Vis & fortell

..eller Show and tell, som det så vakkert omtales i USA, er utgangspunktet for dette innlegget. For er det egentlig ikke det blogging i stor grad handler om? Man viser frem noe, og man forteller om det. En grei prosedyre i grunn, og spesielt populær i det amerikanske skolevesenet, som jeg har lite eller ingen kunnskap om, bortsett fra de små faktapillene jeg plukker opp fra film (som kanskje overhode ikke er fakta i det hele tatt...?)


Anyway; Jeg har sprayet litt, jeg har klippet litt, jeg har sydd litt og jeg har strikket litt. Dette kan selvsagt ikke forbli ubloggede aktiviteter. Spesielt fordi jeg neppe hadde gjort noen av disse tingene om det ikke var for Blogglandia. Jeg er blitt inspirert her, og jeg har holdt ut hovedsaklig kun for å få gleden av å vise resultatet frem her. En sirkel jeg frivillig er fanget i. Eller en virvelvind, kanskje? For jeg aner at jeg kan ha mistet retningsansen i enkelt tilfeller. For det er absolutt ting jeg aldri ville har gjort, og situasjoner jeg aldri ville ha befunnet meg i, om ikke det var for en noe blind tiltro til Blogglandias interne logikk og virkelighetsfremstilling.


Selvsagt er de fleste tingene noe jeg uansett ville gjort, men heldigvis er jeg blitt inspirert til bedre, eller lurere, måter å gjøre dem på gjennom bloggingen. Og mange av tingene har jeg gjort av den enkle grunn at jeg har hatt lyst til å gjøre dem. Og det har vært gøyt underveis. Men jeg har aldri, aldri, tidligere tatt bilder av nybakte skillingsboller før jeg har servert dem. Og det atpåtil med ulike bakgrunner. Hallo!! Boller er til for å glefses, ikke pimpes for fotoshoot. 

Rett i fellen.  Jeg tar bilder av maten min. Later som om jeg er kritisk når jeg
 viser bildet på bloggen. Prøver å oppretttholde en ironisk distanse her.. 

..men nei.. Uansett hvordan jeg vrir på dette, så har jeg
nå publisert bilder av baksten min.. Jeg er fanget!!

Som bakgrunn for den estetiske baksten skimtes et lite skap. Det skapet er nylig blitt delvis tapetsert (Dvs, jeg har overtalt en tapetbit til å klamre seg fast på bakveggen av skapet, ved hjelp av litt skolelim og mange klumper med Blu- Tack, også kalt lærertyggis...). Tapetseringen er resultatet av inspirasjon hentet fra Blogglandia, men opphengsmåten er 100% mine egen. Men jeg håper selvsagt med dette å kunne gi litt tilbake til bloggesfæren. (Hvis du foretrekker å henge opp tapet på min måte, og gjennomfører små eller store prosjekter ved hjelp av inntørket limstift og blu-Tack, så setter jeg pris på at du lovelinker tilbake til dette innlegget). Det er det som er så vakkert med blogging. Man tar og gir noe tilbake (her burde jeg linket til Jul i blåfjell, merker jeg, men jeg driter i grunn i alle som er utenfor Blogglandia akkurat nå...)

Rart bilde av Blu-Tack- tyvlånt av Wikipedia

Tapet. Jeg må prøve å holde fokuset her... jeg er nok inspirert av maange når det gjelder tapetsering, men jeg nevner gjerne Med et lekent sinn, KreativImpulsiv og Gasellene. Og dette er kvalitetsinspirasjon. Dette er slikt jeg har lyst å gjøre, og som jeg blir glad av. Bollebilder gir meg ikke så mye i det lange løp... (Dette blir feil.. Bollebilder. Men hva annet kan jeg kalle det?)


Andre ting som gir meg glede er spraying. Fy, det er gøy!! Det går fort, det er billig, det blir fint og det er lett. Og fargene!! Det er jo et hav av nyydelige farger. Faren er jo at man tilslutt synes at alt er sprayeverdig materiale; komfyren, hunden, katten, naboens bil og alle lysestaker i hele huset. I utgangspunktet hadde jeg et helt konkret prosjekt hvor jeg trengte å spraye bittelitt. Men da det var unnagjort, var jeg unektelig sulten på mer. Og jeg ga etter... Hei, jeg heter Eple, og jeg er sprayavhengig! Det sprayes i tide og utide på egnede og uegnde overflater, og jeg er redd det ingen ende vil ta..

