lørdag 9. oktober 2010

Overeksponering!

Jeg befinner meg i en bisarr fase, fastlåst mellom kreativ virkelyst og fullstendig tiltaksløshet. Jeg mistenker at dette kan ha noen med den siste tidens opphold i Blogglandia å gjøre. Jeg har lest så utrolig mye vitti og bra, sett så mange fantastiske bilder og latt fantasien min løpe løpsk etter å ha sett resultater av andres virketrang. Det er nesten uvirkelig hvor mye som skjer rundt om i de tusen hjem. I dette hjemmet, derimot, er det stillstand... Det er i og for seg ikke noe problem, men det er bare det at jeg klør i fingrene etter å ta fatt på et prosjekt.

Med prosjekt mener jeg ikke et slik nytte-prosjekt som faktisk kunne ha medført seg en reell forbedring eller oppgradering av hjemmet. Kunne selvsagt ha malt noen lister -og kanskje til og med  fått dem på plass? Nei, det er kjedelig og lite kreativt. Det er så uorginalt med lister oppe og nede på veggen, da passer det bedre å uttrykke sin personlighet gjennom slike installasjoner:



(Er redd for at dette faktisk sier mye om min personlighet- for slik har disse listene stått siden mars.. selv om stigen er klar for å tas i bruk... hrm!?)

Jeg kunne helt klart ha jobbet av meg virketrangen gjennom husarbeid eller støvtørking, sortering av fotografier i album eller planting av løk i blomsterkassene- men det lokker overhode ikke. Jeg har altså trang til å gjøre noe, lage noe, fikse på noe- så lenge det ikke er nyttig. Jeg har lyst å gjøre noe gøy. Jeg vil skape gull av gråstein. Hvordan går man da frem?

Første steg er selvsagt en tur på Fretex. Er man heldig er det eneste steget også - for der kan det allerede ligge klar en liten gullklump eller to som bare venter på et nytt hjem. Og selv om man ikke direkte har vært involvert i en forvandlingsprosess så føles det likevel som om man har bidratt på en skapende måte. Den følelsen henger kanskje sammen med selvbedraget man utsetter seg selv for; et innkjøp på Fretex kan ofte innebære ganske oppfinnsomme forklaringer på hvorfor man absolutt  kjøpe med seg akkurat denne skålen eller dette søte fatet..

Fretex fremstod i dag i et nytt lys. Jeg er vanligvis innom denne avdelingen en 2-3 ganger i uken da den ligger på veien mellom hjem og jobb (Se så god forklaring på mine hyppige besøk!! De har altså  ingenting med min hang og trang til skattejakt blandt gamle "lopper" å gjøre) så dette er et sted jeg kjenner rimelig godt. Men i dag var det som om komme til et helt nytt mulighetenes land. Jeg ble nesten litt sjokkert over det uendelige potensialet som lå fremfor meg. "Hvis jeg bare klipper og syr litt her", tenkte jeg, før blikket gikk fra den gamle frakken til det slitne bordet: "oy, hvis jeg bare sliper her og maler der... Eller kanskje sprayer litt!?" "Nei, vent - hvis jeg lakker dette og limer på disse gamle blondene så kan jeg.. " Jeg avbryter min egen tankerekke og beynner på en ny: "Den lysestaken kan jeg snu oppned og så feste på en skjerm... Perler!! Jeg limer på perler her og fester litt glitter..." "De gamle bladene kan jeg lage flotte postkort av.." "Ojojoj- hvorfor har ingen kuppet denne flotte rammen? Riktignok er den ødelagt, men det fikser jeg... Jeg bare filer til en list- de har jeg jo mange av strødd omkring- og så trekker jeg om et lerret med en gammel gardin og så.... "

Hjernen min kokte!! Det var plutselig ikke måte på hva jeg skulle klare å kreere- jeg følte meg som interiørkunstens og håndarbeidets MacGyver. "Gi meg litt rek-ved, en sløyfe og noen gamle Norgesglass så skal jeg møblere et rom!!"

Tilslutt skjærte fornuftens stemme igjennom. Den tilhørte Eplekjekk, overraskende nok. Vanligvis en stemme jeg velger å overhøre når jeg er på Fretex, men denne gangen var det fornuftig det som ble sagt. Han begynte pent og forsiktig med dempet stemme: "Rolig Eple, legg fra deg akvariepumpen og den ødelagte bærplukkeren.." Deretter fulgte han opp med et mer insisterende: "Kan vi vær så snill gå nå? Personalet har stirret nervøst på deg en god stund nå..." Instinktivt tenkte jeg at han bare var ute etter disse uvurdelige skattene selv, men sakte og sikkert gikk det opp for meg at jeg kanskje, muligens, overdrev min egne skapelsesevner og at jeg burde revurdere fangsten jeg holdt i mine armer.

