Narsissistiske Eple

Okei, det er kanskje litt drøyt å kalle meg selv narsissistisk, men selvopptatt, det kan jeg nok være til tider. Og etter at jeg begynte å blogge føles det som om det plutselig finnes mer ting som omhandler meg, siden jeg ubevisst har begynt å sette et likhetstegn mellom meg og epleting.. Jeg vet at det er absurd, men etter å ha kalt meg selv, og blitt kalt Eple, en stund, så føler jeg et symbolsk slektskap med denne frukten. Og når jeg nå stadig kommer over ting som er dekoret med epler, eller er utformet som epler eller omhandler epler, så blir jeg umiddelbart sjarmert og rørt. "Åh, tenk så hyggelig at denne designeren tenkte på oss to, Eple og eple, når dette produktet ble skapt!" 


Jeg lurer på om dette bare gjelder meg? Eller er det slik at dere plutselig nå ser gaseller, mimser, pafrikaer, giraffer, huldrer og namastehilsner overalt? For jeg synes virkelig at jeg blir overfalt av eple-effekter hvor enn jeg snur meg. I går fant jeg til og med en plakat som illustrere hvordan jeg ønsker at bloggen min skal fremstå:

Fin, hva? "Kom inn til Eple og sleng deg ned på benken i skyggen av de frukttunge grenene..
Og bare slapp helt av!  (Plakaten er laget av Bjørn Richter for Norges Miljøvern Forbund) 

Ellers så innebærer jo selv den minste lille tur på nærbutikken en nær utømmelig kilde til oppmerksomhet og (selv)ros. "Jeg" er jo utstilt overalt:

,,,det faktum at "jeg" også er til salg for en relativt billig penge har jeg
 ikke reflektert stort over..

Eple og edikk? Jepp, det er tidvis en helt korrekt fremstilling av min person!

Og det dukker stadig opp flere dingser jeg føler jeg burde være i besittelse av:

Var litt vanskelig å ikke kjøpe denne... Den hørte liksom til hos meg!
Men jeg sa tappert farvel, og forlot den i butikken ( etter å ha tatt bilder og
fremstått som en tulling, selvsagt)

Og ikke minst ble jeg begeistret da jeg oppdaget denne vesle eplerakkeren:

Et eple på svelen min!!  Kan det bli klarere? Kom igjen, dette betyr noe!!

Det merkelige er at selv om jeg tydeligvis kan se epleting hvor som helst, likevel ikke oppdaget det faktiske, ekte og naturskapte eplet som har hengt utenfor kjøkkenvinduet mitt i laaang tid. Jeg så det jo selvsagt da jeg hengte det ut til småfuglene før jul, men etter det har det vært borte fra synsfeltet mitt. Siden da har eplet forfalt, kraftig. En betydelig del av frukten har nemlig forblitt urørt av små nebb, men dessverre ikke av unevnelige mikrober. Riktignok har det vært kaldt denne vinteren, men vi snakker tross alt ikke om en ny istid, med kulde som er i stand til å overgå Moder Jords opprydningsprosess: forråtnelsen. (Som den godhjertede personen jeg, tross alt er, har jeg valgt å la være å både ta og vise bilder av "maten" jeg har tilbudt småfuglene i årets hardeste måned). Eple har altså kost seg over den økende oppmerksomheten hun innbiller seg at hun er blitt tildelt, mens huset hennes har vært dekorert med rotten frukt. Vakkert! 


Hobby-antropologen i meg begynte straks å analyserer et potensielt rituelt aspekt her; ved å henge opp et råtten eple, til skrekk og advarsel, kan Eple signalisere overfor andre bloggere om at her går grensen mellom privatlivets sfære og den offentlige sfæren.. Etter at denne tv-kommentatorlignende stemmen, bekymringsfullt nok, fór gjennom hjernen min, forstod jeg at det var på tide å ta et oppgjør med mine forvridde epletanker. "Alle ting med epler på, "lever" et selvstendig liv, og har ingenting med meg og mitt å gjøre. Ja, jeg kan like dem litt ekstra godt, men det er ikke noe relasjon utover det!", sier jeg nå til meg selv. 

Jeg føler at jeg etterhvert har fått et avbalansert og greit forhold til epleting igjen, men jeg tror at alle vil forstå hvorfor jeg fikk frysninger på ryggen da jeg mottok følgende gave her om dagen:

Kanskje ikke så lett å lese, men grusomt nok står det: "Moster Huldas
Äppelskalare. Originalet." En EPLESKRELLER!! *Grøss*

Dette tortur-redskapet fikk jeg av min far. Min egen far!!?

Og min sønn stoooorkoser seg med å ta dette fryktelige
redskapet i bruk! Nynner, gjør han og..

 -Jeg tror jeg må legge med nedpå litt...



Ha en fin søndag der ute, alle sammen :-)