lørdag 12. mars 2011

Pillow talk

Putesnakk. Det er det jeg skal by på i dag... Frekt


Her kommer The juicy stuff, putesnakket, så gjør deg klar: Jeg har strikket en pute. Strikket! En pute. Jeg. Og denne begivenheten blogges nå fort som bare fy. Jeg må få det ut av systemet før jeg sprekker av stolthet og rar glede. Dette blogges så og si samtidig som siste maske felles. (Maske og felling, det er vel hardcore strikkesnakk? Jeg strør det nå så lett og ledig om meg- og det i mang en samtale... Ah- endelig er jeg blant de innvidde!)


Jeg ble inspirert av LovePeacePionies som strikket en kjempefin pute for noen uker siden. Og siden jeg plutselig hadde gått til innkjøp av noen gigastrikkepinner i størrelse 12, var øyeblikket kommet: Det var på tide å strikke seg en pute!  Jeg tror kanskje det var et slikt defining moment jeg opplevde, slike øyeblikk som Dr Phil en gang i tiden snakket så mye om. Den godeste fjernsyns- psykolog-sjarletanen var veldig opptatt av de få, men viktige øyeblikkene i livet som er med på å definere og forme hvem man er og blir. Og jeg tror nå at jeg er blitt en strikkedame!


Jeg har siden nyttår strikket to skjerf, en lue og, nå, en pute. Da må det være lov å si at man kan strikke? At man er en strikker? Luen er riktignok ikke i nærheten av å være ferdig, og det er strengt tatt ikke det siste skjerfet heller, men de er påbegynt- og jeg synes at det i grunnen sier mest. Jeg har altså hatt lyst til å strikke. Og jeg har tatt den lysten til etterretning, og faktisk begynt på strikkeprosjektene mine. Allerede her er det vanskelig å kjenne igjen seg selv. Post-strikking-Eple er således et nytt bekjentskap. Ikke egentlig så veldig frekk og fresk, men likefullt en kjekk dame å henge ut med foran tv-skjermen. Og se hva man ender opp med i hennes selskap:


Eple pillowtalker, up close and personal. 


Jeg synes altså at jeg har skapt et vidunder. Men siden jeg ikke har fulgt en oppskrift og siden jeg med ett ble gniten på garnbutikken, og følgelig bare kjøpte to garn, så er det blitt et forholdsvis lite vidunder jeg har skapt. Så da jeg skulle ta bilder av putemirakelet hjemme så forvant den på et vis, i den ufint store sofaen vår. Det endte derfor med at jeg tok med puten ned en etasje, til Eplesøsteren, for å ta bildet av puten min i en av hennes stoler. Den beslutningen representerer på merkelig vis både et topp- og et bunn-nivå for meg som blogger. Det er jo på den ene siden positivt at jeg tør å stå frem som blogger ovenfor min nærmeste familie, men det er jo også litt trist at jeg bruker en lørdag på å omorganisere møbler hos andre for å ta bilde av en pute.. 


Uansett, her er bildet- og de dårlige lysforholdene faller altså ene og alene under Eplesøsters ansvarsområde: 



Fiine puten. Og, okai da, fine stolen. Og en innrømmelse: Belysningen ble dempet av
undertegnede av strategiske grunner; jeg prøver å skjule den usannsynlig fine tapeten
Eplesøs har. Vil at alle bare skal like min, min, min tapet!! (Dr Phil tilkalles nå...)


Jeg regner med at det vil komme en storm av spørsmål om fremgangsmåten min nå... For hvordan skaper man egentlig et slikt mirakel? Her kommer derfor nå en kjapp DIY:


* Man kjøper de største pinnene man finner. Det gir en herlig illusjon om at arbeidet vil gå fort unna.


* Man kjøper så et fint garn. Bare se på fargen, ikke på hvilke pinnestørrelse som passer til.


* Få kvaler og svettedråper i panne når du ser prisen. Legg tilbake to nøster, selv om du vet at du da vil ha for lite garn.


* Smug-les oppskrift i butikk, og memorér antall masker som bør legges opp hvis du skal strikke en sofapute (i mitt tilfelle 55 m)


* Legg opp 45 masker, mens du føler deg overlegen. Selvsagt vet du mer om dette enn garnprodusenter og oppskriftsutviklere.


* Bli litt nervøs etterhvert som arbeidet skrider frem. Løs det hele ved å strekke i arbeidet. Kanskje det nå vil bli passelig stort?  Aldri, aldri rekk opp noe du har laget!


