakken, trekke ansiktet godt ned i skjerfet og feste blikket stivt mot bakken. Dette medfører naturlig nok en gjennomført neglisjering av alt som befinner seg over knehøyde. Når jeg er ute å promenerer enser jeg derfor såvidt fasader, trafikklys og mennesker. Men bakken, underlaget, asfalten, den har jeg stålkontroll på. Og i beste Askeladd-stil utbryter jeg dermed med jevne mellomrom; Jeg fant, jeg fant!   


En ettermiddag fant jeg flere ting:

*Jeg fant vakker is, små frossede dammer mellom asfaltsprekker.

*Jeg fant stor glede i mobilkameraet mitt:

* Jeg fant ut at det er helt utrolig hvor mye lyset og kameravinkelen har å si for fargene og motivet:

*Jeg fant ut at jeg ville melde meg på Mandagsutfordringen hos Alt som er vakkert.

* Jeg fant igjen Pippi. Og bestemte meg for å si med henne: Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert!

* Jeg fant ut at unger ikke nødvendigvis synes at det er like spennende som sin mor å stå og filosofere ved synet av is:

Hvorfor stå å se på når man kan delta? Spark og knus så isen spruter.. Eplekart leder an.

* Jeg fant ut av de hadde rett, det er gøy å knuse is. Redigering av naturen, på en fin og lovlig måte... Begge ungene gjør en solid innsats:

..og mens vi sparket, hoppet, kastet og skrapte på isen fikk vi også varmen i oss og løftet blikket litt opp. Det er vakkert ute! 

(Øverste bilde er med i mandagsutfordringen- som jeg i grunn ikke helt vet hva er...?  Men jeg ble inspirert av Mies Mirakler sitt bidrag)