Fargeklatt

Jeg fikk plutselig behov for å ha litt farger rundt meg. Stuen vår er blitt fin og grå, men kanskje litt for grå? Vi har ennå ikke kommet så langt som å få bilder opp på veggene igjen, etter at vi tapetserte og malte dem, og det merkes. Veggene er nå nakne, da det plutselig har blitt så vanskelig å lage huller/ merker i dem. Vi har jo nettopp brukt så mye tid og energi på å sparkle og pusse dem at det nærmest fremstår som naturstridig å smelle inn en spiker eller skru i en skrue nå. (Denne følelsen henger kanskje også sammen med at jeg allerede, ufrivillig, har en hel rull med perforert tapet liggende, men jeg skal ikke åpne "that can of worms" nå)


Men jeg har et bilde som jeg virkelig elsker, og som jeg er veldig utålmodig etter å få hengt opp. Det er et bilde som alltid gjør meg glad. Nå ligger det i et papphylster og vansmekter, men jeg tar det ut og frem ca 4 ganger om dagen- bare for å se og le. Jeg kjøpte bildet for en god del måneder siden, men har ennå ikke klart å kjøpe ramme til det. Men snart! For bare se hvor fantastisk bra det er:

Fotograf: Mike Stimpson (Balakov).  Bildet er kjøpt på DeviantArt.com

Jepp- jeg må le! Digger dette bildet. Det er litt på samme måten jeg har det når jeg strikker. Jeg er en smug-strikker. (Ikke her på bloggen, riktignok- her er jeg mer en hysterisk-rope-det-ut-fra-høyeste-fjelltopp-strikker!) Nå skal dette bildet på veggen- uansett hvor galt det føles å lage huller i tapeten. 


Men selv med dette kunstverket på plass vil stuen fortsatt være litt for grå... Jeg bestemte meg derfor her om dagen for å male veggen bak vedovnen. Jeg har til nå vært en sterk tilhenger av hvite murvegger, men siden jeg ikke lenger, selv med den beste velvilje, kunne innbille meg at denne veggen fortsatt fremstod som uskyldsren hvit, var det like godt å la det stå til. Murvegg før malingsinnfall:

Ca 28 minutter senere:

Fargevalget er sterkt påvirket av Star Wars fotografiet da jeg håpet på å finne en farge som lignet garn-nøstet til den tapre strikkeklonen. Jeg innrømmer at jeg hadde store forhåpninger til denne idéen, men jeg vet ikke... det stemmer liksom ikke heeelt:

Hadde tenkt å la det forbli ubemerket, men det lar seg visst
ikke gjøre: Jeg har laget blomstene selv. Av silkepapir. I know!!
(Jeg fant en lett beskrivelse på YouTube.)

Kanskje jeg er så konservativ at det er vanskelig for meg å oppgi min sterke murvegger-skal-være-hvite tro? Eller kanskje jeg ikke har funnet riktig farge ennå? Jeg er i hvert fall ikke helt overbevist om at dette ble riktig. Men det som uansett var kjekt med dette prosjektet, var at det gikk utrolig kjapt fra tanke til handling og til endelig resultat. Og resultatet gjør virkelig mye ut av seg. Akkurat slike prosjekter jeg liker! Jeg tenker at jeg skal ha det slik en stund nå, for å se om fargen vokser på meg etterhvert... Det er jo mulig? Og hvis ikke det skjer, så er det jo kjapt og greit å endre farge igjen. 

Nå gjenstår det bare å se om det går like greit å få kjøpt den rammen jeg trenger... Se, det er en helt annen sak! Kanskje det ender med at jeg tvinger et Eplebarn til å stå og holde bildet opp for mor...