Helt fra jeg ble mor første gang, har jeg hatt mentale bilder av meg og avkommet som sammen tilbereder de herligste måltider. Når barnet får være med i prosessen vil nemlig maten fremstå langt mer forlokkende og smakfull. Sammen skulle vi planlegge dagens måltid, behandle råvarer med varsomhet og omtanke- og i harmonisk samstemthet trylle frem lekre, sunne og barnevennlige retter.
Men dette skulle selvsagt skje uten press og stress. Jeg ville naturlig nok begynne rolig, med alderstilpasset vanskelighetsgrad. Og på dager da lillegullet kanskje ikke hadde den største appetitten ville jeg med lek og humor tilberede herlige små overraskelser, små uventede matgaver, som utvilsomt ville lokke frem både smil, latter og matlyst igjen.
Etter å ha sett utallige reportasjer og råd omkring emnet mat og barn, var det en ting som tidlig utpekte seg; Mat kuttet i artige former. Jepp! Jeg var skjebnebestemt til å bli en mor som med største selvfølge evnet å forvandle kjedelige grønnsaker til ærefryktinngytende Disneyklassikere... Helt sikkert.
Så ble barnet født.
Så gikk det nesten 13 år.
Så kom endelig dagen. Dagen da jeg prøvde å tvinge det stakkars barnet til å fullføre visjonen min, om meg selv. Gutten kunne ikke brydd seg mindre.
Men heldigvis fikk jeg leve ut drømmen gjennom mitt andre barn. Som syntes det var helt greit å lage figurer i fiskepuddingen. Men ikke særlig mer enn helt greit.
 |
| En drøm går i oppfyllelse...? |
Ingen i familien var videre begeistret for dagens middag...
 |
| Men eldstegutt syntes det var gøy å legge effekter på bildet. Og det er jo noe... |
7 kommentarer:
Hehehe
Her inne var mye gøy! :) Og hvem kan IKKE like noe så gøy som fiskekakefigurer?! :D
SÅ treffende skrevet!! Herlig! Jeg kjenner meg virkelig igjen i det der! Jeg hadde også mange planer om flotte hobbyprosjekter sammen med ungene. Men hva hjelper vel det når ungene bare vil bygge lego og sykle?? Ha en fin tirsdag!!
Hehe - ler godt her jeg sitter. Det er noe med alle de tipsene man får meg seg overalt. Det ser jo så kjekt ut, men er det ikke alltid i virkeligheten. Greit å vite hva som ikke fenger så kan jeg stryke det på min "å gjere" liste :)
Haha! Dette kjenner eg igjen. Eg må prøve med tanteungar for å få gjort ting eg har hatt lyst til.
Og no gav du meg forresten ein ide eg kan blogge om ;-)
Hilarious! Eg laga "løvemat" på grunnleggande norsk. Eg trudde det var ein kjempeidé (med tanke på både begrepslære, kosthold og samhandling). Måtte bite i det sure eple og bruke nugatti som ansiktsfarge for å få opp engasjementet - då vart det stemning! Alle appelsinbåtane, rosinene og andre sunne effektar låg att på tallerken. Dream on! :)
Hahahahaha!!! Moro! Jeg har gått rundt med de samme fantasiene, sikkert basert på bilder fra diverse magasiner der mor og barn kokkelerer i perfekt harmoni med et salig smil om munnen, uten at noe har skjedd enda. Men i dag blir det fiskepudding til middag!
Legg inn en kommentar