søndag 14. november 2010

Glad-Irritert

Nå sitter jeg foran skjermen med en noe blandet følelse.. Dagen begynte bra; husets pappa ble behørig markert med frokost på sengen og overrekkelse av fine hjemmelagde malerier. Husets to kunstnere gledet seg proposjonalt med Eplekjekks glede over, og lovprisning av, deres kunst.

Late morgentimer i pysjamas med te-drikking og god musikk på anlegget fulgte deretter. Veldig fin søndag. Akkurat slik en søndag helst skal være. Foruten vissheten om at slik kunne ikke dagen fortsette; på kontoret mitt lå det dessverre uferdig papirarbeid å ventet... Hele helgen har disse hersens papirene ropt på meg, mens jeg har prøvd å fortrenger deres insisterende tilrop. Store deler av lørdagen gikk med på å prøve og organisere en tidslomme der det passet seg å legge inn et kontorbesøk. Merkelig nok var det ingen perioder i løpet av lørdagen hvor det falt seg naturlig for meg oppsøke arbeidstedet mitt! Så idag, følelsesmessig riktig eller ei, var det ingen bønn. Kontorbesøk må til selv om det er flott høstvær  og en høne skal bli mumifisert på kulturhistorisk museum i dag (Ha- den overgangen kom litt brått på, hva?). 

Jeg hadde absolutt ikke lyst å sitte på kontoret i dag. Jeg ville bruke dagen min til å være med på søndagstur og jeg vil, jeg vil, jeg vil se hvordan en høne balsameres og mumifiseres!! Hvor ofte får man den sære muligheten servert? Det ender likevel med beslutningen om at Eplekjekk, Epleblomst og Eplekart får ha det gøy uten Eple- for hun må leke voksen og ansvarlig og gå på kontoret. Sukk! Trekløveret forlater meg, og de vender nesen mot det jeg aner kan bli en tidsreise tilbake til det gamle Egypt, mens jeg går på jobb. På en søndag. I fint vær. Med sakte skritt...

Men når jeg først har kommet meg ut av huset så går det forsåvidt bra. Jeg er klar til å gjøre en innsats og tenker at det skal bli godt når jobben er unnagjort. Vel fremme på jobb blir jeg møtt av en overraskelse. Samtlige dører er låste, men det er ikke overraskelsen, det er derimot det faktum at nøkkelkortet mitt ikke virker. Jeg kommer meg ikke inn. Jeg prøver flere ulike dører og - ja, jeg innrømmer det- flere ulike måter å dra nøkkelkortet på: Fort. Saakte. Fort igjen. Hurtig saging; frem og tilbake med kortet- og tilslutt et par spark i selve døren. Hm? Jeg er like mye utelåst til tross for denne kreative kortføringen..  Det er da den rare følelsen av å være glad-irritert dukker opp. Begge følelsene er tilstede samtidig, to tanker på samme tid: Jippi, jeg kan ikke jobbe!! og Faen, jeg får ikke gjort det jeg skal!! En merkelig følelse- og jeg er selv spent på hvilken som vinner..

Den tanken/følelsen som tilslutt dominerer er at det føles så bortkastet å ha tenkt så mye på hvordan og når jeg skulle få inn jobbeøkten nå når er tydelig at det ikke blir en økt å legge inn. Det umiddelbare problemet lar seg løse ved at jeg kommer meg opp (sykt) tidlig i morgen og prøver å få det meste unna da... Men det som faktisk plager meg nå er at jeg ikke er på fin søndagstur med gjengen- og at den stakkars hønen sikkert er halvveis til dødsriket og forbereder seg på sin samtale med Osiris, og det  uten at jeg fikk komme med innspill.. Jeg ville jo så gjerne være med på alt det de andre gjør på nå! (Føler meg også ganske barnslig, men det plager meg ikke nevneverdig..) Hvordan bøter man på en slik følelse av at man går glipp av noe, at man har kastet bort tiden og energien på feil ting?

En mulig løsning, og den jeg gikk for, er at man skyndter seg hjem til Blogglandia og skriver misnøyen av seg! Deretter leter man frem bilder fra forrige søndagstur og gjenopplever den - mens man deler:






- og så blir alt bra igjen!!

Og hvis det ligger en pitteliten rest igjen av glad-irriterheten så fjernes den helt og holdent når jeg ser på den fine gaven jeg har fått av Namaste:


Kanskje verdens dårligste bilde- men boksen/esken er skikkelig fin og jeg vil vise den frem med en eneste gang!! Og se hva som "velter" ut; fiiint eplestoff som jeg kanskje kan klare å trylle med!? Tusen takk, snille Namaste!

