Pillow talk

Putesnakk. Det er det jeg skal by på i dag... Frekt. 


Her kommer The juicy stuff, putesnakket, så gjør deg klar: Jeg har strikket en pute. Strikket! En pute. Jeg. Og denne begivenheten blogges nå fort som bare fy. Jeg må få det ut av systemet før jeg sprekker av stolthet og rar glede. Dette blogges så og si samtidig som siste maske felles. (Maske og felling, det er vel hardcore strikkesnakk? Jeg strør det nå så lett og ledig om meg- og det i mang en samtale... Ah- endelig er jeg blant de innvidde!)


Jeg ble inspirert av LovePeacePionies som strikket en kjempefin pute for noen uker siden. Og siden jeg plutselig hadde gått til innkjøp av noen gigastrikkepinner i størrelse 12, var øyeblikket kommet: Det var på tide å strikke seg en pute!  Jeg tror kanskje det var et slikt defining moment jeg opplevde, slike øyeblikk som Dr Phil en gang i tiden snakket så mye om. Den godeste fjernsyns- psykolog-sjarletanen var veldig opptatt av de få, men viktige øyeblikkene i livet som er med på å definere og forme hvem man er og blir. Og jeg tror nå at jeg er blitt en strikkedame!


Jeg har siden nyttår strikket to skjerf, en lue og, nå, en pute. Da må det være lov å si at man kan strikke? At man er en strikker? Luen er riktignok ikke i nærheten av å være ferdig, og det er strengt tatt ikke det siste skjerfet heller, men de er påbegynt- og jeg synes at det i grunnen sier mest. Jeg har altså hatt lyst til å strikke. Og jeg har tatt den lysten til etterretning, og faktisk begynt på strikkeprosjektene mine. Allerede her er det vanskelig å kjenne igjen seg selv. Post-strikking-Eple er således et nytt bekjentskap. Ikke egentlig så veldig frekk og fresk, men likefullt en kjekk dame å henge ut med foran tv-skjermen. Og se hva man ender opp med i hennes selskap:

Eple pillowtalker, up close and personal. 

Jeg synes altså at jeg har skapt et vidunder. Men siden jeg ikke har fulgt en oppskrift og siden jeg med ett ble gniten på garnbutikken, og følgelig bare kjøpte to garn, så er det blitt et forholdsvis lite vidunder jeg har skapt. Så da jeg skulle ta bilder av putemirakelet hjemme så forvant den på et vis, i den ufint store sofaen vår. Det endte derfor med at jeg tok med puten ned en etasje, til Eplesøsteren, for å ta bildet av puten min i en av hennes stoler. Den beslutningen representerer på merkelig vis både et topp- og et bunn-nivå for meg som blogger. Det er jo på den ene siden positivt at jeg tør å stå frem som blogger ovenfor min nærmeste familie, men det er jo også litt trist at jeg bruker en lørdag på å omorganisere møbler hos andre for å ta bilde av en pute.. 


Uansett, her er bildet- og de dårlige lysforholdene faller altså ene og alene under Eplesøsters ansvarsområde: 




Fiine puten. Og, okai da, fine stolen. Og en innrømmelse: Belysningen ble dempet av
undertegnede av strategiske grunner; jeg prøver å skjule den usannsynlig fine tapeten
Eplesøs har. Vil at alle bare skal like min, min, min tapet!! (Dr Phil tilkalles nå...)



Jeg regner med at det vil komme en storm av spørsmål om fremgangsmåten min nå... For hvordan skaper man egentlig et slikt mirakel? Her kommer derfor nå en kjapp DIY:


* Man kjøper de største pinnene man finner. Det gir en herlig illusjon om at arbeidet vil gå fort unna.


* Man kjøper så et fint garn. Bare se på fargen, ikke på hvilke pinnestørrelse som passer til.


* Få kvaler og svettedråper i panne når du ser prisen. Legg tilbake to nøster, selv om du vet at du da vil ha for lite garn.


* Smug-les oppskrift i butikk, og memorér antall masker som bør legges opp hvis du skal strikke en sofapute (i mitt tilfelle 55 m)


* Legg opp 45 masker, mens du føler deg overlegen. Selvsagt vet du mer om dette enn garnprodusenter og oppskriftsutviklere.


* Bli litt nervøs etterhvert som arbeidet skrider frem. Løs det hele ved å strekke i arbeidet. Kanskje det nå vil bli passelig stort?  Aldri, aldri rekk opp noe du har laget!


* Sørg for at du er alene i 3-seteren når du strikker. Du sitter i praksis med to spisse billjardkøer i hendene, to potensielle drapsvåpen.


* Nyt følelsen av å sitte med våpen i hendene etterhvert som mismotet og agressjonen overmanner deg. Faens strikk!!


* Belønning! Plutselig eier du en pute som gjør deg så glad og stolt at du blir livredd for at barn, mann, hund eller katt skal ødelegge den..


* Legg puten innerst i skapet, for å skåne og verne den. Ta den frem i mørke stunder og kooos deg med den!


Nå hadde jeg tenkt å hvile på mine laurbær, men heldigvis så slipper jeg det- for jeg kan nå hvile mitt oppblåste hode på selvstrikket pute! God lørdag :)