Kalender is the good shit!

Jeg er veldig begeistret for kalenderskikken. Kanskje ikke akkurat på kvelden 30. november, men ellers blir jeg glad bare av tanken på kalendere. Jeg snakker om adventskalender nå, selvsagt, bare for å være helt presis. 


Vi har ikke begynt å julepimpe vesleheimen ennå, men jeg synes at hele stuggu umiddelbart får et slør av jul over seg idet kalenderen henges opp. Jeg merker at den handlingen setter meg i en øyeblikkelig julete sinnstemning, en stemning jeg føler at også omgivelsene mine verdsetter at jeg tuller meg selv inn i. I hvertfall når det bare resulterer i et litt fåret smil fra min side, og ikke noe mer konkret og panisk handlingsrettet. 


Jeg er utilslørt stolt over å ha brodert kalendere til begge mine små. Derfor må jeg selvsagt også i år vise frem praktverkene. (Kalenderene altså. Mine barn er selvsagt også praktverk, men i disse tider er det faktisk de broderte skattene mine jeg har mest vansker med å trekke mitt blikk bort fra..)

En ujulete bokhylle blir med et enkelt (?) grep tilstrekkelig julepimpet.

Naiis, om jeg får si det selv! 

Denne kalenderen lagde jeg til Eplekart, og han fikk den da han var 3 år. I noen år delte ungene kalenderen, og det kunne de selvsagt ha fortsatt med. Men plutselig en dag ble jeg veldig inspirert og bestemte meg for å brodere en til Epleblomst også. Dette øyeblikket preget av guddommelig overmot og naiv skapertrang kom til å prege årene som fulgte... 


Herlighet for en tvangsstyrt jobb det var (for meg) å lage noe slikt. Men nå er jeg veldig fornøyd:

Disney og jul. Sukk. De hører sammen, synes jeg.
(inntil et visst punkt riktignok)

Så koselig. Her synges julen inn så lystig, så lystig...
(Ser du hvor mange, små sting som må til for å lage dette? Jævlig mange! For å si det rett ut.

Vi har bevisst valgt å legge oss på et meget edruelig nivå når det gjelder kalendergavenes innhold og verdi. Jeg er ikke glad i overdrevne gavedryss eller massivt forbruk av plastic fantastic, så årets kalender består av bittesmå overraskelser og planlagte aktiviteter som kan korte ventetiden fremover. 

Er det ufint å nevne i denne sammenhengen at jeg får julekalender selv- og at mine gaver til nå har gruset ungene sine? He-he