fredag 20. januar 2012

Catch and release

Da jeg var liten var jeg fullstendig betatt av natur-og dyreprogrammer. David Attenborough var den s-t-o-r-e helten. Tenk alt den mannen fikk se og oppleve! Jeg var veldig takknemlig for å få være med på ferden, selv om reisen dessverre bare foregikk i hodet mitt og med tv-skjerm som transportmiddel.


I en lang periode har jeg dessverre sett en sørgelig utvikling når det gjelder naturprogram. Det er plutselig en drøss med macho kjekkaser som herjer rundt i skog og kratt med fototeam hanglende etter. Ved første mulighet og med største iver kaster de seg over ethvert intetanende dyr de snubler over. Fortrinnsvis et dyr proppfullt av dødelig nervegift og en generøs holdning til biting, angrep og genrell lemlesting. Action, det må visst til nå. Krokodiller skal klemmes, slangers kysses og bjørner beføles (forøvrig en dragning som ikke nødvendigvis belønnes med det heldigste utfall..). 


Dette er programmer som ikke klarer å formidle det magiske og det spektakulære ved vår klode. Den respekten og den undrende og forbløffede holdningen ovenfor natur og dyreriket som jeg satt igjen med, etter en tur med Sir Attenborough, er fullstendig fræværende. Vel, rett skal være rett- det må innrømmes at jeg blir forbløffet. Idét nok en suicidal hulemann velger å stikke albuen sin inn i et flodhestgap, inntar jeg såvisst en undrende holdning, men det er ikke av det positive slaget. Det er dyster hoderysting fra min side, etterfulgt av usammenhengende og ufullendte tanker som, "Men hva faen...hva planlegger mannen..?!


Jeg har altså med bombastisk besluttsomhet slått fast at disse programmene ikke har noe å tilby meg! Men med tiden har jeg innsett at jeg kanskje har vært for raskt ute med den slutningen? Jeg har nemlig hørt rykter om et meget populært program kalt Deadliest Catch (-for en tittel!). Jeg har dessverre ikke hatt gleden av å se dette selv, men i mitt hodet er det opplagt at dette handler om fisking, høye bølger, dramatikk og monstre fra dypet. Hva ellers? Dette har så ført til litt tankeaktivitet omkring fisking og fiskeprogram. I slike ser man ofte at sportfiskeren driver med såkalt catch and release. En meget logisk oppbygget aktivitet, hvor man fanger fisk med det formål for øye å slippe selvsamme fisk ut igjen i sitt naurlige habitat øyeblikkelig.  Ja, ja- kanskje blir den veid og tatt et bilde av også. -Aha!! Det er her jeg skjønner at jeg har noe å lære. Evig eies kun det tapte, spesielt hvis dette tapte er foreviget på film. En ny dimensjon har åpenbart seg, og endret min innstilling til bruktskatter og lopper. Jeg trenger ikke kjøpe skatten, jeg kan simpelthen bare fotografere kuppet. Catch and release! Enkelt og briliant.


Derfor har jeg i siste halvdel av 2011 avstått- stort sett- fra å kjøpe mine små gledesfunn. Jeg har bare knipset dem raskt med mobilen, og sett meg fornøyd med det. Og den taktikken har faktisk gitt avkastning i hjemmet på en positiv måte. For tiden er det utrolig nok mer som går ut av skuffer og skap, enn det som kommer inn. Hallelujah!!


I kveld har jeg dristet meg til å se gjennom noen av Catch and release- bildene mine. En oppgave jeg har fryktet. For tenk om jeg har avstått fra å anskaffe meg den herligste, herligste skatt!?


Dette går greit. Jeg kan faktisk klare meg fint uten denne boksen..

Fader, dette var værre. Den lampen burde jeg egentlig eie, føler jeg nå!
 Og formene var også fine.. Hm? Tvil er herved sådd om min nye tilnærming.

Dette funnet husker jeg godt. Ble først så utrolig glad da jeg fant Daisy-servise på Fretex,
men det var likevel noe som skurret... Men hva? Tok noen sekunder før jeg forstod at all orange-
fargen var borte!? Og likevel skulle Frekke-Fretex ha 190 kr per kuvert.. Knips og gudd bay!


