Påsken 2013

Jeg er ikke en planlegger. Jeg er mer en håper. Eller en forventer. Ja, det er det jeg er. En forventer. Det vil si at jeg har mange forventninger. Men det skal jeg slutte med. For er det en ting påsken 2013 har lært meg, så er det at forventninger ikke blir innfridd. Uansett.

Men det verste er kanskje at jeg ikke er sikker på hva jeg egentlig forventet meg!?

Jeg forventet meg sikkert egg, sol og litt gul pynt.

Jeg håpte nok også på noen turer ut i det fri...



..krydret med spenning og håp om å finne påskeharens rede .



Forventninger om litt påskepynting og hobbyaktiviteter i heimen har nok også vært tilstede...
(Ansvarlig barn blåser ut av eggeskall, og klargjør til pyntings) 

Og dette fikk jeg! Og enda mer til; Jeg fikk sjokolade, jeg leste to knallgode bøker og jeg fikk sett 3 episoder med Poirot. Jeg mener, er ikke det omtrent optimal unyttelse av en påske? Hvorfor føler jeg meg likevel snytt? Har jeg fullstendig utopiske forventninger til livet?

Jeg burde jo være tilfreds! Jeg har jo spist egg...

..fylt med den nydeligste sjokolade!! Herlighet, hva er det mer jeg forventer?

Ok, så kom influensa på besøk. Men den ubudte gjesten var mest interessert i Eplekjekk (Ja, jeg er kjip nok til at det teller som en positiv ting..). Og ja, dette uanmeldte besøket medførte noen uvelkomne endringer i noen av planene våre. Men burde jeg ikke være voksen nok til å takle det? Burde jeg ikke brettet opp ermene og laget tidenes høytid for ungene?

Nei. Jeg valgte visst den andre veien. Jeg ble blant annet ufattelig oppgitt(les: pissesur) da jeg skulle blåse ut eggeskall til pyntings. Der skulle vi ha en hyggelig familiestund, men så holdt det på å klikke for meg når blåsingen min ikke ga noen effekt. Riktignok mistenker jeg at jeg blåste på meg en betydelig hjerneskade, men likevel..

Det endte med at jeg tømte eggene på denne måten:

Bare til å bruke fargesterk og munter maling, så blir resultatet likevel bra.? Nope! Veeldig hyggelig å leke med mor.



Jeg er tydeligvis en ufordragelig og bortskjemt person. Om ikke alt forløper som om jeg var i eventyrland, så gir jeg opp - og sturer.

 

 

Eples sanne ansikt, påsken 2013. Høytiden markerte hun  med en streng diett
bestående av rødvin, palmeolje og bitter selvmedlidenhet. (Kunstner: Rodolfo Loaizas)

Men akkurat i tide forstod jeg at jeg var på en selvdestruktiv sti, og at det var på tide å ta tak. På tide å omfavne familielykken, kreativiteten og optimismen. Og ikke tillate at litt dårlig form og et noget lavt energinivå nappet påskeidyllen rett ut av hendende. Nei, hold fast ved alt som er fint og godt.

Kort sagt: På tide å slå på stortrommen og pynte tidens påske-egg. Tatada!!

Se!! Se hva man kan få til med bare litt positiv tenkning. De vakreste frokostegg!

Jovisst tok det litt tid- og en viss sykdomsherjet mann ble kanhende noget utålmodig i sin lengsel etter å innta mat. Men som jeg med fast stemme sa: "Ta det med ro. Dette herremåltidet er det vel verdt å vente på. Snart er maten servert!"

Og bare 213 bilder senere kom den vakre maten på bordet, hvorpå den glade kokk kunne deklamerte høyt, tydelig og stolt: Vel bekommen!

Hm? Ikke lovende...

Æsj! Det var det jeg visste!!! Forventinger imøtekommes ikke!!!

Nå er det tilbake til å trøstedrikke palmeolje!! Drittpåske!