(Sjekk også ut den vakre puten i bakgrunnen.. Gave fra Pafrika, omtalt av den flinke giver i dette innlegget, det mistenker jeg i hvertfall...)

Nå er Eple bare glad- og håper alle andre også opplever den følelsen i dag!

11 kommentarer:

Barbros lille atelier sa...

Så utrolig irriterende! Håper ihvertfall at dagen sluttet like fint som den begynte... Akkurat den mumifiseringen av hønen tror jeg nok neppe at jeg hadde felt noen tårer for å gå glipp av.

Da er en tur i botanisk hage og Parkveien mye bedre!

Klem

Shy B sa...

Fint stoff du har fått!
Mumifisering av høne??? Litt sånn utanfor det eg held på med til dagleg!

Pafrika Og Belkini sa...

Mumifisering av høne!!! Ååååh, det ville jeg også sett! Klaget nettopp min nød til Mr Pafrika her, vi får ALDRI med oss gøye ting som skjer i byen, som f.eks hønemumifisering, før vi leser reportasjen om det i avisen dagen etter. Eller som nå, i Blogglandia. Vi er så treige!! Jeg vil se balsamering og mumifisering i praksis, asap! Og nå er dagen, og mumifiseringen over. Argh!!
Nå har jeg jo riktignok vært på jobb i stive 7,5 timer i dag, for dessverre virker mitt nøkkelkort, uansett hvor kjapt/sakte/hakkete jeg drar det... Men det gjør jo bare fjærkremumufisering om mulig enda mer tiltrekkende!
Akk ja. Men man skal ikke kimse over å skrive misnøyen av seg i Blogglandia, det har en klar terapeutisk effekt, spør du meg!

Tilsutt - det var godt at du fikk bloggifisert Namastegaven, trygt plassert i heimen din. Det var litt hardt å gi den fra seg, men jeg innså jo til slutt at det var ingen vei utenom. Og så fikk bursdagsputen være med på bildet og allting, stor stas!

Nå må jeg vende tilbake til lesingen her. Vær ikke forbauset om jeg klorer på kontordøren din i morgen for litt kriseterapi/en kopp te.

Pia sa...

He he, godt du hadde lyse, glade bilder fra forrige helg å trekke fram.
Så koselig med gaver fra medbloggere!

Mims sa...

hei, så irriterende da!! Om du er interessert skal vi steke (kremere) en kalkun her neste søndag, kom gjerne å se :)

stor klem :)

giraffmamma sa...

Hmmm mumifisering av høner? Mye forskjellig som skjer i Bergen i helgene skjønner jeg. Her i heimen er giraffene syke ennå, det varer og rekker før vi blir frisk denne gangen, kjedelig, men vi skal bli frisk til jul ;) Dette var en kjekk blogg, selv om dagen din ikke ble helt som planlagt, godt du fikk skrevet det av deg! Vi blogges :)

Namaste (jeo74) sa...

Nei, tenk å gå glipp av den mumifiseringen da!

Forstår godt både dagens gleder og skuffelser, og det glede meg å sjå at du har klart å fokusera på det positiva :o)

Og epleboks te Eple var jo ein nødvendighet ;o)
Var ikkje så møkje ekstra stoff, men tenkte du kanskje fant nåke lite å dekorera det med elle nåke, så det står i stil :o)

Håpe du får ei flottanes nye veka, du flotte moroklumpen!

hege sa...

Så godt at du ble glad igjen - og at du vil bli med på gi-bort-lotteriet mitt!!

Og det kan jo hende at de mumifiserer en ny høne ved en annen anledning, da...

Pafrika Og Belkini sa...

Bortskjemt, booooooooooooortskjeeeeemt!!!
Helsiken, du har rett. Det virker!! ;)

Huldra sa...

Mumifisering av høne- av alle ting.. Hvorfor akkurat høne? Hadde jo vært spennende å følge med på ja, ser den. :)

Hehe.. Du skriver så herlig. Kjente jo følelsen, og ble med deg og dro kortet på alle mulige måter gjennom teksten. Det var jo litt sånn hell i uhell, for hadde du visst det før, kunne du jo rukket hønepøneriet du også. Håper du fikk ordnung early mandag morgen, og slapp rive av deg håret i stress og frustrasjon.

Herlige bilder, og skjønn gave fra Namaste. Den passet jo rett inn i Epleheimen. :)

Mitt skip er lastet med... sa...

Heldige heldige du som får så fin pakke i posten :)
Har selv fått stoffpakke i posten i dag, og det klør i fingrene etter å starte symaskinen :)

Marit