Elefantastisk

Når et innlegg skal handle om en elefant og noe som bloggeren selv synes er helt fantastisk, så er det ingen vei utenom- innlegget må av nødvendighet tituleres elefantastisk. Beklager, men sånn er det bare!

Jeg har litt hekle-erfaring, men først da jeg før påske fikk noen fine, heklede eggehatter av Wilhelmines gikk det opp for meg at jeg ikke har bedrevet vanlig hekling. Ikke noe av det jeg har laget har lignet på det jeg var så heldig å motta:

En av flere, fine eggehatter som lyste opp årets påske

Jeg har funnet ut at det jeg trodde var standard (og eneste mulige)heklemetode kalles staver (tror jeg...) og at dette bare er en av mange ulike heklemåter (og ikke nødvendigvis den best egnede hekleformen heller). Etter å ha studert mine nye eggehatter grundig, samt blitt veldig imponert og inspirert av blogger som Kaptein Biff og Hekkan Hekkel, fant jeg ut at det nå var på tide å begynne og hekle skikkelig.

Jeg debuterte derfor som Stoff og Stil- kunde (på tide!!!) og kjøpte en oppskrift på en heklet elefant. Selvsagt. Skal man hekle skikkelig, så bør man hekle elefanter.. Spesielt hvis man ser på oppskriften at den kun er merket med to knapper. Alle vet jo at det er tegnet for en lett oppskrift (slik snakker en selvsikker Stoff og Stil- veteran). Da garn, heklenål og oppskrift var vel i hus grep panikken og angeren om seg som en... øh, som en panikk og anger som griper om seg. For hva i all verden var det jeg innbilte meg? Allerede etter første omgang var jeg fullstendig rådvill. Oppskriften begynte slik: Legg opp 3 lm og hekle dem sammen med 1 km i 1.lm. WTF!? Intens googling måtte til allerede her. Jeg fant utrolig nok ut hva både km og lm var, og etter å ha sett opplæringsvideoer på YouTube ( i saakte film) steg stemningen i hjemmet. Men oppskriften fortsatte dessverre: 1 omg: 6 fm, sett en merketråd. Da ga jeg opp. Merketråd- det høres for seriøst ut!

Likevel slapp ikke drømmen om en heklet elefant helt taket, og da Eplekart plutselig en dag spurte meg om jeg kunne lage en bamse til han, og "gjerne en elefant", var tiden definitivt inne. Jeg fant frem remediene mine og stålsatte meg. Jeg slengte på den fordømrade merketråden og heklet i vei, med ivrige tilrop fra en spent og glad gutt. Og plutselig en dag var jeg ferdig. Elefantastisk!

Klarte ikke å velge bort noen av bildene- jeg kan stirre på denne godsaken til øyet blir stor og vått- så her kom det en hel drøss! Og det beste av alt var at dette viste seg å være en reell to-knappers oppskrift; det var nemlig slettes ikke så vanskelig. Når det gjelder den avskrekkende merketråden, så har jeg faktisk ennå til gode å skjønne meningen med den!? Skille klinten fra hveten tidlig i prosessen, kanskje? Selv om jeg ikke forstår hensikten dens, så er jeg likefullt stolt over å ha heklet noe som krevde en slik..