onsdag 29. desember 2010

Nå koser vi oss...

Romjul er en fin ting! Pysjamas, god mat, godt lesestoff, og kanskje litt andre puslerier, mens det knitrer så lystig fra peisen.. Mmmm. Idyll!


Men (har lagt merke til at det som ofteste er et men..) - idyllen kommer ikke av seg selv.  Første del av romjulsprogrammet er grei, pysjamasen. Den er på idet dagen starter... hvilken den gjør sånn litt ut på formiddagen. Men for at jeg skal kunne kjøre full kosepakke videre (dvs. beholde pysjen på hele dagen)  må temperaturen opp- og det litt faderlig fort. Det er nemlig villt kaldt i heimen hver eneste morgen.


Sånn kjennes det ut på hud og fingre...

..og så trist og grinete blir jeg når jeg fryser.


Det er dessverre ikke bare-bare å få igang peisen, kan jeg fortelle. I hvertfall ikke for undertegnede. Jeg antar at jeg bruker gjennomsnittelig 49 minutter på å få fyr på herligheten. Og, i løpet av denne perioden må jeg regne med, i hvertfall to, perioder hvor det oppstår drastiske temperaturfall. Disse kuldeopplevelsene inntreffer når jeg ser meg tvunget til å lufte ut all røyken som villig har veltet inn i stuen. Hvorfor oppfører røyken seg slik? Etter litt banning og blafring med vinduer pleier røyken etterhvert å ta veien ut, opp gjennom pipen- hvorfor ikke gjøre det med det samme? Må vi alltid gå gjennom denne rutinene? Jeg ser ikke at dette skjer når andre fyrer opp..?

Endelig!!

Når veden endelig er i fyr og flamme, er jeg det også! Opptenningsseansene mine ender alltid med at jeg er urimelig stolt over hva jeg har oppnådd. Samtidig som jeg ikke kan fri meg fra tanken på hvordan det er mulig at hele boliger brenner ned? Jeg vet jo at jul og nyttår dessverre er høysesong for slike tragedier, og jeg er påpasselig med å ta mine forhåndsregler, men likevel... tanken pleier å dukke opp. Etter en pakke fyrstikker, 22 opptenningsbrikketter, en hel avis, pluss litt til, samt 13 knusktørre opptenningspinner som kjærlig er plassert i korrekt indianerteltbål-formasjon (?) og tilslutt et lite stearinlys...men likevel ingen flamme med livslyst- da er det kanskje ikke så rart om man stiller seg litt spørrende til ildens potensielle fare?

Tilslutt blir det altså varmt og godt i eplehuset. Og da er det bare til å sette seg godt til rette i sofaen, finne frem en god bok eller bare lytte til vakker musikk. Eller man kan, som jeg, naivt finne frem et nytt broderi, selv om man tidligere har, høyt og hellig, forbannet den dagen broderiet ble oppfunnet. Alt slikt er nemlig glemt nå. Nye mønstre finnes frem med et optimistisk smil om munnen, og man setter i gang med iver og glede over å nok en gang få muligheten til å korsstinge seg til krampe. Det hele blir akkompagnert av glade stemmer fra de snille små som leker så fint med de nye lekene de fikk til jul...og hunden og katten som vekselsvis angriper hverandre, juletreet, trådene fra broderiet og mine føtter som stikker frem fra ullpleddet!

Men det aller beste med årets romjul, er at jeg fortsatt er veldig begeistret for juletreet. Jeg elsker juletre! Synes det er så fint!! Når det kommer på plass i stuen på Lille juleaften blir jeg som oftest stående å se og se på det. Til øyet blir stort og vått! Og jeg lurer alltid på hvorfor vi ikke bare konstant har et pyntet tre i hjemmet vårt? Hver dag. Hele året. Ubegripelig... Men så inntreffer det noe, helt plutselig: Jeg kan ikke bli kvitt treet fort nok. Jeg går fra dyrking til forakt på mindre enn 10 minutter. Hrmf- ikke et veldig sjarmerende trekk.. 


