Mykje lys og mykje varme..

I dag har vi hatt en skikkelig fin og forholdsvis lat søndag. Vi har vært en liten tur med en liten hund, i litt sol. Og vi har vært innom en utstilling jeg lenge har hatt lyst å se. (Hvilket jeg nok kommer tilbake til ved senere anledning). Resten av dagen har vi tilbrakt hjemme, foran peis og med strikketøy. For gjett hva mine barn spurte meg om i dag? Om jeg kunne lære dem å strikke! Selvsagt kunne jeg det. De kunne ikke timet det bedre, da jeg er inne i en strikkedilleperiode uten like for tiden. Dermed ble det strikkeskole i Epleheimen. 


Jeg er kan hende ikke den mest tålmodige eller mest pedagogisk anlagte person i den vestlige hemisfære, men en ting var jeg bevisst på: Strikkeinnsatsen dere skulle belønnes med et resultat! Fordi min tidligere erfaring er at strikking lett kan ende opp som en noe meningsløs aktivitet, som noe som ofte kulminerer i.. ingenting. Jeg har som oftest kun klart å produsere udefinerbare lapper. Eller, aller nådigst, et skjerf- og da kun hvis jeg har vært veldig utholdende og strikket i det som har føltes som små evigheter. Dette er ikke motiverende. Hvor mange meningsløse, strikkede lapper trenger et hjem for å føles komplett? Svært få, kan jeg fortelle..


Så, uten mer mas, se hva mine skjønne små har laget i dag:

Strikkelapper surret rundt syltetøyglass = strikkebelønning.  Meget fornøyde skapere står
bak lyktgledene, fra venstre: Epleblomst, Eples gamle heklelykt og tilslutt Eplekart!

Nå er det altså mykje lys og mykje varme i Epleheimen, og jeg vet knapt om en bedre måte å avslutte en uke på! Kanskje en kopp kakao for å toppe det hele!? Skål!