En koffert full av...greier. Og sikkert mye brukendes, men knips- og sayonara!

Men dette var kanskje litt fint...? Eller er det bergenseren i meg som liker?

Gikk jeg virkelig fra dette? Jeg liker jo Figgjo!

..og dette? Jeg liker jo Stavanger Flint!


Fin,  men lettere å slippe ut igjen enn en del annen fangst.

Og denne skal også få fortsette å svømme...

HELVETE!! Hva i all verden er det jeg har drevet med?
Deadliest Catch, my ass (for å være veldig internasjonal)
Fineste, fineste lampen- og den er ikke min!?  Hva skjedde her? 

Føler med ett at jeg har oppført meg like absurd og idiotisk som de dustete programlederne jeg har kritisert. Sir Attenborough hadde sikkert intuitivt forstått hvilken dyrebar skatt sistnevnte lampe var, og behandlet den med varsom respekt- vel hjemme i eget hjem! 

Jeg må finslipe den nye taktikken min, skjønner jeg. Men jeg tror jeg holder fast på hovedessensen likevel... en stund til! 

En beslutning som kanskje kan være til glede for andre skattejegere der ute?





16 kommentarer:

KKvinneblogger sa...

Morsomt!
Er enig med deg i valgene dine også. Mye fint sevise, men det blir jo en gang nok av det. Dessverre.
Men den lampa var jo en skatt!

Skjerstad sa...

Nei men eple - Hva i hel...e er det du driver med ! ? Nå må du ta deg litt i nakkeskinnet her ;) Tenk å gå fra den lampa ! ! Og det oransje stoffet i den kofferten.. Daysi uten oransje til 190 kr ? Nææ det var dyrt ...
He he man kan jo ikke kjøpe alt som kommer i sin vei ;)

( Du så artig kommentar din sønn hadde på mitt innlegg :)

God helg !
Klemmer fra Janne som like David Attenborough også :)

Whitebite sa...

Holy moly.
hvordan du klarte å gå forbi Stavanger flint, det klarer jeg ikke å begripe! (hva er Stavanger flint forresten?)

Gode tanker, harde bud.
Sikker på at dette er så smart?

Berre Kristin sa...

Hihi;)
Eg hadde ikkje tatt bilete ein gong eg, forstår ikkje heilt fascinasjonen, sorry:P
Heiv ein stygg gamal vegglampe som liknar den store du har bilete av sist, så eg har nok synda litt... Sorry, om eg finn meir på loftet, skal eg i alle fall levera til fretex:)

erleichda sa...

jeg er en sånn skattejeger som for det meste ser på ; )
tenker mye for jeg kjøper noe. også er jeg (ennå) ikke så kjent med de typiske norske skattene - skal lære mye fra bildene dine i alle fall...
når det gjelder naturprogrammer er jeg helt enig med deg! for meg det beste natur program er " DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU" !!!

ha en herlig skattefritt helg : )

Høytrykk sa...

Haha, den teknikken vet jeg ikke om jeg skal prøve meg på. For hvordan skal jeg da klare å glemme det jeg angrer på at jeg ikke kjøpte? Noe du forøvrig illustrerer med det siste bildet. Min teknikk er "ute av øye, ute av sinn". Funker av og til.

God helg til deg!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ha ha ha, det er jo bare å pine seg sjøl å ta bilder av fangsten du ikke fanger.

Astrid sa...

Må bare få si at det er sjelden jeg får slike "le slik at hodet kastes bakover for å frigjøre alle luftveier"-bevegelser av å lese blogger, men det får jeg ofte her hos deg! Herlig!! Digger hvordan du bruker evig lang tid for å komme til poenget, haha.
Den lampa var fantastisk. Nå skal det sies at jeg har en nokså lik, arv fra nydelige farmor. Jeg hadde garantert kommet hjem med den du der gikk forbi - og hvor mange trearmede stålamper er det egentlig plass til i en liten stue!? Jeg burde seriøst få en dose av catch and release-mentaliteten din! Lykke til videre ;)

Mie fra Mies Mirakler sa...