Men enn så lenge synes jeg at det bare er vakkert med skog i stuen.. og jeg skal nyte det så lenge jeg kan. (Om få strakser er det godt mulig at jeg står klar til å kvele det stakkars treet,  for så å ubarmhjertig dra det ned alle trappene og pælme det ut! Utakk er verdens lønn..)

Hvordan er det mulig å bli lei lys, glitter og stas?? Og godlukt? Og granbarnåler som drysser?
Og julepynt som faller av? Lys som svikter?  Og hund og katt i evig lek ved, i og omkring treet..?
 Det kommer tilbake nå...

Ønsker alle innbyggerer i Blogglandia en fortreffelig romjulstid!!

8 kommentarer:

Unknown sa...

Hallais!
Må sei eg stussa litt i begynnelsen av innlegget, men det utvikla seg definitivt i kjent retning ;o)

Kosa deg masse, masse!
Ein forsinka julehilsen herfra.
Elle har eg fått vore innom og hilsa mon tru?
E heilt ør for tida eg... ;o)

giraffmamma sa...

Det er noe med de barnålene tror jeg, straks de begynner å drysse (sånn ca etter femten min.) Ja da kommer plutselig minnet fram om små pinner som dukker opp overalt til laaaaaaaaaaaaaangt utpå nyåret.....Juletre er vakkert og fullstendig forkastelig for treet, hugget ned, dynget med pynt og så kastet ut. For to år siden havnet vårt juletre i sjøen, et litt uheldig vindkast tok det da mannen min kastet det ut fra verandaen, huff og huff, det var jo et drapsvåpen i fritt fall, en genial ide mannen hadde for å spare jobben med å dra det ut og ned trappene..... genial! Det ble ihvertfall en god historie, det lå og fløt utenfor jobben hans i mange måneder he he. I år får det vel dras ut tenker jeg.....

gult hus i svingen sa...

du skriver så morsomt, og jeg kjenner meg sååå godt igjen i det du skriver om opptenning:)
Når det gjelder juletre, har vi gått over til Edelgran, det rekker ikke å drysse ila de få dagene det står i stua:) Det lukter ikke mye, men er genialt:) Jeg begynte på med hekling da Namaste var her, og hekla på meg krampe i fingrene, heklekarrieren ble lagt på hylla:) Korssting må broderes i korte sekvenser:)

Klemmer til deg fra Trine med ønsker om et Godt Nytt varmt år til oss:)

Unknown sa...

Innom med ein nyttårshilsen eg :o)

Glede meg te å føga deg og dine påfunn i nya året og snuppa!

Ellen sa...

Heisann og Godt nytt år!
Deilig med romjulskos og juletre (oppfyringen er et herk i dette huset også...) men nå åker det snart ut hele stasen.Ut med jula, inn med det nye året!
Ser frem til å kose meg med bloggen din i 2011 også:)
Helsing frå Andregasellen:)

Skjerstad sa...

Hei :) Jeg har et lite forslag til opptenningshelvete : La døra stå litt på gløtt til det tar skikkelig fyr i veden , med full trekk på begge spjellene oppe og nede ( hvis du har ) .Så skal du se at opptenningen går bra ! Takk for at du vil følge meg :) Legger meg til som følger til deg også , og gleder meg til fortsettelsen :)

Klem fra Janne

Tevanga sa...

He he, man er jo ikke akkurat født fyrbøter heller da. Nå skal jeg på ingen måte skryte av vår råtne gamle ovn man alltid får fyr i på første forsøk. Absolutt ikke! Skal heller ikke røpe at vi vurderer å bytte den ut til en nyere vi sikkert bare kommer til å slite med. Nei, for vi er da fornuftige mennesker! Strøm er jo billig og bra, så vi satser nok på det :-)

Varm klem fra Tevanga

Gunn sa...

Hehe, det er noe prakk å få i gang ovnen, men du og du så koselig det blir da! Koser meg det gjør jeg også når jeg tar turen innom her, sånne morsomme innlegg du har! :D