Et slikt Wunderkammer reflekterte på sett og vis datidens kunnskaper om verden, samt det dominerende verdenssynet, og hensikten var, foruten å bringe ære til samlerern selv, å gi det utvalgte publikum en opplevelse av ren og skjær undring og forbløffelse. Og kanskje var de også et resultat av et behov for å dele inn verden i klare klasser og kategorier, i et forsøk på å skape orden i en kaotisk verden?
Uansett hva som var motivet og drivkraften bak- det er aldri feil å la seg forbløffe, og det var med stor glede jeg trådde inn i The Wunderkammer Olbricht, etter å ha tilfeldig snublet over herligheten i Auguststrasse i Berlin.
Og tenk så bra dette innlegget kunne blitt om jeg hadde tatt gode bilder!?
Da kunne kanskje noen andre også blitt litt forbløffet! Da hadde det kanskje kommet tydligere fram hvilke merkelige objekter som var utstilt. For eksempel består den vakre, hvite kulen i bildet over, av flere hundre små musehodeskaller..... Hmm? Er det kanskje likegreit av bildene er noget uskarpe likevel!?
Ha en forbløffende fin helg :)
4 kommentarer:
For ei KUL utstilling! Eg lurte veldig på kva den kula var laga av, det ante meg at det ikkje var perler frå Panduro... :D
Litt makabert og ganske forbloffende!
Det hodet, f.eks!?!
Vår merkelige verd!
Koseleg at du stakk innom :-)
Fortsatt fin søndag!!
Så vidunderlig!!! Dit vil jeg også dra! (Så da passer det fint at jeg skal på jentetur til Berlin i september;-))
Legg inn en kommentar