fredag 17. desember 2010

Mystisk hvitt pulver i Blogglandia!

I dag har jeg bakt. Jepp! Jeg har hatt planer om å bake veldig lenge, men først i dag ble planene realisert.  Nei, nå lyger jeg. Og det allerede i andre setningen! ( Jeg venter vanligvis til jeg er litt lenger inn i historiene før jeg drar på med små, hvite løgner...)  Jeg har faktisk bakt ganske mye forskjellig julegreier allerede, men mye er alt spist. Men, den viktigste baksten av de alle, pepperkakehuset, har stadig blitt utsatt og forskjøvet. Hovedgrunnen til dette er at Pafrika dessverre ikke er så snill som hun var tidligere (Dette er hennes egne ord, bare sjekk!, men jeg benytter meg av sjansen til skyve all skyld på andre enn meg selv, og stevner fornøyd videre i samme stil). Hennes vennlige vesen utstrålte tidligere en godhet jeg etterhvert kom til å stole på. Fullt og helt. Hun pleide å være min faste leverandør av pepperkakehus, men- dessverre for meg og mine barn-  hun har valgt å prioritere annerledes de siste årene. Hvorfor, Pafrika? Jeg aner ikke hva annet du føler du bør fylle desember med, enn å mekke 8- 10 pepperkakehus til naboer og venner? Vel, Pafrikas vinglete tilnærmingen til vennskap og tradisjoner har altså fått meg i en lei knipe. Jeg må selv sørge for å få pepperkakehus i hus. Makan!


Jeg har derfor, motvillig, forberedt meg over tid til dette prosjektet. Det vil si, jeg har som regel snappet med meg en melpose og en sukkerpose, samt noen egg, hver gang jeg har vært på butikken. Bare for å være beredt liksom....om jeg nå plutselig skulle få et vill dragning, og øyeblikkelig iver, etter å frembringe pepperkakehuskonstruksjoner. Etterhvert som desember har utviklet seg til en forholdsvis moden måned, har jeg begynt å plukke med meg ferdig pepperkakedeig fra butikken også. Den ustyrlige lysten til å lime sammen kakeplater med kokende sukker, inntraff merkelig nok ikke. I dag kjøpte jeg ferdigpepperkakehuspakke...


Jeg hadde, i små og svake øyeblikk av selvbedrag, illusjoner om å lage pepperkakedeig fra bunnen av, og designe pepperkakehus modellert etter eget hjem. Jeg kom så langt: 


Er det rart det ble strake veien til butikken og ferdighus?
 En kunstner må jo ha skikkelig utstyr å jobbe med!!


Uansett, det er jo pyntingen av huset som er det viktige. Og det gøyeste! Den delen av prosjektet involverer heller ikke meg i nevneverdig grad, her er det den yngre garde som kommer på banen. Hurra. Før verket ble fremstilt for pyntekomiteen hadde jeg, med små kosmetiske grep, dekket over noen mindre arbeidsuhell. Med fremragende taktekkermetoder var disse nå nærmeste usynlige, og huset stod klart i all sin prakt:


Shabby Chic?


Siden huset ikke ble helt slik jeg opprinnelig hadde planlagt, tenkte jeg at jeg fikk gjøre litt ekstra stas på pyntefronten. Det vil si pyntelimfronten; glasuren. På søndag var jeg på fabelaktig pepperkakepyntefest hos Pafrika- som selvsagt, SELVSAGT, er like grei og snill som hun alltid har vært!!! Hun er nemlig så snill at hun ikke bare delte hemmeligheten bak den superfine og gode glasuren sin- men hun ga meg også en brukerdose av den hemmelige og merkelige ingrediensen som må være med for å få den perfekte glasur:


Mystisk pulver. Mystisk Beholder. Mystisk bilde? 


En liten dæsj av dette pulveret, som ledig og lett omtales som kremortartari, gjør underverker for glasur. (Inntreffer underverket først etter at man har smakt/innhalert dette? Jeg undres...)Da jeg var på vei hjem fra pepperkakeopplevelsen hos Pafrika gikk jeg gjennom en av byens mer belastede strøk. Og med denne godbiten på innerlommen følte jeg at potensialet for å tjene mange, og raske, penger var innenfor rekkevidde. Et kjapt salg- og deretter en kjapp relokalisering av familien til ny og trygg, hemmelig adresse.. 


