Blink?

Som et resultat av frenetisk hekletrang kan jeg plutselig presentere en ny, liten sak i heimen: en rund pute. En pute mine unger sier ligner på en blink, og som de ønsker å skyte/ kaste diverse objekter på. Noe jeg simultanoversetter slik at jeg oppfatter det mer i retningen "midt i blinken, for en vakker og anvendelig pute, mamma!" Og til det kan jeg ikke annet enn å nikke, smile og samtykke. For puten ble jo litt vakker.

Hm? Nærbildet avslører kanskje noen små uregelmessigheter både i form og i utførelse, men likevel ble jeg altså fornøyd med min første runde pute. Faktisk såpass fornøyd at puten fikk oppholdstillatelse i favorittsofakroken. (Ha! Som om ikke alle sofakroker har en spesiell plass i mitt sofagris-hjerte!!)

Men det var dessverre ikke en lur beslutning, viste det seg... For da jeg kom hjem fra jobb i dag- meeeeget klar for påskeferie- ble jeg møtt av et sørgelig syn. Dustehunden hadde visst også oppfattet det vakre mønsteret og den organiske formen som en blink... For hva kan vel ellers forklare hvorfor min uskyldige tekstilskatt ble utsatt for et angrep som resulterte i en haug av maltrakterte 
stoffbiter og spredte bomulls-lik!? Opplagt et resultat av en dedikert hund, villig til å gi alt for et blinkskudd! Sant?

Det er i hvertfall slik jeg velger å tolke hendelsen, selv om det nok går noe tid før hunden er velkommen tilbake i sofakroken,.. For ikke å snakke om hvor lang tid det vil gå før jeg opplever en hekle-raptus igjen. Slike anfall er nemlig svært sjeldne!