* Sørg for at du er alene i 3-seteren når du strikker. Du sitter i praksis med to spisse billjardkøer i hendene, to potensielle drapsvåpen.


* Nyt følelsen av å sitte med våpen i hendene etterhvert som mismotet og agressjonen overmanner deg. Faens strikk!!


* Belønning! Plutselig eier du en pute som gjør deg så glad og stolt at du blir livredd for at barn, mann, hund eller katt skal ødelegge den..


* Legg puten innerst i skapet, for å skåne og verne den. Ta den frem i mørke stunder og kooos deg med den!


Nå hadde jeg tenkt å hvile på mine laurbær, men heldigvis så slipper jeg det- for jeg kan nå hvile mitt oppblåste hode på selvstrikket pute! God lørdag :)


24 kommentarer:

Mie sa...

Gratulerer med vel utført putestrikkeprosjekt! Kjempefin! :) *♥*

hege sa...

Denne passer jo helt perfekt i den nye stua - selv om den jo også gjorde seg godt i lånestua også! (Du kan jo eventuelt ta den frem til helt spesielle anledninger for å vise den frem dersom redselen for at uvedkommende skal ødelegge den blir for stor - eller kanskje gå til anskaffelse av et glassmonter eller noe)

Jeg er uansett umåtelig imponert - og mener absolutt at du kan begynne å titulere deg som Strikkerske heretter.

Jeg sjokkerte meg selv i dag da jeg fant frem symaskinen og faktisk klarte å sy et plagg. Det er derfor på tide at jeg legger meg godt til rette i sofaen med mitt oppblåste hode og forsøker å jekke meg selv ned et hakk eller to...

Ha en fortsatt god helg;-))

Namaste (jeo74) sa...

Takk ska du søren meg ha!
Satt litt trøtt og slapp i sofaen nå, men der fekk eg meg ein god latter! :o)

Bortimot umulig å kommentera her altså, for det renne jo på med fantastiske poeng i hytt og pine. Du e barra BEST.

Nå må eg ikkje glømma å sei at du sjølsagt har all grunn te å bli oppblåst og det som værre e over denna fantastiske prestasjonen.
Dritfin blei puta, og eg har møkje mærr lyst på din tapet enn søstera si ;o)

Hege Aida "The not so perfect mum-blogg" sa...

Puta ble jo kjempefin, den!!! Godt å se at vi er flere som befinner seg på samme strikkenivå som meg! :D

Pafrika Og Belkini sa...

Strikkedamen! Dette lover godt for lange strikkeinnlegg på tirsdagens syklubb... Eg gledar meg! Selv kan (og skal) jeg fortelle langt og lenge om det å hekle og hekle og hekle, uten at arbeidet forstørres nevneverdig. Nå skal det jo nevnes at jeg hekler med en liten puslepinne på 3,0, men likavel.

Hvil det velfortjent oppblåste hodet ditt nå, flinke Eplefrøken. God natt!

Barbros lille atelier sa...

Ha, ha, herlig DIY! Og hvilken flott strikkepute! Skjønner godt at du er sprekkeferdig av stolthet:-)

Jeg har jo noen gigapinner liggende jeg og, etter den tiden man drev og strikket blånissegensere. Kanskje jeg skulle strikke meg et lite vidunder selv? Nå har jeg jo fått framgangsmåten:-)

Fragmenter sa...

Nå fikk jeg en perfekt start på søndagen! Den DIY'en var hysterisk:-)

Og du, strikkeren, puta blei knallfin:-)

Ha en flottesen søndag!

stjerneglass sa...

Woohoo!
Fan-fabulous! Du er en strikker!
Kjempefin og über-interiørtrend-aktuell pute!

Fies notiser sa...

Godt jobba! på alle slags vis :-)

Og den der flesk-og-duppe-greia, tja... neste gang dropper jeg innom på Schrøder tror jeg...

Ha en strålende søndag!

Mims sa...

OMG! Jeg er så imponert at jeg tror jeg besvimer her (helt sant, ikke ironi)!!!

Shy B sa...

Eg er imponert over puta, ja!! Men eg er mest imponert over skriveferdigheter. At det går an å få sagt sååå mykje morsomt om det å strikke ei pute. :)) Humrar og ler!

Maya: sa...

Hihihi, jeg ler så jeg dauer:D:D Meget festlig lesing du lille Spion. Men jeg synes jo du er mektig flink da! Jeg hadde aldri i verden fått til eller hatt tålmdoghet til å å prøve dette en gang. Applaus til deg:D
Flott av du ble fornøyd med tøyet, håper du får ånden over deg og syr et putemirakel også!;D

Maya

lille persille sa...