Jeg kom meg trygt hjem, uten skjemmende pletter på rullebladet. Men for å gjøre beholderen mer bloggevennlig, og mindre mystisk-hvitt- pulver-aktig, tenkte jeg at det var en fin idè å iscenesette Kremortartari´en slik:


For et utrent øye er det kanskje ikke så lett å se hva dette er, men det er altså  en uhyre velkomponert og estetiske visuell fremstilling av symbiosen mellom virkelighet, representert av pulver, og Blogglandia, representert av et utsøkt keramikkeple. Nyyydelig!


Men, jeg glemmer jo helt at det er jul.. Best å få med litt julete natur: 


Få ting sier vel jul i like stor grad som kristorn og kremortartari..


Snyggt, hva? Men, jeg bør jo ikke ta hele æren for denne beholderen med pulver. Det er jo takket være Pafrika jeg kan vise denne herlige bildeserien. Uten henne, ingen kremortartari. Pluss, jeg har ikke vært tilstrekkelig takknemlig mot henne. Tenk at den snille, snille damen lagde pepperkakehus til meg og mine i maaange år. Ja, sikkert i 7 år!! Her er min hommage til deg, Pafrika:


Hadde dessverre ikke Paprika i huset (en av de få ingredienser jeg ikke
kjøpte inn til pepperkakehuset..) Men symbolikken er som følger; Chili har rollen som paprika,
og F ´en er selvsagt (!) forsøtelsen av grønnsakensnavnet.. PaFrika. Må jeg forklare alt?


Rett skal være rett. Pafrika har hentet den fine oppskriften fra Den gode feen, og det er viktig å henvise til rett opphavsperson. Her i dette bildet er også Den gode feen representer, med en tryllestav (som er en ekte fe-tryllestav, kan Epleblomst fortelle..)
Nå er alle elementer samlet- med bonus bling- bling.  Lekkert! 


He-he-he! Ja, nå har jeg kost meg, gitt. Faktisk så mye at jeg satser på at alle mine fremtidige innlegg vil holdes i foto-novelle-sjangeren! En sterkt undervurdert sjanger, etter min mening!


Og mens jeg fjaset vekk tiden med å ta disse bildene ble årets pepperkakehus ferdig. Gøy for mor og gøy for barn. Og forhåpentligvis litt gøy for en stakkars bloggleser! :-)


Epleblomst og Eplekart pynter hver sin side av årets pepperkakehus.
Med veeeldig fin glasur.  I hvertfall veldig hvit..
Det er ikke bra før man er sikker på at huset kan lokket til seg Hans og Grete.
Dette er Epleblomst sin side..
Dette er siden laget av Eplekart. Pinlig innrømmelse tilslutt: Jeg var så opptatt av å ta bilder
av kremortartari ´en i ulike konstellasjoner at jeg ikke fulgte oppskriften skikkelig...
Glasuren ble rennende!

12 kommentarer:

Lille w sa...

Hihi - Du er gal! ...og herlig:)

Pafrika Og Belkini sa...

Ååhh - dette varmer et lite Pafrikahjerte! Jeg velger til og med å se gjennom fingrene med å bli uthengt som hvitt pulver - dealer, riktignok med godsakene i standardmessige sterile beholdere. Pulver er dyrt, og jeg synes mottakeren fortjener en viss standard.
Og foto-hommagen - eg bøyar meg i støvet, og trykker den til hjertet! Upraktis med pc'en, men så glad ble jeg faktisk! Ellers synes jeg du gjorde en god vurdering mtp å gjøre pulver mer stuerent. Det er jeg sikker på de setter pris på i nabolaget ditt. Hirr, hirr.

Kremortartari, det er kommet for å bli. Det kan vi slå fast, og det skal vi ha mye gøy med! Jeg vurderte faktisk å putte litt i risbollene jeg lagde til i morgen, men lot være. De skal jo tross alt serveres til mennesker jeg kjenner. Hadde jeg vært litt snartenkt, kunne jeg kjørt det eksperimentet på skolejuleavslutningen i går. Hm, vi får se hva neste jul bringer.
So long, sweetie darling!

Kristin sa...

ha ha :D Hvilket vidundermiddel! Spesielt hvis det kan blandes i allslags mat, som for eksempel julemiddagen.. På onsdag skulle jeg være så grei å sette sammen pepperkakehus så ungene kunne pynte (ja, ferdighus fra prix). Av utseende var det ikke så langt fra ditt, men uten pipe.

Når det gjelder småkaker spiller ikke antall og størrelse så stor rolle så lenge kvaliteten er fortreffelig! Dessuten synes jeg hundekoppen like godt kunne vært lagt som standard på kopp-oppskrifter!

