Femtendedag jul

Nå er det endelig Femtendedag jul, og all pynten kan fjernes fra hvert eneste rom i Eplehjemmet. Som alle vet er det nettopp Femtendedag jul som er den historisk korrekte dagen for å fjerne alle spor etter dorullnisser, glitter, julekuler og furunåler. Tradisjonen tilsier at man skal begynne i det små med forsiktig å røske med seg den pynten man plutselig finner veldig irriterende og malplassert. Denne pynten skal legges på et midlertidig, tilsynelatende smart, sted fordi man på dette punktet skal ha store ambisjoner om å pakke all pynt systematisk og forsiktig sammen på et senere tidspunkt. Denne prosedyren skal selvsagt overgå tidligere års lemping i pappkasse, da man har lært av sine feil og nå snedig planlegger å unngå samme kaos og irritasjon som oppstod ved oppstart av denne julen.


Denne sporadiske, men velregisserte, fjerningen av juledekor kan begynne når som helst etter klokken 00:00 på Julaften, men man må aldri fullføre noe før tidligst Trettendedag jul. Akkurat dette aspektet ved tradisjonen kan ha ført til den populære myten om at det er Trettendedag jul som er den store dagen for fjerning av julen i hus og hytte. Jeg må le litt av slik uvitenhet- det er så mye rart man kan misforstå når man mangler basiskunnskaper om tradisjoner og ritualer i egen kultur... Jeg håper jeg ikke sårer noen her, men rett skal være rett og noe annet ville bare ført til pinlige situasjoner over det ganske land! Det er altså Femtendedag jul som er korrekt- og som alltid er jeg helt i rute.


Tradisjonen tro skal man i dag begynne å lete etter det lure stedet hvor man i utgangspunktet begynte å gjemme bort pynt, samtidig som man river med seg siste rest av jul fra bortgjemte kroker. Det er i fullt samsvar med tidligere tiders skikk å bruke en god del timer på å funderer på hvor glitterstasen faktisk ble forlagt. Dette tidsrommet er en god anledning til å så smått begynne å rasjonalisere tanken på hvor bra det egentlig alltid har fungert å bruke en gedigen pappeske til hele sulamitten. Visdommen i gamle ordtak skal man heller ikke glemme, og siden lediggang er roten til alt ondt er det ikke i samsvar med god Femtendedag jul etikette å sitte uvirksom mens dette tankearbeidet pågår. Det er derfor helt på sin plass å ta en skikkelig opprydding i julesnopet mens man funderer over hvor pynten ble av. Er man skikkelig glad i kulturarven sin så gir man alt man har på dette punktet, og rydder således gjerne litt i alkoholbeholdningen også! Det ser jo så utrivelig ut med små klunker igjen i akevittflasken. En godt utført innsats vil i de beste tilfeller føre til en energisk optimisme, og deretter en lengsel etter "Den store pappesken": Denne esken som først ble oppfattet som ubrukelig vil nå med ett fremstå som en uerstattelig kulturskatt. Denne transformasjonen fra ordinær bruksgjenstand til høytidlig nytte- og verdiobjekt ble opprinnelig omtalt som det "lille julemirakelet".


Det lille mirakelet har nå inntruffet i Epleheimen og en lystig leteaksjon etter passende stor pappeske er i gang. Diverse pynt ligger i stor salig røre på spisebordet, og alle i huset deltar hjertelig. Til og med hunden har gjort sitt for å fjerne pynt i dag. Røde julekuler har ved tidligere anledning blitt finurlig samlet i skål (helt etter oppskriften- dette var i fasen hvor jeg hadde store planer om å revolusjonere oppbevaring av jul, og bare trengte " å legge fra meg pynten her en liten stund, før jeg systematisk og effektivt pakker det vekk i alfabetisert rekkefølge".

Fiffig plassering av pynt mens man tålmodig venter på
Femtendedag jul!

Snille, smarte hunden fant skålen før meg- og hjalp til på sitt vis: den spiste (inhalerte) hele 3 kuler før den ble stoppet! Ja, femtendedag jul er som et lite Disney-eventyr der selv de små dyrene tar et tak!

"Jeg kan godt hjelpe til mer, jeg! Bare en til!  Kulene var nemlig ganske
gode, og overraskende nok så er jeg fortsatt i live så det var vel verdt det!"

Femtendedag jul er virkelig en tradisjon verdt å opprettholde! Hvilke andre dager fører vel med seg samarbeid som transcenderer biologiske skillelinjer? Mennesket og menneskets beste venn sammen - mot julen. Vakkert! Det har likevel tatt tid å koste julen ut, for denne gangen er det flere enn Eple som har gjort en innsats når det gjelder pyntingen til jul. Lille Epleblomst har etterlatt sin distinkte signatur på flere områder, og hun har blandt annet insistert på at også akvariefiskene måtte få ta del i, og oppleve, julens gode budskap: 

Fiskene har fått nærkontakt med nissen og blitt forsikret om
at de er elsket: "Aj lov ju!". Julens viktigst budskap!

Nå er alle spor etter jul likevel fjernet, bortsett fra den lille, nærmest ubetydelige, tilstedeværelsen av et 3 meter høyt tre i stuen. Men jeg sier meg fornøyd med dagens innsats, og regner med at hunden også klarer den brasen!! Et usselt tre skulle vel lett la seg fortære av en slektning av ulven?


God Femtendesdag jul - og lenge leve tradisjoner!