Mål uten mening

Nå har det altså skjedd. Jeg har fått flittige hender. Hvem ville vel trodd det for kort tid siden? Jeg synes med ett det er så trivelig å ha noe å holde på med når jeg ser på tv om kveldene. Før var jeg lett å glede. Da så jeg på tv når jeg så på tv, og var fornøyd med det. Om det rykket i "jeg-må-finne-på-noe-mer-foten" så løste jeg det lett gjennom å døyve behovet med lett tilgang på sjokolade og chips. Egentlig en fin tid innser jeg nå, når jeg ser tilbake...


Men nå må det mer til enn sukker og salt for å holde trivselen oppe, er jeg redd. For se bare her hva jeg har laget:

En kurv

Nærbilde av en kurv

Jeg har altså heklet en kurv. Kanskje ikke så banebrytende i og for seg, men det ligger mer bak dette... For hvorfor har jeg heklet en kurv? Jo, ene og alene fordi jeg hadde et såh fint garn hjemme. Og hvordan kom det i hus? Jo, jeg fant dette garnet, som jeg simpelthen bare måtte ha, i en garnbutikk jeg bare måtte oppsøke. Alarm!! Dette er ny og fremmed oppførsel fra min side! Jeg gledet meg til å gå i butikk med hyller på hyller med... garn. Hæ!? Når skjedde dette?

Vel, nå husker jeg faktisk godt hvorfor jeg gledet meg. Stasbutikk!

Okai, så er det ikke så rart å ville besøke en slik fin butikk. Men det er nokså uvanlig at jeg faktisk umiddelbart lager noe av de remediene jeg handler inn. Jeg heklet altså lykkelig i vei, i ren glede over å ha muligheten til det. Symptomer på flittige hender, uten tvil. Og med tanke på at jeg har heklet denne kurven bare fordi jeg ville hekle, er det åpenbart at funksjon har vært av mindre betydning. Her har jeg vært prosessorientert! I utgangspunktet foretrekker jeg helst at ting skal ha en funksjon. Men hva kan jeg bruke denne kurven til?

-Standsmessig oppbevaring av Dexter?

- potteskjuler?

-kattekurv?
 (Tydeligvis ikke, katten var ikke samarbeidsvillig og fotografen ga raskt opp..)

Løsningen jeg har endt opp med, paradoksalt nok, er å bruke
kurven til oppbevaring av resten av garnnøstet.. 

Nå er jeg altså i besittelse av en kurv hvori jeg oppbevarer garnet som jeg skaffet for å kunne lage kurven i utgangspunktet. Hva kaller man slikt? Bite seg selv i halen? Metahåndarbeid? 


Sånn kan det altså gå når man har flittige hender og, i mitt tilfelle, ikke er fullt så flittig på planleggingen. For dette er nesten like ille som bruken min av Dymoen, en annen ting som jeg også bare måtte ha. Den har jeg til nå bare brukt til en ting:

Jepp. jeg har merket Dymoen med "Dymo".  For å holde orden på ting i heimen..

Jeg velger likevel å tro at mine små anfall av flittige hender i grunn handler om å skape mening uten mål. Å trives uten å henge seg opp i et bestemt mål. Det må jo være en fin ting? Og hvem vet hva som blir resultatet? Jeg ler i hvert fall godt hver gang jeg ser dymoen min, så den har slik sett fått en helt ny funksjon her i huset... og er således nok et praktverk fra min hånd! Jepp, jeg skaper i hvert et ledig øyeblikk. 


- Og nå skal jeg trylle fram litt påskeferie! På 1-2-3- der begynte årets påske!! HURRA! :)