Overeksponering!

Jeg befinner meg i en bisarr fase, fastlåst mellom kreativ virkelyst og fullstendig tiltaksløshet. Jeg mistenker at dette kan ha noen med den siste tidens opphold i Blogglandia å gjøre. Jeg har lest så utrolig mye vitti og bra, sett så mange fantastiske bilder og latt fantasien min løpe løpsk etter å ha sett resultater av andres virketrang. Det er nesten uvirkelig hvor mye som skjer rundt om i de tusen hjem. I dette hjemmet, derimot, er det stillstand... Det er i og for seg ikke noe problem, men det er bare det at jeg klør i fingrene etter å ta fatt på et prosjekt.

Med prosjekt mener jeg ikke et slik nytte-prosjekt som faktisk kunne ha medført seg en reell forbedring eller oppgradering av hjemmet. Kunne selvsagt ha malt noen lister -og kanskje til og med  fått dem på plass? Nei, det er kjedelig og lite kreativt. Det er så uorginalt med lister oppe og nede på veggen, da passer det bedre å uttrykke sin personlighet gjennom slike installasjoner:

(Er redd for at dette faktisk sier mye om min personlighet- for slik har disse listene stått siden mars.. selv om stigen er klar for å tas i bruk... hrm!?)

Jeg kunne helt klart ha jobbet av meg virketrangen gjennom husarbeid eller støvtørking, sortering av fotografier i album eller planting av løk i blomsterkassene- men det lokker overhode ikke. Jeg har altså trang til å gjøre noe, lage noe, fikse på noe- så lenge det ikke er nyttig. Jeg har lyst å gjøre noe gøy. Jeg vil skape gull av gråstein. Hvordan går man da frem?

Første steg er selvsagt en tur på Fretex. Er man heldig er det eneste steget også - for der kan det allerede ligge klar en liten gullklump eller to som bare venter på et nytt hjem. Og selv om man ikke direkte har vært involvert i en forvandlingsprosess så føles det likevel som om man har bidratt på en skapende måte. Den følelsen henger kanskje sammen med selvbedraget man utsetter seg selv for; et innkjøp på Fretex kan ofte innebære ganske oppfinnsomme forklaringer på hvorfor man absolutt må kjøpe med seg akkurat denne skålen eller dette søte fatet..

Fretex fremstod i dag i et nytt lys. Jeg er vanligvis innom denne avdelingen en 2-3 ganger i uken da den ligger på veien mellom hjem og jobb (Se så god forklaring på mine hyppige besøk!! De har altså  ingenting med min hang og trang til skattejakt blandt gamle "lopper" å gjøre) så dette er et sted jeg kjenner rimelig godt. Men i dag var det som om komme til et helt nytt mulighetenes land. Jeg ble nesten litt sjokkert over det uendelige potensialet som lå fremfor meg. "Hvis jeg bare klipper og syr litt her", tenkte jeg, før blikket gikk fra den gamle frakken til det slitne bordet: "oy, hvis jeg bare sliper her og maler der... Eller kanskje sprayer litt!?" "Nei, vent - hvis jeg lakker dette og limer på disse gamle blondene så kan jeg.. " Jeg avbryter min egen tankerekke og beynner på en ny: "Den lysestaken kan jeg snu oppned og så feste på en skjerm... Perler!! Jeg limer på perler her og fester litt glitter..." "De gamle bladene kan jeg lage flotte postkort av.." "Ojojoj- hvorfor har ingen kuppet denne flotte rammen? Riktignok er den ødelagt, men det fikser jeg... Jeg bare filer til en list- de har jeg jo mange av strødd omkring- og så trekker jeg om et lerret med en gammel gardin og så.... "

Hjernen min kokte!! Det var plutselig ikke måte på hva jeg skulle klare å kreere- jeg følte meg som interiørkunstens og håndarbeidets MacGyver. "Gi meg litt rek-ved, en sløyfe og noen gamle Norgesglass så skal jeg møblere et rom!!"

Tilslutt skjærte fornuftens stemme igjennom. Den tilhørte Eplekjekk, overraskende nok. Vanligvis en stemme jeg velger å overhøre når jeg er på Fretex, men denne gangen var det fornuftig det som ble sagt. Han begynte pent og forsiktig med dempet stemme: "Rolig Eple, legg fra deg akvariepumpen og den ødelagte bærplukkeren.." Deretter fulgte han opp med et mer insisterende: "Kan vi vær så snill gå nå? Personalet har stirret nervøst på deg en god stund nå..." Instinktivt tenkte jeg at han bare var ute etter disse uvurdelige skattene selv, men sakte og sikkert gikk det opp for meg at jeg kanskje, muligens, overdrev min egne skapelsesevner og at jeg burde revurdere fangsten jeg holdt i mine armer.

Jeg forlot Fretex kort tid etter- uten noe nytt i vesken..

Men til tross for at jeg kanskje har utsatt meg selv for overeksponering av blogger de siste dagene vil jeg på det hjerteligste gi en takk til alle bloggere der ute som er slik en umåtelig inspirasjon! Når jeg etterhvert har klart å bearbeide alle inntrykkene skal jeg besøke Fretex igjen - med nytt pågangsmot og nye ideer! Men det blir gjerne en annen avdeling som får gleden av mitt besøk da...