Jeg rister stadig på hodet av prisene inne på den Fretexen der...var innom der senest i dag mellom legevaktbesøk 1 og 2 og riktignok fant jeg et fint lite fat til 30 kr, og sønnen min 3 rosa panter blader til 10 kr men endel av de andre tingene vi så på var rett og slett SYKE priser på. det at de vil ta 190 kr for ødelagte Daisykoppesett sier jo sitt...er det mulig! men jeg liker din nye metode, har tenkt litt på det selv i grunnen, at jeg burde knipse endel av de funnene jeg gjør som min slunkne lommebok ikke kan strekke til. men blir liksom litt trist av å tenke på det, hehe. *♥*

Shy sa...

Ha, ha,ha! Artig innlegg. Eg har ikkje plass til meir, så eg går glatt forbi det meste. Men etter opprydding på hytta tok eg med heim eit gammalt koppesett. Det har sidan stått i skapet, eg anar ikkje kva eg skal med det...

hege sa...

Whaaaaaaaaaat!!!!! Hva i all verden var det du tenkte på da du gikk fra den nederste lampen?????? (Ikke for å gni det ekstra godt inn, altså, men jeg datt nesten av stolen her. Det er nettopp en slik lampe jeg har drømt om å eie helt siden første gang jeg la øynene på en nesten maken hjemme hos mine besteforeldre i Trøndelag for leeeeenge siden. Dessverre bor den hjemme hos en av tantene mine nå - men jeg har ikke gitt opp håpet enda.)

For øvrig beundrer jeg denne nye catch and release-metoden din og tror absolutt at dette er en tilnærmingsmetode som jeg burde adoptere her i mitt nylig så de-cluttered hjem. (Utrolig hva man sparer på...) Har fremdeles ikke ryddet klesskapet men holder på med den nærmest uoverkommelige oppgaven å sortere garn og stoffbiter. Hoardertendenser? Jeg?? Vel...

Derfor: catch and release innføres herved hos denne fruen også - så får vi ser hvordan det går. (Det bør legges til her at man har vært ganske så flink til å stille spørsmålet "trenger du egentlig dette her?" i forkant av impulsinnkjøp i det siste uten å nødvendigvis besvare dette med et rungende "Ja!", så man er da på rett vei, i det minste.)

Ha en fortsatt deilig helg;-))

Lise B sa...

Jeg er lidenskapelig motstander av Catch and release, i alle fall når det gjelder i naturen. Jeg synes det er helt forferdelig. Fisker du, får du fint spise fisken også. Eller så får du la være. Men som tilnærming til skattejakt, er det jo genialt, hvis man da vet når man skal legge fisken på panna, og når man skal la være. Du den lampa du, hvordan kunne du!!!! Ellers gir jeg meg selv forbud mot å kjøpe noe som helst av porselen og steingods som ikke er i absolutt topp stand. Ingen krakeleringer, ingen bortvaska farger, så her slippes mesteparten ut igjen, faktisk

EllenSand sa...

Du er gal som løslot de to øverste og lampa. Sinnsyk!!! Ehh, det var kanskje å strø salt i såret?
Men den lampa da. Sånn lampe ønsker jeg meg.
Ellen :)

Fragmenter sa...

Nei og nei og nei, hva tenkte du på?? Den metoden har definitivt sine svakheter når sånne glipper kan skje! Ellers er jeg veldig interessert i å se bilde av de skjermene du har fiksa.. Har du sydd nye?

Anna sa...

Eple!
David Attenborough!
Helt!
Eg såg så mykje på han då eg var liten at eg kan nesten takka han for at eg kan engelsk.
Må inrømma at det største David Attenborough øyeblikket mitt var då han pirka inn i ei maurtua for å få tak i ein av desse maurane som hang opp ned inne i maurtua og bare var fulle med noko søtt kliss, lirka dei ut og sprakk mauren inn i munnen.
"hmm, yes it tasted a bit sweet"
Var nok der albuen inn i flodhest gapet begynte...Skulle vara tøffare enn David...nei takka meg til!

Eg trur eg må ta fang og kast teknikken på teikneutstyr.
Bra ide bra plan:)
Fine tankar til deg!

Skrekk o Gru sa...

Oi, DEN lampa...jeg finner ikke ord? Jo ett: terapi?