Ønsker deg en god helg! :)

Karianne sa...

Jeg ler, du skriver så bra :) Takk for en god latter og et herlig innlegg :) Er så kjekt å se andre med lik pepperkakehusbyggeegenskaper som meg :) Sjarmerende, og litt skjevt, slikt liker jeg..Ønsker deg en heidundrandes helg! klem K

giraffmamma sa...

For en finfin historie og for et resultat! Ble skikkelig pepperkakehus synes jeg :) Å satse på chabby chic sånn innimellom kan forresten være lurt, det må være det vi gjorde med pepperkakebaksten vår i år. Vi hvitbeiset den med hvetemel...

Shy B sa...

Hahahaha! Herlig! Dei åra eg laga peparkakehus, så var dei merkeleg likt ditt....:)

mali-mo sa...

;)

Hei vesle selverklærte-bloggspion-med-egen-blogg.

Her er ikke engang pepperkakehuset (som mannen insisterte på å lage i modell av huset vårt) kommet i nærheten av å bli montert engang, så jeg syns nå du ligger bra an jeg da.

Har scrollet og smilt av kjekklesningsbloggen din her.

I`ll be back ;) Ment på en hyggelig måte altså.

Lekenhverdag.com sa...

Fantastisk dokumentar ;-))) Jeg ler så tårene renner. Det er akkurat slik jeg har sett det for meg, men vi ble reddet av en mormor som så veldig gjerne ville lage pepperkakehus med frøkna. Be my guest ;-))

Ønsker deg en super dag!!! Digger siden din ;-)

Klem fra Carina

Ramme Alvor sa...

Heilt fantastisk!! :) peparkakehuset har også her vorte utsett og utsett av liknande grunnar du gjev her. Aldi har eg laga eit vellukka peparkakehus...skeive og skakke og berre shabby har dei vore.. og malar? kvar vert dei av..kvart år må me lage nye..og husa vert like skeive..og løgne. men no er det gjort og vetlo får pynta te ho e lei i morgo. Uansett herleg blogginnlegg hjå deg!!!

Britt

Andregasellen sa...

Kremortartari?Er du sikker på at det er et ord?Det høres ut som noe du har mekket i hop sammen med hun der Pafrika spør du meg!Kremortartari du liksom.Først forsøkte jeg å lese det baklengs, i tilfelle det ble noe morsomt.Men det ble bare iratratromerk, som kanskje er russisk for 'ha ha, joke's on you'.Eller så lurte jeg på om det var et sånt tulleord der man har flyttet bokstaver litt rundt omkring i ordet for skøy, sånn som onkelen min bestandig holder på.'Basusjernet' istedenfor 'Jesusbarnet' og sånn.Men jeg kom ingen vei, så da må jeg gå ut i fra at det er et ordentlig ord.Nå skal jeg google kremortartari.
Koselig pepperkakehus!
Fin søndag til deg:)

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ho ho, skummelt pulver du hadde på innelomma.☺
Huset ble jo veldig sjarmerende til slutt. Et tips jeg forresten har plukka opp etter uttallige peppekkehusinnlegg rundt omkring; Pynte delen FØR man setter huset sammen. Ingen erfaring sjøl, jeg hopper elegant over hele husbygginga.

lille persille sa...

Akk, den som hadde en dose av dette mirakelpulveret som til og med bidrar til å ferdigstille et pepperkakehus! Jeg har ledd gjenkjennende til stadiene du har gjennomgått. I år kom jeg faktisk så langt at deig var ferdig laget -.....og spist opp! av mannen i huset. Deretter tenkte jeg: "hmm... Kjøpte ikke jeg et ferdig pepperkakehus på salg i romjula i fjor som jeg egentlig tenkte å lage et nyttårshus av, ettersom det aldri ble noe pepperkakehus da heller?" Jo da, men til informasjon: ferdige pepperkakehus forringes noe i.l.a. ett år. Diffust forringelsesmateriale observert på samtlige overflater.
I morgen reiser vi på juletur, og det ble ikke pepperkakehus i år heller gitt. Kjenner jeg min mor rett, har hun ett stående klart til pynting av barnebarna idet vi entrer barndomshjemmet i morgen. Selvlaget, selvsagt. Noen får det bare til, sånn er det. Jeg er dritgod på å lage pepperkakehus-luftslott, men det stopper der.
GOD JUL!
-og jeg gleder meg til å le og fryde meg videre over bloggen din neste år!

PS: Ikke for å fornærme noen.., men glasurpulver i et urinprøveglass? haha, den var god! :)