Jeg forlot Fretex kort tid etter- uten noe nytt i vesken..

Men til tross for at jeg kanskje har utsatt meg selv for overeksponering av blogger de siste dagene vil jeg på det hjerteligste gi en takk til alle bloggere der ute som er slik en umåtelig inspirasjon! Når jeg etterhvert har klart å bearbeide alle inntrykkene skal jeg besøke Fretex igjen - med nytt pågangsmot og nye ideer! Men det blir gjerne en annen avdeling som får gleden av mitt besøk da...

9 kommentarer:

Kaspara sa...

Heisan frk. Eple
Du skriver fantastisk!!! Jeg humret meg gjennom ditt laaaaange innlegg og leste rubb og stubb. Gjenkjenningsfølelsen var stor med avleggelse av besøk i bruktbutikk 2-3 ganger i uka og den overveldende følelsen av å se muligheter i ALT, absolutt alt. Man kan bli både svett og sliten av mindre.
Tusen takk for særdeles hyggelig hilsen på bloggen min. Jeg kommer tuslende tilbake.
Stor hilsen fra Kaspara

Love Peace Pionies sa...

ja ikke sant!! gøy når noe ser bra ut og faktisk er lett å lage. det e denne lua!! kjør på og strikk;)
hehe, når det kommer til lister så er vi her i huset håpløse. tørr ikke si hvor lenge loftet sto uten lister;) så slapp av;)
klem K

Pafrika Og Belkini sa...

Fantastisk, frøken løken! Eg ler og ler!
Du har rett, det var en skånselsløs måte å informere om hjemkomst på. Men jeg vet jo med sikkerhet at Edward visket deg vakre ord i øret, de er jo litt fra meg også, vettu!
Kan eg kompensere med te og amerikapresanger...? Kom, kom!

Namaste (jeo74) sa...

Heisann,
Eg fant deg gjennom Pafrika Og Belkini, og måtte inn å kikka litt :o)
Det virka som om du kjente de ja, så då hadde eg automatisk tru på deg ;o)

Stemte det ja! Nå har eg humra meg gjennom dei fantastiske innleggene dine, og legge meg sjølsagt sporenstreks te som følger!!!

GLEDE meg te å følga deg videre!
Og velkommen ska du værr her i Bloggelandet. Godt du bestemte det for å tre ut av spioneringens skygger ;o)

svimelaura sa...

JOHO!!! Her var det gøy å være og her kommer jeg igjen! Jeg kjente meg ikke så veldig igjen i innlegget, da jeg faktisk lager lysekroner av akryllim, hyssing og gamle billykter på onsdagene, torsdagene går med til innsamling av sneglehus til de nytenkende stettfatene mine. Er også veldig stolt av selvinnsikten min, den har jeg jobbet lenge med:)

Velkommen til Bloggelandet, håper du lever lykkelig og lenge her og skriver innlegg alle dine dager!

Barbros lille atelier sa...

Pafrika overdrev virkelig ikke - selv om hun muligens er inhabil:-) Herlig blogg! I´ll be back!

Tevanga sa...

Hi hi hi

Kan det være mulig å kjenne seg mer igjen? Jeg har bestandig lurt på hvorfor jeg har tusenogto ideer, men bare greier å gjennomføre en halv. Klikket meg inn hit via Pafrika, og voila - der var diagnosen. Jeg er overinspirert!

Du skriver så bra! Hit kommer jeg tilbake.

Klem Tevanga

Huldra sa...

"interiørekunstens og håndarbeidets MacGyver". Dæven, du fikk sagt det! Det er jo sånn jeg sitter og tripper til tider det. Det oser av kreativitet her inne, og jeg får også lyst til å sette i gang med alt på en gang- og helst samtidig. Det gjør jeg da til tider også, så det er uferdige prosjekter i alle ender og bauger her..

Nuhvel. Fant deg inne hos Pafrika, og måtte jo inn å titte. Da fikk du en halvgal "stalker" til. Ordløs spiontid er over! Gratulerer for at du har kommet ut i feltarbeid sammen med oss. :)

Natthilsen fra Huldrelevenet

Miss Fjeldhus sa...

Hei!

Kjenner meg SÅ igjen i det du skriver! Det er jo fantastisk med alle disse inspirerende bloggene fylt med vakre bilder, men samtidig kan en overdose av dem hemme ens egen kreativitet og produktivitet via selvtilliten. Så masse flinke og produktive folk! - hva er det egentlig jeg får til eller får ferdigstilt? Godt at det er flere som har det sånn innimellom. Takk for innelgget!