Du er bare BEST! Endelig noen som bringer humor inn i strikkeverdenen. Dette er en syssel jeg synes har hatt en tendes til å bli tatt alt for seriøst og høytidelig. Den strikkende meg opplever stadier av tilkortkommenhet, vrede, mani, iver, oppgitthet, frustrasjon, ekstrem stolthet.... Det meste! Strikking bringer fram hele følelsesregisteret og en bretter saktens følelsene sine ut på pinnene. Jeg synes du ikke bare har vært flink som har planlagt, startet opp og fullført et slikt strikkeprosjekt, du gir også strikkingens bakgater, høydedrag og dalbunner et ansikt :). Jeg digger eplestrikk!!

Tusen millioner takk for koselig kommentar på bloggen min forleden. Koselig å vite at noen har savnet et innlegg fra meg! Jeg har mistet bloggegløden. Det begynte med en irriterende teknisk leif som gjorde at bloggrollen forsvant helt nederst på siden under alle innleggene. Deretter har hverdagen innhentet meg og i arbeid med mennesker som har det vondt virket bloggen noe triviell og meningsløs. Etter noen måneder på jobb ser jeg at jeg trenger denne vitamininnsprøytningen som kreative blogger gir meg. Jeg har begynt å lese blogger igjen (har kost meg masse med epleinnlegg nå!) og ser at jeg savner den utelukkende gledespredningen og positiviteten som eksisterer her i blogglandia. Jeg er snart tilbake med et innlegg skal du se ;)!
Så lenge må du og strikkeputa ha fine marsdager!
Klem fra Astrid

Elisabeth, innerst i veien sa...

Fantastisk! Beste strikkeinnlegg jeg har lest på en blogg ever. Gratulerer med hva du fikk ut av to nøster og et par biljardkøer. ☺

grønn sa...

Imponerende innsats - både ang beskrivelse og strikking :-) Flott pute!
Hyggelig at du vil delta i blogglotteriet mitt.

Lidyll sa...

Ja, pass deg så strikke-dilla ikke tar deg..hihi...*blunkesmil*

Puta ble kjempe fin! Spørs nok om ikke jeg må sette i gang selv nå...*fikk lyst på*

Tusen takk for hyggelig kommentar inne hos meg!
Klem

PillePalle.... sa...

Jeg digger både stolen og putetrekket!
Bra jobb, spør du meg :)
Klem, PiPa

katrine sa...

wow - her er jeg borte fra blogglandia i knappe 3 uker og når jeg er tilbake skriver du i kategorien DIY OG strikkeblogg!! Jeg bøyer meg i støvet mens jeg ler så jeg griner.. Har virkelig savnet å lese innleggene dine :)

AtSvalbard sa...

Fantastisk :D Du har all grum til å være stolt! Jeg har selv nettopp klart å strikke en puff. STOORE pinner og en viss porsjon skepsis til om prosjektet var liv laga. Noe det faktisk var. Veldig stolt og lykkelig når puffen var ferdig:D

Manuela - "Mrs Hardy" sa...

Lite frekt!
Skikkelig hard-core :P
Så flink du har vært, nais pute!!
god helg like om hjørnet!

Monstermønster sa...

Puteprat, virkelig frekt! Hihi!

Friskt pust i blogglandia, har kost meg nedover i innleggene.

Randi sa...

Hei på deg!! Så stilig pute da! Jeg vet ikke bak frem på strikkepinner jeg! :-S Hehe!
Ta en tur innom hos meg i dag da! Klem.

giraffmamma sa...

:) Morsomt å komme tilbake på nett og lese dette. Har dette blitt en håndarbeidsDIY blogg? Kuuult! Du skriver DIY som er lett å forstå og kjenne seg igjen i ;) Dette blir spennende å følge videre! You go!

Tevanga sa...

Dundre, du har jo strikka pute jo! Fin pute! Jeg slåss med en barnesokk, og har i sinne og ergrelse lagt den litt unna, bare for å roe meg litt ned. Jeg strikka nemlig feil, og ettersom strikkehjelpen min (mamma) bor 60 mil unna, prøvde jeg å rekke opp. Ikke bra. Ikke bra i det HELE tatt! Med blod, svette og tårer fikk jeg knota det på rett kjøl igjen, men sokken will NEVER be the same. Så derav pausen. Syns forresten du beskriver den beste DIY'en jeg noengang har lest. Kanskje jeg kan teste den ut om noen år, når sokken er ferdig?

Tevanga