Jeg vil ikke slutte. Snart begynner jeg å tagge- og det vil stå
skrevet "Eple" med STORE bokstaver på...Hm?
på rådhuset, kanskje.. Noen bør ta boksene fra meg!!

Jeg begynte så fint og forsiktig, og laget meg (les: kjøpte på Fretex for kr.12,-) et fint lite hus til nøkkelene mine. Denne er nok delvis inspirert av Lille W som lagde seg et fint fuglehus en gang.

Fra kjedelig usprayet...

..til vakker sprayet dronning! Nøklene mine skal forresten bo
på en fin knagg som skal henge under huset. Men det har jeg ikke
klart å gjøre ferdig, for det virker ikke så gøy. Holder meg til spraying
 og visualisering av ferdig prosjekt..

Når jeg ikke sprayer så prøver jeg å strikke litt. For det føles som en fin ting å gjøre. Det er det ikke. I hvertfall ikke i mer enn 15 minutter av gangen. Men garnet hadde masse farger- og da ble litt for fristende for meg; jeg måtte kjøpe det. Så nå sitter jeg vel for det meste å faker strikking. Sitter foran tv, med ullpledd på, og klirrer litt med pinnene når jeg synes at det sømmer seg å lage en slik lyd. Rar oppførsel i grunn. Kan den tilskrives Blogglandia også?

Dette kan bli fint... Kanskje hvis det sprayes, sa hun håpefullt.

Strikking forekom nok også i hine hårde tider, før Blogglandias inntog i tilværelsen, men jeg tok ikke bilder underveis av arbeidet da. Og det er i grunnen veldig dumt, da jeg sjeldent pleier å bli ferdig med noe som helst strikkerelatert. Hadde jeg tatt bilder, så hadde jeg i det minste hatt noe å vise til fra de tidligere prosjektene mine... For det er altså mye nyttig som kommer i kjølvannet av blogging. Nå vet jeg for eksempel hvor det beste stedet i huset til å ta bilder av gamle dynetrekk er. Det er ikke kunnskap man skal kjimse av!! Tidligere hadde jeg ingen idé, men nå går jeg bare selvsikkert bort til kjøkkenskuffene, åpner de to øverste, putter et dynetrekkhjørne i hver og lukker dem. Deretter sprer jeg trekket ledig og elegant ned over skufferekkene til det dekker dem, og litt av gulvet. Tar så kamera og legger meg trenet ned på gulvet, halvveis under kjøkkenbordet, og ta da!!- jeg er klar for bildeknipsing. Det går nå som en lek!!

Meget proft opplegg. Fantastisk dynetrekk. Det er forøvrig en
 ny, men fabelaktig,  følelse å bli så glad over å finne et gammelt
dynetrekk på Fretex!! Blogging kan altså utvide følelsesregisteret
også,  det er ikke værst!

En annen ukjent følelse dukker opp idet katten setter seg på
dynetrekket når jeg tar bilder, og jeg ikke er i stand til å "sjushe"
han vekk fordi jeg sitter fast under kjøkkenstolen...

Jeg har også mange andre greier på gang, noe som involverer noen fantastiske lampeskjermer:

Denne er en av flere fiiine skjermer som jeg har store
planer for. Jeg er god på planer...

Jeg har også ville planer om å sy hyppig og vakkert, bare jeg får meg en symaskin. Da skal slekt og venner oppleve en ny æra- og verden vil aldri bli den samme. Foreløbig er det dette jeg har klart å sy til nå:

Ser kanskje ikke ut som store greiene, men jeg aner at dette
er starten på en formidabel sy-karriere..

Håper, mer enn jeg tror, på den karrieren.. Men gøy var det!

Hjertelenkegirlanderen er ikke bare inspirert av, men direkte kopiert av, bloggen Made By Rae. Anbefales. Der kan man blant annet se hvor fin girlanderen kan bli!! Siden det er på dette nivået jeg nå befinner meg, rent søm-messig, så vil det nok gå en liten stund før samtlige familiemedlemmer er kledd i bunad sydd av Eple. Men hvis noen grei´inger her i Blogglandia kunne legge ut en lett og enkel DIY på bunad så skulle jeg vel klare å kle oss opp rimelig greit? Fortsatt noen måneder til nasjonaldagen..


Det var dagens vis&fortell fra meg. Hovedtanken bak denne seansen var selvsagt å få blogget mest mulig av de påbegynte og påtenkte prosjektene mine, men også å få slengt ut et stort og takknemlig heisann til alle som inspirerer meg for tiden!


Ha en fin fin fredag!!